(Bergensavisen): Tirsdag morgen skulle Per Gunnar Møinichen (52) fra sentrum til Bønes.
Bakgrunnen: Han jobber som kuldetekniker og reiser ofte ut for å møte kunder. Denne dagen startet arbeidsdagen der.
Han tok den raskeste ruten: E39 i retning sør. Etter et par minutter bak rattet så han noe som nesten fikk ham til å stoppe opp.
Arbeidere. Iført gule kjeledresser. I midtrabatten ved Krambua. I full gang med å klippe gresset.
Han tok naturligvis kontakt med avisen, fordi:
– Gressplenen var full av løvetann. Nå holder de på å ødelegge det, sier han.
Et trist syn, mener Møinichen. Kun noen få løvetann lå igjen da BA dro ut på befaring.
Foto: SIMEN VIKØRY
Handler om humlene
BA hadde dessverre ikke kapasitet til å rykke ut, men kunne gjerne møte ham litt senere på dagen.
Ved Krambua kunne vi konstatere: Her hadde det blitt klipt. Avslørt av en sterk lukt av nyklipt gress.
Her var det før en gul eng med løvetann, ifølge Møinichen. Nå er den borte.
Foto: SIMEN VIKØYR
Men hvorfor var dette et problem? Jo, forklarer Møinichen. Det handler om humlene.
– Løvetannen er noe av det første humlene jakter på om våren. Det er dette de har å spise om dagen, sier han.
Den siste tiden har det til tider vært svært kaldt i Bergen. I hvert fall til mai å være.
Her har gresset trolig blitt klippet.
Foto: SIMEN VIKØYR
BA har tidligere omtalt hvordan kulden skaper trøbbel for humlene. Ved Toppe Gartneri i Åsane har faktisk 420 stykker gått ut i streik. Hovedkravet er mer sol.
– Du kan se det for deg: Du har ligget og sovet i fire måneder. Du er rimelig sulten – til å begynne med. Så kjører du hjemme fra. Så er det minusgrader i tillegg. Du hadde blitt rimelig irritert, sier han.
Les også: Skit overalt – måtte stenge fotballbane
– Kunne utsatt det
Plenen ved Krambua hadde de siste ukene vokst seg til å bli en fin og gul eng, ifølge Møinichen. Der kunne humlene fått alt de trengte – og kanskje mer.
Et like stykke unna, på en tomt som kanskje er Fjøsanger Hovedgård sin, fant vi en løvetann-eng. Ifølge Møinichen så midtrabatten ved Krambua noenlunde slik ut.
Foto: SIMEN VIKØYR
Nå er han irritert over å se at nesten alt er borte. Mest fordi humler er livsviktige, både i forhold til matproduksjon og biologisk mangfold.
– Vi må ta vare på dem. Jeg skjønner ikke hvorfor de gjorde dette. Gresset var ikke særlig høyt. Ikke til hinder for trafikken. Det var ikke nødvendig å klippe det.
Han mener de kunne utsatt klippingen. Om ikke lenger enn to uker. Nå håper han de gjør det andre steder.
– Da har humlene flere blomster å ta av. Så kan de klippe etterpå.
Les også: Person fløyet til sykehuset etter gressklipperulykke
Får støtte av ekspert
Helene Müller Haugan er biolog ved Universitetet i Bergen og holder for tiden på å skrive doktorgrad om pollineringsøkologi.
Hun kan alt som er om humler. I hvert fall så godt som.
– Er det noe hold i denne kritikken?
– Ja, absolutt. Dette er det noe hold i, sier hun.
Først og fremst: Humler er en type bie. Villbie, for å være nøyaktig.
Også en annen gressplen i nærheten skal ha blitt utsatt for et gressklipper-angrep.
Foto: SIMEN VIKØYR
– Når våren kommer, drar dronningen ut og leter etter nye bol. Samtidig lager de matpakker til alle de nye larvene sine.
Les kommentaren: Det er lett å forstå hvorfor vestlendingene blir forbannet
Dette er krevende arbeid, og noe som krever ekstremt mye energi. Og akkurat nå er det ikke så mange andre blomster å velge mellom enn løvetann.
– Planten er derfor en viktig og tidlig ressurs for insektet mens de leter etter mat og et nytt sted å bo.
– Så du er enig i at arbeiderne gjerne kunne utsatt arbeidet?
– Ja, det synes jeg absolutt. Det ville vært min pragmatiske løsning. Så klart: Veisikkerhet er viktig. Men om det ikke er så mye overvekst at det blir et problem, ville jeg gjort det.
Svarer på kritikken
Arbeidet ble gjennomført av Statens vegvesen. Byggeleder Frode Tufteland svarer på kritikken.
– Vårt hovedansvar er trafikksikkerhet og fremkommelighet. Dette er en veistrekning som daglig trafikkeres av 40-50.000 kjøretøy. Våre rutiner må være gode, og standarden må være på plass, skriver han.
– Klipping av gress er en del av driftsoppgavene. Området det er snakk om her er definert som en gressplen. Da skal høyden på gresset være mellom fem og 12 centimeter. For å sikre det, klippes gresset cirka hver 14. dag. Det er ikke noe starttidspunkt for klippingen, entreprenøren forholder seg kun til høyden på gresset.
Innholdskarusell med 20 artikler.