Stefan er bare 18 år da han tar den første reisen. Fra Amsterdam til Køln i Tyskland, ferje videre til Helsingborg og så Stockholm.
I passasjersetet sitter ei uviten jente som tror hun har blitt bedt med på en romantisk bilferie.
Men i bensintaken frakter Stefan 50 kilo hasj.
– Jeg gjorde samme reise totalt tre ganger. Samme mengde hasj, men jeg hadde med meg forskjellige jenter hver gang, sier han til Dagbladet.
Stefan ler i telefonen. Stemmen hans er hes og tørr, tydelig preget av strupekreften han nå er friskmeldt fra.
SVERIGE: Stefan er oppvokst i Skogås, sør for Stockholm, som eldstemann i en søskenflokk på tre. Foto: Privat
Han er på besøk hjemme hos sin 82 år gamle mor på Gotland i Sverige da Dagbladet ringer ham.
Stefan sitter og ser ut over Østersjøen mens vi snakker om livet han har levd.
Årene med narkobaroner, rivaliserende kartellimperier, bestialske politidrap og kokainsmugling.
Et liv levd så på kanten, at det har resultert i selvbiografien «Smugglarens väg: Mina år i Colombias drogkarteller».
Men det hele starter med en helt vanlig oppvekst i Sverige, med foreldre og to småsøsken.
UNG: Stefan var spenningssøkende allerede som liten guttunge. Foto: Privat
Stefan liker skolen. Ikke fagene, men det sosiale. En trivelig barndom, beskriver han.
Allerede som tiåring begynner Stefan å tjene penger. Sommerjobb i kiosken, så på gatekjøkken.
Som 15-åring kjøper han sin første bil – en Peugeot 505 – selv om han først tre år seinere er gammel nok til å ta lappen.
Med både bil og førekort tar tenåringen på seg ulike malejobber rundt om i Stockholm.
TRESKO OG BARIS: Stefan poserer utenfor ett av farens solariumer, iført malerbukse og tresko. Foto: Privat
Så blir han tipset om en MC-klubb som trenger noen ferske malingsstrøk.
Det er der han får sin første smuglerjobb. Det gir blod på tann.
Sensommeren 1986 reiser Stefan til Colombia sammen med sin daværende kjæreste og svigermor, som har familie i det søramerikanske landet.
På vei dit stopper de innom Miami. Der blir Stefan kjent med en sju-åtte år eldre slektning av kjæresten.
Han gir Stefan et jobbtilbud.
– Jeg ble spurt om å smugle kokainpenger fra Miami til Medellín-kartellet i Colombia.
HUNDEEIER: Stefan sammen med sin første hund; en dobermann. Foto: Privat
400 000 dollar teipet på kroppen. Stefan er lys i huden og har svensk pass. Risikoen for å bli tatt er mye mindre da.
– Jeg skulle få tre prosent av summen, altså 12 000 dollar. Det var ganske mye penger i 1986. Det er jo mye penger i dag også.
Og alt gikk etter planen.
– Var du ikke redd?
– Jeg skulle ønske jeg kunne si til deg at jeg var redd. Men jeg skal ikke lyve. Jeg var ikke redd. Jeg synes det var spennende, og dro fram og tilbake tre ganger med like mye penger teipet på kroppen.
BURSDAG: Stefan feiret 25-årsdagen med gaver sendt fra familien i Sverige, som fortsatt ikke hadde noen anelse om hva han drev med i Colombia. Foto: Privat
Stefan tjener gode penger og bestemmer seg for å bli værende i Sør-Amerika.
Han lærer seg flytende spansk, gifter seg, får barn – og stiger i gradene hos kartellet.
Svensken får ansvar for å organisere kokaintransport fra Rio De Janeiro i Brasil til Stockholm i Sverige.
Men ett av oppdragene går skeis.
ETTERLYST: Faksimile fra Expressen, Dagbladets svenske samarbeidsavis.
De to kurerene, de som frakter kokainen i Samsonite-kofferter, blir tatt på Arlanda flyplass.
Én av dem angir Stefan. 25-åringen blir internasjonalt etterlyst av Interpol.
«Det største kokainbeslaget i svensk historie», skrev Aftonbladet i 1988.
Men Colombia har ingen utleveringsavtale med Sverige. Stefan blir boende i det spansktalende landet.
«Da jeg ble etterlyst, delte jeg soverom med en politimann, i et hus som lå vegg i vegg med politistasjonen. Stort sett alle politifolk i Colombia lot seg bestikke i disse åra», skriver Stefan i boka.
GÅRDEN: Til forskjell fra visse mektige personer innen kokainhandel, matet jeg aldri grisene mine med mennesker, sier Stefan. Her poserer han med våpen i begge hender. Foto: Privat
Han investerer i en liten bonedgård utenfor byen Armenia, vest for hovedstaden Bogotá. Får seg hunder, katter, griser, gjess, ender, haner og høner.
