HELSINGBORG (Dagbladet): Sverige holder
sitt første Nato-møte noensinne når alle medlemslandenes utenriksministre kommer til Helsingborg kommer. Byen ligger ved Øresunds smaleste punkt, kun seks kilometer fra danske
Helsingør, og kontrollerer med det innseilingen til Østersjøen. Et passende
sted strategisk så vel som symbolsk.
Agendaen på utenriksministermøtet
kommuniseres først og fremst internt. Etter det Dagbladet får opplyst, jobbes
det med å spikre møter helt fram til møtestart fredag. Ukraina og Europeisk
forsvarsindustri blir viktige temaer. I tillegg jobbes det med å få til et
arktisk møte, der den fortsatt uavklarte situasjonen på Grønland vil være tema.
Under møtet i Helsingborg kan USA kunngjøre at de vil trappe ned bidraget til «Nato Force Model», som er rammeverket for hvilke styrker Nato har til rådighet ved et angrep, skrev Reuters i går.
På et pressemøte sammen med den svenske statsministeren Ulf Kristersson i dag, bekreftet generalsekretær i Nato, Mark Rutte, at han venter nyheter fra USA i løpet av denne uka.
– Jeg har en viss formening om hva som kan skje. Det kan også bli tema på møtet i morgen. Det jeg vil si er at jeg ikke er bekymret. Dette er akkurat det vi har diskutert i ett år nå. Europa trår frem, Canada trår frem, og tar mer ansvar for eget forsvar, sier Rutte.
SIKKERHET FRA TAKET: Svensk sikkerhetspoliti rekognoserer fra et hotelltak rett i nærheten av stedet Nato-utenriksministrene skal møtes i kveld. Foto: Vegard Krüger/Dagbladet
– Måtte avbryte
Rett i forkant av toppmøtet, holdt det svenske militæret en øvelse på den svenske øya Gotland i Østersjøen. Under øvelsen simulerte ukrainske dronepiloter et angrep
mot svenske konvensjonelle styrker.
Øvelsen var ment å teste i
hvilken grad svenske styrker kunne klare å stå imot før Natos kollektive
beskyttelsesgaranti – artikkel fem – trer i kraft.
Resultatene var nedslående:
– De
svenske styrkene måtte avbryte øvelsen tre ganger for å forsøke å stå imot på
en bedre måte, men hadde dette vært ekte hadde de allerede vært døde, sa en
ukrainsk dronepilot til Associated Press om det de hadde blitt vitne til.
Bruk av droner i Ukraina har revolusjonert måten krig føres på. Og kompetansen – som finnes både på russisk og ukrainsk side –
er fortsatt lite utviklet i resten av Europa.
– Det
er vanskelig for vestlige styrker å se for seg hvordan dette er i praksis. Man
må se det med egne øyne, sa dronepiloten.
ØVER: Forrige uke ankom 18 000 soldater fra 13 Nato-land i Sverige for å delta i militærøvelsen Aurora 26.
Video:AP
Norge har forpliktet seg til å gi
12 milliarder til dronekjøp i Ukraina i år. Samtidig jobbes det med å bygge opp
en egen droneproduksjon i Norge. Flere ukrainske teknikere og ingeniører er i
dag i Norge for å bistå med droneproduksjon.
Valget av Gotland som angrepsmål
er ikke tilfeldig. Øya ligger stategisk plassert i Østersjøen, og gir kontroll
over havoområder som er avgjørende også for Russland.
– Det
er et veldig fornuftig scenario at Putin kan bruke Gotland for å teste Nato ved
å ta en liten del av Nato-territorium for å sjekke hva den samlede responsen
blir, sier den svenske forsvarssjefen Mikael Klaesson til Ap.
