40.000 dansker har meldt inn overtids­krav – E24

Den betente striden om overtid for deltidsansatte er avgjort i Danmark. Nå venter en milliardregning.

Deltidsansatte i København, og resten av Danmark, skal nå få overtidsbetalt for første time. Foto: THOMAS TRAASDAHL / AFP / NTBVis mer

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

• Danske deltidsansatte har fått rett til overtidsbetaling fra første time, etter en voldgiftsdom som ikke kan ankes.
• Over 40.000 ansatte har allerede meldt krav, og kommuner må tilbakebetale millioner i overtidslønn.
• Dansk Industri fortviler og mener det er dypt urettferdig for danske selskaper som ikke har gjort annet enn å følge reglene.

Vis mer

Danske deltidsarbeidere strømmer til med overtidskrav.

36.905 kommunalt ansatte har henvendt seg til Forbundet af Offentligt Ansatte (FOA), Danmarks tredje største fagforbund.

I tillegg har 3950 regionalt ansatte tatt kontakt, samt 1046 medlemmer som har vært ansatt i privat sektor. Det opplyser forbundsleder Mona Striib til E24.

Dette betyr rentehevingen for deg

Hun tror neppe det stopper der.

– Vi forventer at mange flere medlemmer i den kommende tiden vil be om å få gjennomgått sakene sine for å sikre seg at de får etterbetalingen de har krav på, skriver hun i en e-post.

Raskere avklaring

Kravene dreier seg om overtidsbetaling for alt arbeid deltidsansatte har utført utover avtalt arbeidsmengde.

Dette er en sak som står på to helt forskjellige steder i Norge og i Danmark. Begge land har hittil hatt samme modell, med overtidsbetaling først når arbeidsmengden overstiger fulltid. To EU-dommer har imidlertid rokket ved dette.

I Norge mener arbeidsgiversiden at vi ikke trenger å rette oss etter EU-dommene. De mener det vil være uheldig for norsk arbeidsliv og at vi har et handlingsrom i EØS-regelverket som gjør at vi slipper. Dermed har det blitt reist søksmål, hvor to ansatte hittil har vunnet. Sakene er anket og ventes å bli tatt helt til Høyesterett.

I Danmark har man gått for en raskere avklaring. Partene har blitt enige om å løse saken gjennom voldgiftVoldgift består i at partene i tvisten frivillig overlater avgjørelsen til andre personer eller institusjoner enn de vanlige domstolene..

I februar konkluderte tre høyesterettsdommere med at det skal være overtidsbetaling fra første time. En slik dom kan ikke ankes. Dermed er saken avgjort.

Mona Striib

Forbundsleder i FOA.

– Det er enighet mellom arbeidsgivere og lønnsmottakere om at dommen betyr at deltidsansatte skal få etterbetaling, skriver Striib.

Ikke bare det – den såkalte handleplikten ligger også hos arbeidsgiverne.

– De skal altså ta opp sakene og tilbakebetale den enkelte ansatte.

Over fem millioner timer

Striib forteller at kravene varierer stort i omfang. Det handler om de ansattes lønn og hvor mye de har jobbet utover avtalt tid.

Det finnes ikke gode beregninger på hvor mye tilbakebetalingen vil koste, skriver forbundslederen.

– Men bare i 2024 utbetalte kommunene 4,9 millioner timer som merarbeid i stedet for overtidstimer. Og i regionene var det 800.000 timer. Alt dette skulle ifølge voldgiften være utbetalt som overtid.

Et konservativt estimat, basert på 250 danske kroner i timelønn, gir en overtidsregning på 700 millioner kroner. Og det er før man regner inn statlig ansatte og privat sektor.

Til sammenligning har Fafo kommet med et estimat på 50–65 millioner timer i mertid utført av norske deltidsansatte hvert år. Skulle dette ha blitt betalt som overtid, ville kostnaden vært rundt ti milliarder kroner.

Shippingaksje: – Kan bli ekstremt bra – Dypt urettferdig

I en oppdatering fra mars var Dansk Industri svært tydelig på at dommene setter danske selskaper i en vanskelig situasjon.

– Det er en voldsom endring som de to dommene innfører. De snur opp ned på regler vi har vært helt enige om at fungerte i Danmark, står det i teksten.

I Danmark er foreldelsesfristen fem år, mot tre i Norge. Danske selskaper kan derfor vente seg enda større tilbakebetalingskrav enn norske.

– Det føles dypt urettferdig når virksomheter bare har fulgt de reglene som har gjeldt i hele det danske arbeidsmarkedet. Men slik fungerer rettssystemet når vi har valgt å være en del av EU. Derfor er dette også enda et eksempel på hvorfor EU må redusere reguleringen av de nasjonale arbeidsmarkedene kraftig, skriver Dansk Industri.

– Dansk Industri har gjort alt vi kunne for å avverge nettopp denne situasjonen. Det har dessverre ikke hindret at vi nå står overfor en ekstraordinær utfordring. Vi vil gjøre alt vi overhodet kan for å hjelpe våre virksomheter gjennom denne situasjonen, skriver organisasjonen.