En ny meningsmåling publisert av CNN viser at Donald Trump mister velgere, og sammenlignes med historiens minst populære presidenter i USA som George W. Bush og Jimmy Carter.

64 prosent av den amerikanske befolkningen synes ikke Donald Trump gjør en god jobb i målingen til CNN. I en tilsvarende meningsmåling gjort av NBC News, svarer 67 prosent det samme. 

– Problemet med det er jo at den letteste måten for en autoritær leder å komme opp på meningsmålingene igjen, er å starte en ny krig. Jeg er veldig bekymret for hvordan Trump skal redde ansikt etter fadesen i Iran, sier Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens institutt (FNI).

Det amerikanske mellomvalget 3. november nærmer seg raskt, og selv om Donald Trump trolig ønsker å avslutte krigen så fort som mulig, er utfallet av fredsforhandlinger mellom Iran og USA høyst usikkert.

POLITISK VOLD: Ingen president har vært forsøkt drept så mange ganger som Donald Trump. Video: Embla Hjort-Larsen / NTB / Storyblocks

– En nærliggende tanke er at Trump kommer til å gå løs på enten Cuba eller Grønland. Jeg er rett og slett litt nervøs for at han kan komme til å gjøre akkurat det, sier Neumann.

KAN FÅ SVI: Eksperter mener Trump må løse konflikten med Iran raskt, om han ikke skal få svi i mellomvalget. Foto: Ken Cedeno / Reuters / NTB

Trump må ha en seier

Flere eksperter Dagbladet har snakket med tror Donald Trump prøver å komme seg ut av krigen mot Iran, men at nettopp det er vanskelig for ham. 

– Han må gjøre det på en måte som gjør at han har en slags minimums mulighet til å portrettere det som en seier. Det sliter han med i øyeblikket, og spørsmålet er på hvilke måter han kan oppnå det, sier Eirik Løkke, rådgiver i Civita og USA ekspert.

– Men jo lenger dette pågår, jo verre stilt er han i mellomvalget, eller?

– Ja, uten tvil, og dette vet det iranske regimet. De har det mindre travelt, men de lider også av manglende oljeinntekter. Det biter på den iranske økonomien, men det iranske regimet har den fordelen at de ikke skal ha noe mellomvalg, sier Løkke til Dagbladet.

Da Donald Trump kom til makten for andre gang i januar 2025 hadde han sin høyeste oppslutning noensinne hvor noen meningsmålinger viste ham over 50 prosent. 

– Det var flere som pekte på at han da var på høyden av sin popularitet, og at han aldri kom til å komme høyere. Det er ikke noe nytt at presidenter er mest populær da de blir innsatt. Velgerne vil gi dem en sjanse, se bort fra tvilen og legge godviljen til. Siden innsettelsen har det bare gått nedover for Trump, sier Løkke.

Det kan være vanskelig å fastslå nøyaktig hva som forårsaket den raske nedgangen, men Trumps første dager tilbake i embetet var en virvelvind av ensidige handlinger. 

– Økonomisk analfabetisme av Trump

To mulige årsaker var hans svært upopulære benådninger av de fleste tiltalte som stormet Kongressen 6. januar, og de tilfeldige kuttene i Department of Government Efficiency (DOGE), ledet av den svært omdiskuterte Elon Musk. 

Så gikk han løs på skattepolitikken og tollsatsene. 

– Nedgangen i hans popularitet henger nøye sammen med økonomi. Da er tariffpolitikken, som er økonomisk analfabetisme som Trump har gjennomført, et av de mest sentrale punktene, sier Eirik Løkke. 

Han peker på at selv om Donald Trump har vinglet en god del i sin politikk, har instinktene rundt proteksjonisme preger hans politikk. 

– Med en gang han begynte å varsle høyere tollsatser, og ikke minst den såkalte «Liberation Day», ble oppslutningen raskt lavere. Da oppfattet flere av hans velgere at  det ville gjøre mange ting dyrere, sier Løkke. 

Det går ikke stort bedre med den russiske presidenten Vladimir Putin. Det russiske senteret for studier av offentlig opinion (VTsIOM), registrerte i forrige uke at president Vladimir Putins oppslutning hadde falt til 65,6 prosent.

Under et arrangement i Florida forteller Trump at Melania «hater» når han danser fordi det er lite president-aktig. Video: Reuters.

Det er det laveste nivået siden før krigens utbrudd, og en nedgang på 12,2 prosentpoeng siden årsskiftet, skriver Washington Post.

Sammenlignet med Putins tidligere målinger – der oppslutningen på det høyeste var oppe i 88 prosent – peker de fallende tallene likevel mot en økende krigstretthet i befolkningen.

– Motstandere av Putin blir drept

Å måle reell opinion i Russland er krevende. Politiske motstandere blir sendt i eksil, fengslet eller i enkelte tilfeller drept, samtidig som kritikk av krigen er forbudt.

– Man kan mistenke at misnøyen er enda større enn det som kommer fram i en slik meningsmåling. Å tro at folk som lever under så heavy represjon som russerne gjør nå svarer rett fra levra på en spørreundersøkelse, er i beste fall naivt, sier Iver B. Neumann, til Dagbladet. 