TETT MED POLITI: Sentrum av Helsingborg er beleiret av politifolk i anledning toppmøtet. Foto: Vegard Krüger/Dagbladet
«Nato 3.0»
Norge er representert ved utenriksminister Espen Barth Eide, som er ankommet til middagen i kveld, og er ønsket velkommen av det svenske kongeparet. USAs utenriksminister Marco Rubio kommer til Helsingborg først i morgen, fredag, da selve møtet holdes.
Møtet er først og fremst ment å være en forberedelse til NATO-toppmøtet i Ankara i sommer.
Samlingen skjer i en tid der det er tvil om USAs forpliktelser til Nato. Trump har kunngjort at USA vil trekke 5000 soldater ut av Tyskland, og holder tilbake en styrke på 4000 soldater som skulle til Polen.
Krever Grønland-veto
Jobben med å endre byrdefordeling
i alliansen, der Europa skal ta større ansvar for NATOs konvensjonelle forsvar,
er i gang, men går sakte. NATO-landene forpliktet seg til å bruke fem prosent
av BNP på forsvar innen 2035.
NATO-sjef Mark Rutte mener endringen som nå foregår i Nato er så betydelig at han har kalt det «Nato 3.0».
Foreløpig vekker begrepet vel så mye bekymring som begeistring.
Det tar tid å bygge opp kapasiteten i de Europeiske landene. At alle skal ruste opp samtidig gir press på både priser og kapasitet.
SEIERSDAGEN: Russlands president Vladimir Putin sa lørdag 9. mai at krigen i Ukraina nærmer seg slutten, da han møtte pressen etter militærparaden på Den røde plass i Moskva.
Kan endre krigen
Samtidig er det noen lyspunkter:
- Ukraina
har klart å stagge Russerne, og biter nå mer fra seg på slagmarken. Nye
langtrekkende droner rammer nå mål langt inne i Russland på en måte som kan endre krigens dynamikk.
- Mange
mener å spore en krigstrøtthet i Russland, som har mistet over en million soldater.
Krigen koster også økonomisk, inflasjonen har vært svært høy. Den russiske
styringsrenta er nå på 14,5 prosent etter en historisk topp på 21 prosent i
oktober 2024. - President Putin har nylig uttalt at krigen går mot slutten.
LØKKE TIL: Lars Løkke Rasmussen, for tiden utenriksminister i Danmarks foretningsministerium, måtte ha seg en røyk i fred før velkomstmiddagen. Foto: Vegard Krüger/Dagbladet
Men:
- Krigstrettheten
preger også Ukraina, der det er store problemer med å rekruttere stridende.
- USAs
forpliktelse både på kort og lang sikt er et usikkerhetsmoment. Selv om
NATO-sjef skulle klare å holde USA inne i Nato mens «daddy» Donald Trump er
president, er det bred enighet om at USAs langsiktige interesse i å ta et
hovedansvar for sikkerheten i Europa er dalende.
- Selv
om konflikten om Grønland er mindre tilspisset nå, er situasjonen mellom USA og
Danmark ikke avklart, og spørsmålet kan plutselig komme på bordet igjen og
skape en krise.
FØRSTE MØTE: Sverige ble tatt opp som medlemsland i Nato i mars 2024. To år seinere er de for første gang vertskap for et toppmøte i alliansen. Foto: Vegard Krüger/Dagbladet
Velger å tro på Nato
Under en felles nordisk debatt om
sikkerhetspolitikk som ble sendt hos alle de nordsiske rikskringkasterne i går,
holdt blant annet jens Stoltenberg fast på at det fortsatt er i Nato, ikke i
EU, at Europa bør basere sitt forsvarssamarbeid.
En grunn er at Nato også omfatter
Storbritannia, Norge, Tyrkia og Canada – i tillegg til USA, framholdt
Stoltenberg.
Det ble også debattert hvorvidt
man virkelig kan regne med at USA automatisk kommer til unnsetning dersom
Russland skulle prøve seg med en grensekrenkelse mot et Nato-land, for eksempel
i Østersjøen.
– Jeg velger å tro at de forholder seg til sine forpliktelser, sa Stoltenberg.