Overgrep i norsk travsport

Disse rå overgrepene mot jentene ødelegger også sporten.

NORGE BAK FASADEN: TV2 avslører utstrakt overgrep mot unge jenter i norsk travsport. I en økonomisk krisetid for sporten tvinger det fram strengere interne straffer for overgriperne. FOTO: Fredrik Ringnes/NTB.

DET kommer et spørsmål som krever svar i den rystende TV2-dokumentaren «Jentene i stallen». Denne historien har på bare noen døgn snudd opp ned på det rå maktforholdet til de gamle gutta i norsk travsport, men likevel er det ennå ingen lykkelig slutt:

– For hvordan kunne de få fortsette?

«De» er rundt tretti voksne menn med makt i sporten. Altså den sett fra sidelinja ganske så stusslige gjengen som lenge har klådd på eller tråkket over grensene til langt yngre jenter i ulike travmiljøer landet rundt. 

Avsløringene har kommet i intervjuer til TV2 underveis i det brede journalistiske arbeidet bak denne dokumentaren.

De som forteller er femti kvinner, og historiene dreier seg om slibrige tekstmeldinger og ulike overgrep i staller, dusjer og hotellrom. Mye skjedd igjen og igjen i løpet av flere tiår.

SOM TV 2s journalister understreker flere ganger i løpet av dokumentaren, er dette også et tidsspørsmål. 

Det tar svært lang tid for en som har opplevd overgrep å få satt ord på selve overgrepet:

I snitt trenger et overgrepsoffer rundt 17 år for å få fortalt de rundt seg om det vonde som har skjedd.

Derfor presser spørsmålet seg på oss TV-seere som har sett all denne dritten avslørt av noen modige voksne kvinner som åpent forteller fra stallen på skjermen.

Og som nå blir trodd gjennom tette, triste TV-bilder av skam de aldri trengte å ha følt:

– For hvordan kunne ledelsen i norsk travsport la disse overgriperne bare få drive på fra år til år?

SVARET kom snikende i dokumentaren der TV2s reporter Janne Amble ber generalsekretær Svein Morten Buer i Det norske Travselskap (DNT) om å forklare hvorfor de som ble anklaget og dømt i storsamfunnet for denne seksuelle trakasseringen, likevel fikk konkurrere videre som trenere og kusker i travsporten:

– Vi har strenge krav til bevis, og det er mulig at de kravene er for strenge, sa en hardt presset Buer til TV2.

I det interne regelverket til Travselskapet som har fungert som en beskyttende mur for overgriperne, er beviskravet for overgrep det samme som i norsk strafferett.  Altså at hvert varslet overgrep må bevises «utover enhver rimelig tvil».

Ellers i norsk idrett kreves det en «sannsynlighetsovervekt», og i flere av disse sakene blir det usunne stoppet fordi andre voksne griper inn.

Men tilsynelatende ikke i travmiljøet.

STERK TV-DOKUMENTAR: Kadafi Zaman og Janne Ambli har i «Norge bak fasaden» tegnet et avslørende bilde av hvordan eldre menn utnytter yngre hestejenter i norsk travsport. Det må sporten selv rydde opp i. FOTO: TV 2

OVERGRIPERNE i travsporten er derimot blitt ekstra beskyttet gjennom en svært lav grense for at sakene blir foreldet (fem år), og at Travselskapet ikke regner hverdagen i de private stallene som deres interne juridiske område. I travsporten teller bare det som er direkte knyttet til denne proffe sportens «formål».

Det er en snedig begrensning i en delt norsk hestesport. Det meste i norske staller skjer jo med de 35 000 medlemmene av det mye større Rytterforbundet som er en del av Norges Idrettsforbund.

Her er det kvinnene som helst bestemmer. Det kan knapt bli annerledes når rundt 90 prosent av medlemmene av Norges Rytterforbund er jenter, og formålet er å gjøre sporten inkluderende og sosial.

I DET store Rytterforbundet er det med hestejenter satt inn i en tydelig sosial sammenheng. At det å ha omsorgsansvar for store, lettskremte dyr ikke bare utvikler sunt hestehold, men også tryggere jenter og et bedre storsamfunn for oss alle.

Sånn er disse avslørte overgrepene i travsporten, heller ikke til å holde ut for oss utenfor sporten.

FØRST og fremst må Travselskapet som skryter av at de er Norges eldste organiserte sportsaktivitet, klare å organisere sin egen drift uten å tildekke seksuelle overgrep.

Det betyr i praksis at de må skaffe seg interne regler som gjør det mulig å sette krav til medlemmene at de oppfører seg normalt sivilisert mot hverandre.

Og at de mister medlemsskapet og muligheten til å konkurrere på travbanene når de trår helt feil. Altså slik det fungerer i den vanlige idretten når medlemmene grovt skader sin egen sport.

HER har denne TV2-dokumentaren allerede fungert som en bombe. Første del av programmet var ikke engang publisert, før generalsekretær Svein Morten Buer sendte en e-post til TV 2-journalistene om at styret i Travselskapet allerede hadde foreslått regelendring.

Nå vil plutselig ledelsen bytte ut regelen i interne straffesaker om at «enhver rimelig tvil skal komme påtalte til gode » med en formulering om at «beviskravet skal være klar sannsynlighetsovervekt».

DETTE forslaget skal opp på Travselskapets generalforsamling i juni, og går ganske sikkert igjennom.

Det er en ny tid på vei inn i sporten etter TV 2 sin dokumentar. De historiene som lenge har vært kjent i miljøet, har fått en helt annerledes gjennombruddskraft.

En sport som de siste årene har slitt med økonomisk krise og som snart har under 10 000 medlemmer, tåler ikke å miste ansikt rett foran storsamfunnet.

INTERNT snakkes det om en systemsvikt med krav om en helt ny ledelse. Det får sporten selv finne ut av.

Vi rundt har takket være TV 2 sett mer av hvorfor norsk travsport lenge har slitt med et frynsete rykte. Over tid svekker også det en sport som fortsatt gir mange fine fellesskap rundt hestene og spillet.

Da er det på tide å la overgriperne ta ansvar for egne dumme handlinger, og heller ta parti for ofrene.