MUSIKK: – Jeg er blitt en voksen mann. I den senere tid har jeg delt litt med venner og familie, men jeg har egentlig aldri snakket åpent om dette tidligere, i hvert fall ikke i media, forteller Paul Hansen (45) til Haugesunds Avis.

Han var Vamp-vokalist i nærmere et tiår, frontfigur i band som Cortina og Blest og deltok i NRK-programmet Stjernekamp i 2014.

Men en annen kamp har ulmet på innsiden av Paul Hansen.

Rundt utgivelsen av sin ferskeste singel, «Det brenne», mener han det er på tide å fortelle.

STJERNEKAMP: I 2014 deltok Paul Hansen i NRK-programmet Stjernekamp sammen med artister som blant annet Unni Wilhelmsen, Jørn Hoel og Anita Skorgan.
Foto: NRK

– Vanskelig å skille fantasi og virkelighet

Haugesunderen bor nå i Oslo sammen med samboeren Silje og deres to barn.

– Den eldste av dem konfirmerte seg nettopp. Vi laget maten selv, og det skal jeg aldri gjøre igjen, smiler Hansen.

I dag er han på et bra sted.

Rundt tusenårsskiftet flyttet Hansen, 19 år gammel, til Bergen for studier.

Det var da det startet.

– Ytre stress og påkjenninger satte hele systemet mitt i full alarmberedskap, forteller musikeren.

– Jeg ble rett og slett alvorlig psykisk syk.

Mens hans kommende studievenner festet og markerte studiestart med fadderuke, isolerte Hansen seg på hybelen.

– Jeg lå med svette håndflater og konspirerte.

Det begynte med det han beskriver som katastrofetanker, som etter hvert tok overhånd.

– Det ble bare verre og verre, og vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet. Til slutt måtte jeg gi opp og avbryte studiene, forteller 45-åringen.

Tungt tabu

Han flyttet hjem igjen til foreldrene i Haugesund.

Fastlegen henviste ham til en psykiater, og derfra dro han med det han beskriver som en pakke kraftige antipsykotiske medisiner.

– Som ga meg mange fæle bivirkninger. De to neste årene var en salig blanding av tankekjør og bivirkninger. Jeg ble vel mer eller mindre zombifisert, forteller 45-åringen.

I 20-årene var Hansens hode okkupert av «tenk hvis …» og «hva om …».

Hele veien lurte han på hvor tankene kom fra, og ikke minst hvorfor.

Ingen kunne gi ham svar.

Et tungt og skambelagt tabu la seg over den unge mannens liv.

– Da jeg ble syk, holdt jeg ting helt for meg selv. I mange år kjente jeg på et ekstremt tabu. Jeg som normalt var en veldig åpen fyr, syntes i starten det var flaut å ha en psykisk lidelse og fikk skyldfølelse.

ÅPNER OPP: Paul Hansen på en parkbenk i Myraløkka i Oslo.
Foto: Silje Rundhaugen Tesaker

Endelig svar

Med medisinene i bagasjen flyttet han til Oslo og fikk jobb som lysassistent i produksjonen av den populære TV2-serien Hotel Cæsar.

– Jeg begynte å jobbe, men hjernen min fungerte ikke på grunn av bivirkningene. Etter noen måneder skjønte jeg at jeg måtte kvitte meg med medisinene. Det var et helt enormt kick å merke at sansene kom tilbake, at jeg fungerte kognitivt og at hukommelsen og konsentrasjonen igjen virket.

Hansen understreker at han fullt ut forstår at andre med mentale lidelser ikke kan kutte ut medisineringen slik han gjorde.

For ham ble dette imidlertid et markant skille.

Etter hvert fungerte han godt som arbeidstaker.

– Tankekjøret var der fremdeles, men det var ikke i nærheten av så ille som det var på det verste.

Først for rundt ti år siden følte Hansen for alvor at han hadde kontroll på egen situasjon og lidelse.

Han måtte likevel vente til nylig for å få to streker under svaret.

Hansen hadde da blitt utredet og diagnostisert. Fasiten var OCD.

Kuren som har hjulpet ham gjennom store deler av livet, fant han under hybeltilværelsen i Bergen.

Dette er OCD

  • Omtrent én til to prosent av befolkningen vil til enhver tid ha en tvangslidelse. Det er ingen markert kjønnsforskjell, men kvinner har en noe høyere livstidsforekomst (1.5 prosent) enn menn (1.0 prosent).