Selv om vi ikke kan feste lit til tallet som sådan, peker Neumann på at det er oppsiktsvekkende at han fortsatt er såpass populær. 

– Hadde det vært et valg i Russland i morgen, så hadde han uten tvil vunnet mot en hvilken som helst motkandidat. Det er ganske deprimerende, altså, sier han. 

I SKUDDLINJA: Russlands president Vladimir Putin merker nå økende misnøye på hjemmebane. Foto: Vyacheslav Prokofyev / Sputnik / Reuters / NTB

Slesk manøver fra Putin

Han tror ikke til Russland har kapasitet til å åpne noen nye frontavsnitt, men peker på en annen ting Putin gjør:

– Denne sleske manøveren ved å holde militære ting utenfor paradefeiringen av annen verdenskrig er jo genial, gitt det mønstret han har lagd. Putins historie om at ukrainske nazister står i en tradisjon fra andre verdenskrig, og at han nå stenger seiersparaden, det der tror jeg går som mjølk i katta hos hjemmepublikummet, sier Neumann. 

Militærparaden i Moskva 9. mai var i år kraftig nedskalert. For første gang på nesten to tiår ble det ikke vist fram militært materiell. I stedet for interkontinentale raketter, stridsvogner og rakettsystemer på Den røde plass viste Russland videoer av militært utstyr på storskjermer ved Kreml-murene, ifølge NTB. 

Hvert år på denne dagen blir det holdt en militærparade i den russiske hovedstaden til minne om Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland i 1945.

Krise på krise

Washington Post viser blant annet til at de økonomiske sanksjonene stadig biter dypere inn i russisk økonomi og rammer folks privatøkonomi. Samtidig forsøker myndighetene å begrense tilgangen til fritt internett.

Blokkering av internett, Whatsapp og Telegram har fått økonomiske konsekvenser, og stadig flere har uttrykt misnøye over situasjonen. 

– Det tror jeg har mer enn irritert folk fordi det rammer mange hardt økonomisk, sier EirikLøkke. 

TALKSHOW: Mens det går dårligere og dårligere med krigen mot Ukraina, snakker heller Vladimir Putin om pai. Bilder: Google Maps/NTB, Video: Znanie. Pervye/Telegram, Bård Sørø Olsen/Dagbladet TV

På toppen av dette kommer de enorme tapstallene av russiske soldater ved frontlinja i Ukraina. De har ligget stabilt høyt helt siden Vladimir Putin gikk til en fullskala angrepskrig mot Ukraina 24. februar 2022. 

1 315 000 drept eller skadd

KARIKERT: Skulpturer av Trump og Putin under en demonstrasjon i tyske Mûnchen i februar. Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB

Ifølge lekkede russiske dokumenter anslår Russland selv at landets samlede tap i krigen så langt er 1 315 000 soldater som enten er drept eller alvorlig såret.

Tidligere i krigen har de russiske myndighetene kunnet friste med enorme lønninger for å delta i krigen mot Ukraina. Nå tyder mye på at sanksjonene mot Russland virkelig merkes, og følgelig kan ikke myndighetene lengre lokke med de samme bonusene. 

– Kombinasjonen av dårligere økonomi, økende protester og de enorme tapstallene begynner å sette Putin under press. Vi må tilbake til andre verdenskrig for å finne tilsvarende tall. Det ville være rart hvis dette ikke siver inn hos den russiske befolkningen, sier Løkke. 

Både Donald Trump og Vladimir Putin opplever synkende støtte i sine hjemland for den politikken de fører. 

– Hvorfor mister de i økende grad støtte hos sitt hjemmepublikum?

– Det skyldes i stor grad økonomien, særlig i USA. Der tror jeg man kan isolere det til å utelukkende gjelde bare økonomien. Når amerikanerne får høyere drivstoffpriser og generelt sett dårligere økonomi, gir dette utslag på meningsmålingene, sier Løkke. 

USAs krig mot Iran har ført til rekordhøye bensinpriser, og flere meningsmålinger viser at amerikanerne i stadig større grad har liten tro på at Donald Trump har styr på økonomien. 

– Når bensinprisen går over fem dollar per gallon blir det bråk. Tidsskriftet The Economist sin oversikt over det enorme fallet Trump har hatt på troverdighet på økonomi, er enda viktigere enn den generelle politiske støtten. 

Donald Trump gikk til valg på at han ikke skulle involvere USA i store meningsløse og særdeles kostbare kriger rundt i verden. Så langt har han brukt like mye penger på krigen i Midtøsten som USA har gitt i støtte til krigen i Ukraina.    

– Han lovet at prisene skulle ned, og at USA skulle ikke engasjere seg i flere store kriger. Iran-krigen kunne kanskje amerikanerne tilgitt, men de økte prisene er mye verre. Den dalende oppslutningen til Trump kan i hovedsak ses i lys av en ny dyrtid for amerikanske forbrukere, sier Eirik Løkke til Dagbladet.

POLITISK VOLD: Ingen president har vært forsøkt drept så mange ganger som Donald Trump. Video: Embla Hjort-Larsen / NTB / Storyblocks