STORTINGET (Nettavisen): I Nord-Norge er kraftsituasjonen så prekær at Statnett har sagt nei til nye industriprosjekter. Strømkøen er full.
Det er kjent at å drive gassproduksjonen på Melkøya med strøm fra 2030 er det største kraftsluket i Nord-Norge, men prosjektet som skal ha nest mest strøm er mindre kjent, nemlig datasenteret Stargate Norway i Narvik.
GIGAPROSJEKT: Nord-Norges største datasenter bygges her, på Bjerkvik utenfor Narvik.
Foto: Fritz Hansen (Fremover)
Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Aker er førende eier i prosjektet. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Om datasenteret får strøm til fase to, vil det kreve mer strøm enn Melkøya.
Prosjektet får kritikk fordi det bidrar til å øke strømprisen i Nord-Norge. Nå kan Nettavisen fortelle at det er staten selv som tar en betydelig andel av finansieringen for prosjektet.
Les også: Regjeringen åpner for å drive forurensende gasskraftverk videre
Rødt-topp er rystet
Summen på 2,2 milliarder i lånefinansiering dukker opp i et skriftlig svar fra Næringsdepartementet til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt. Det er som støtter prosjektet. Næringsminister Cecilie Myrseth skriver følgende i sitt svar:
«Eksfin skal, sammen med fire private banker, bidra i finansieringen av Nscales datasenter utenfor Narvik. Den samlede finansieringen for alle partene vil være om lag 790 mill. USD (ca. 7,3 mrd. kroner), hvorav Eksfins andel er 241,7 mill. USD (ca. 2,2 mrd. kroner)».
Podkast! Senterpartiet føler seg lurt og Høyre i klimaskvis
Myrseth mener prosjektet har god eksportverdi for Norge. «Eksfins vurdering er at prosjektet har høy eksportandel og tilfredsstiller kriteriene for finansiering fra Eksfin», skriver hun.
Næringsdepartmentet regner med at de vil tjene pengene tilbake når prosjektet kommer på beina og er lønnsomt. Denne formen for næringsstøtte har mottatt kritikk når den har gått til andre næringer, som batterinæringen.
Nylig skrev Finansavisen at det offentlige støttet batterifabrikken Morrow med 2,6 milliarder kroner, der en betydelig andel av dette var lån.
Nettavisen har kontaktet Næringsdepartementet om saken.
RISTER PÅ HODET: Rødts nestleder og miljøpolitisk talsperson Sofie Marhaug spør seg om regjeringen har lært noe som helst av sakene med Freyr og Morrow.
Foto: Terje Bendiksby (NTB)
– Det er én ting å tillate det, men staten skal altså sikre dette datasentret økonomisk. Jeg ser ikke at dette gir oss stor gevinst for staten, og heller ikke hvorfor det regnes som eksport, sier Marhaug i Rødt.
Marhaug mener prosjektet bygger ned natur og legger press på strømnettet, og derfor ikke bør motta statlig støtte.
Les også: Ebba Busch slår tilbake mot Charlotte Kalla
Beskjedne verdier skapes
28. april sammenlignet SSB datasentre med annen kraftintensiv industri. Verdiskaping per megawattime er betydelig lavere enn annen kraftintensiv industri, og det samme er antall ansatte per megawattime, ifølge rapporten.
– Staten smører internasjonale tech-giganter med 2,2 milliarder kroner. Har vi ikke lært noe etter diskusjonen om Freyr og Morrow? Staten får ikke noe igjen for dette, sier Marhaug.
Les også: Høyre-profil vil skrote klimamålet
– Vi trenger datasentre om alle skal bruke Google Gemini for å skrive handleliste?
– Vi trenger absolutt datasentre, og Norge har mange, men vi lagrer antakelige mer enn nordmenn forbruker. Vi trenger ikke å være minnepinne for resten av verden.