Årsaker

En tvangslidelse utvikler seg gjerne gradvis uten at man kan påvise en spesifikk utløsende årsak. Flere faktorer (både genetiske og miljømessige) antas imidlertid å være av betydning for utviklingen.

Symptomer

Tvangstanker er stadig tilbakevendende tanker, forestillinger, indre bilder eller impulser som oppleves som påtrengende og uønskede. De handler ofte om tema som smitte, tvil, frykt for å skade andre eller seg selv.

Tvangstankene vekker ubehag eller angst som fører til at personen (som regel uten hell) forsøker å ignorere, undertrykke eller nøytralisere dem. Til forskjell fra psykotiske symptomer erkjennes tvangstankene som personens egne, selv om de er uønskede.

Tvangshandlinger er gjentatte fysiske handlinger (for eksempel håndvask, sjekking) eller mentale handlinger (for eksempel telling, stille gjentakelse av ord) som personen føler seg tvunget til å utføre. De fleste individer med tvangslidelse har både tvangstanker og tvangshandlinger, hvor tvangshandlingene utføres for å dempe negative følelser (for eksempel angst, ubehag, avsky) forbundet med tvangstankene eller forhindre at den fryktede hendelsen eller situasjonen i tvangstanken skal inntreffe.

Tvangshandlingene må ofte utføres til det føles riktig, har blitt gjort et visst antall ganger eller etter en viss framgangsmåte/rekkefølge. Hos noen kan tvangshandlinger også medføre fysisk skade, for eksempel skader i huden som følge av for mye vasking. De fleste individer med tvangslidelse har god innsikt og erkjenner tvangshandlingene som overdrevne eller meningsløse, men synes likevel det er vanskelig å la være å gjøre dem.

Behandling

I Norge er det etablert over 30 spesialiserte OCD-team i spesialisthelsetjenesten. Disse har spisskompetanse på utredning og behandling av tvangslidelse. Lidelsen kan behandles med både psykoterapi og legemidler (primært SSRI), men Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse anbefaler behandling i form av eksponering med responsprevensjon (ERP) som førstevalg for både barn og unge og voksne.

ERP innebærer at personen oppsøker de situasjonene man er redd for uten å utføre tvangshandlingene. En person med frykt for at noe galt kan skje om han/hun ikke organiserer gjenstander i en spesifikk rekkefølge kan for eksempel øve på å bryte mønsteret og plassere gjenstandene i «feil» rekkefølge.

Prognose

En tvangslidelse går sjelden over av seg selv. Omkring 60–70 prosent oppnår betydelig bedring ved psykoterapi og/eller medikamentell behandling, mens fullstendig symptomfrihet er mindre vanlig.

I Norge og Sverige finnes det en egen støtteforening ved navn Ananke for mennesker med tvangslidelser, pårørende og andre interesserte.

Kilder: Store medisinske leksikon og helsenorge.no

Musikk som medisin

Det var da tankekjøret begynte i slutten av tenårene at han dro fram gitaren.

Som isolert, flau over egen mentale helse og omringet av tabu, laget 19-åringen sin første låt.

– Da jeg skapte og holdt på med musikk, fikk jeg pause og fri fra de påtrengende og anklagende OCD-tankene.

Sammen med broren Henning og brødrene Torleiv og Vegard Fossum etablerte han bandet Cortina i 2001.

– Min strategi ble å kjøre på mer med musikk. Øve oftere. Skrive flere låter. Etter hvert merket jeg at musikk ble min beste medisin, smiler han.

Begynte å beskrive

I Cortina-låten «Lord» skriver Hansen om anklagende tvangstanker, skyldfølelse og skam. Dette var også en av de første låtene han noensinne laget.

I første vers synger han blant annet:

I fear heavy thoughts of shame,

Won’t you please come near me.

Please, please controle my mind,

And the problems that are left to find

– Låtteksten er rimelig spot on hva gjelder OCD-problematikken og den første tiden jeg var skikkelig syk, beskriver 45-åringen.

Haugesunderen har også skrevet tekster om anerkjennelsen og bekreftelsen han gjerne skulle fått fra fagfolk og helsepersonell på et tidligere tidspunkt.

Hansen forteller at han har følt at 19 år gamle Paul Hansen hadde fortjent bedre enn at mye ble fortrengt og feid under teppet.

– Jeg skulle fått høre betryggende ord som «Du er ikke alene. Du er ikke ko-ko. Du er ikke helt og bare syk», forteller han.

CORTINA: Paul Hansen og Cortina fra deres releasekonsert på Byscenen i mars 2011.
Foto: Grethe Nygaard (arkiv)

Holdt det for seg selv

Da Hansen ble Vamp-vokalist i 2008, ventet 200 konserter det kommende året. Samtidig slet han med konspiratorisk tankekjør.

– Fortalte du noen i Vamp at du slet?

– Nei, jeg gjorde ikke det.

Om hvordan OCD-lidelsen påvirker ham i dag, sier Hansen:

– Har du møtt én person med OCD, så har du møtt én person med OCD. Lidelsen har mange ulike former. Noen kommer seg ikke ut døra fordi de må sjekke den tusen ganger, sier han og fortsetter:

– Jeg har også hatt en del handlings-OCD tidligere, men det har jeg heldigvis stort sett klart å bli kvitt. For meg kommer det i rykk og napp, gjerne som invaderende og plagsomme katastrofetanker.

OCD-plagene har gjort seg sterkt gjeldende for Hansen også de siste årene.

– Det har vært en ganske heftig periode. Man skal ikke bare håndtere eget hode, men også være far, samboer, arbeidstaker og venn.

I SPISSEN AV VAMP: Calle Apeland (t.v.), Paul Hansen, Øyvind Staveland, Torbjørn Økland og Vamp i Tysvær arena i 2010.
Foto: Alfred Aase (arkiv)

– Kan føre til noe fint og lyst

Fredag 22. mai slipper Hansen singelen «Det brenne».

I den synger han blant annet:

«Må bara gå igjønå ild, og ikkje glømma kor du vil, av askå ska det voksa nåke nytt»

– Selv om det brenner og svir, og du må gå gjennom ild i kampen mot en usynlig fiende, kan det føre til noe fint og lyst, utdyper han.

– For det var en livsendrende erfaring som er en del av meg, og som har formet meg til den jeg er i dag. Uten den erfaringen hadde jeg kanskje ikke drevet med musikk på samme måte, og jeg hadde nok heller ikke møtt samboeren min, legger han til.

Han og Silje ble kjærester for rundt 20 år siden.

– Min OCD-lidelse har også påvirket henne og forholdet vårt. Det har vært gjennom noen tøffe tak, erkjenner haugesunderen.

Savner åpenhet

Musikeren mener vi har mye å bli bedre på, selv om vi er kommet lenger enn for 26 år siden.

– Åpenhet er én ting, men også aksept, forståelse og kunnskap er viktig. Vi har generelt for lite kunnskap om psykiske lidelser. Og hva skjer da, spør Hansen.

– Jo, da oppstår frykt og fordommer. Vi trenger alle anerkjennelse – ikke bare når vi skinner på en scene, gjør noe bra i jobben eller framstår som den perfekte mor eller far, men også når vi kjemper våre kamper, svarer han på sitt eget spørsmål.

Etter Hotel Cæsar-jobben fullførte Hansen sosionomstudiet.

– De siste ti årene har jeg jobbet med unge mennesker med psykoseproblematikk, samt andre lidelser, som for eksempel OCD, røper han.

SNART KLAR MED DEBUTALBUM: Paul Hansen, her like ved Grefsenkollen i fjor, slipper sitt debutalbum som soloartist i september.
Foto: Silje Rundhaugen Tesaker

Frykten for fortiden

I dag går artisten og sosionomen jevnlig i terapi og behandling.

– Og det føles utrolig bra.

Men:

– Skal jeg være ærlig har jeg i alle disse årene gått rundt med angst for at jeg skal havne tilbake til der jeg var de to første årene, der alt bare fløyt.

4. september slipper Paul Hansen sitt første soloalbum.

– Jeg håper albumet kan være et klapp på skulderen til andre som sliter – at det kan bidra til at man tenker «det er ikke så farlig. Alle sliter med noe. La oss fortelle og være åpne slik at det blir enklere for andre å se og vite.»

– Dette har også gitt meg et repertoar som tekstforfatter. Jeg ser at mye godt har kommet ut av dette. Og de fleste har sprekker i sine liv. For å sitere Leonard Cohen: «There is a crack in everything. That’s how the light gets in.»

15. august spiller Paul Hansen på gamle Slippen i Auklandshamn, mens det 9. oktober blir releasekonsert på Vangen Pling Plong i Haugesund.