Og fortsetter å jobbe for Medellín-kartellet, med ansvar for kurerene.
Syr inn kokain i skuddsikre vester. Gjemmer kokain i surfebrett og kofferter.
Smugler kokain i souvenirer og i kjærlighet på pinne. Bytter ut de runde kulene med «kokainboller» dynket i paraffin.
– Jeg var fokusert på å gjøre en god jobb. Jeg holdt meg unna alkohol og narkotika mens jeg jobbet, sier Stefan.
Men når han har fri, reiser Stefan fra kone og barn – og fester i andre byer der ingen vet hvem han er.
– Dessverre drev jeg litt med kokain selv. Når du jobber for kartellene, er det strengt forbudt. Det blir helt katastrofe hvis de finner ut av det. De ser på deg som upålitelig, og gir deg et skudd i hodet, forteller han.
DOBBELSIDE: Faksimile fra Expressen, Dagbladets svenske samarbeidsavis.
Han ser på nært hold hvordan politimenn blir sprengt i filler under Pablo Escobars krig mot det colombianske politiet, det paramilitære og regjeringen.
– Det var drap, attentat, bomber og dritt i ett sett.
Selv svarer han ikke dierekte til Escobar, men til en annen familie i Medellín-kartellet.
– Etter to år i Medellín gikk jeg over til Cali-kartellet. Der jobbet jeg i fem år, sier Stefan.
Det å gå fra Medellín-kartellet og til det rivaliserende Cali, ble ansett som foræderi.
– Det er ingen som har hoppet fra kartell til kartell – og overlevd, hevder Stefan, og fortsetter:
– Men jeg hadde familiemedlemmer som var inngift i begge kartellene. Det var derfor jeg klarte meg, tror han.
I SVERIGE: Stefan avbildet i Hall fengsel – et av Sveriges største lukkede fengsler med høyeste sikkerhetsnivå. Foto: Privat
I boka forteller Stefan om hvordan politiet fikk betalt for å bistå i smuglingen fra Miami til Colombia – og hvordan en europeisk ambassade hadde en stor finger med i spillet.
– Uten korrupsjon hadde vi ikke fått til alt vi drev med, sier Stefan.
Da han bodde i Colombia kunne han kalle seg millionær. Pengene fortsvant imidlertid sakte, men sikkert.
– Noe ble brukt på advokater i Colombia i et forsøk på å ikke bli utvist.
Og det gikk i mange år.
Men etter sju år, sa det stopp. Stefan forteller at ambassaden og Utenriksdepartementet i Sverige til slutt klarte å finne et smutthull, til tross for at det ikke fantes en utleveringsavtale mellom landene.
ELLEVE ÅR: Faksimile fra Expressen, Dagbladets svenske samarbeidsavis.
I 1993 blir Stefan dømt til elleve års fengsel for smuglingen av de fire kiloene som ble beslaglagt på Arlanda, samt 250 gram kokain gjemt i kjærlighet på pinne og i souvernirer.
Men i virkeligheten hadde Stefan smuglet opp mot 17 kilo kokain inn til Sverige, og over 70 kilo til Nederland og Japan.
To dager etter domfellelsen, blir Pablo Escobar skutt og drept av politiet i Medellín.
1988: Pablo Escobar, en av verdens mektigste og rikeste kriminelle, kontrollerte over 80 prosent av den globale kokainhandelen på 1980-tallet. Foto: Eric Vandeville / NTB
I boka beskriver Stefan det slik:
«En epoke var over. Medellínkartellet var oppløst, og terrorveldet var slutt.
Kanskje var det slik. Men det hadde ingen som helst betydning for den internasjonale kokainhandelen.
I årene som fulgte, fortsatte eksporten av kokain fra Colombia til USA og Europa bare å øke. En stor del av veksten sto min tidligere sjef Don Ancizar og kollegene hans i Cali-kartellet for.»
Stefan soner åtte år og seks måneder av den elleve år lange dommen.
Men etter bare ti måneder hjemme med familie og venner, blir han arrestert på nytt.
2009: Stefan avbildet på Gotland, hvor han som barn tilbrakte alle somrene hos mormor og morfar. Foto: Privat
– Pengeinnkreving. Drøyt 1,3 millioner svenske kroner, forteller Stefan.
– Var du en torpedo?
– Det kan man kalle det, ja, svarer han.
Stefan sitter fengslet i totalt 16 år.
– Men de siste 15 årene har jeg oppført meg som en prins, sier han og ler med sin hese latter.
Han har levd et liv som de aller færreste kan sammenlikne seg med.
– Angrer du?
– Jeg angrer ikke på at jeg dro til Colombia, for da ville jeg ha angret på min første kone og mine barn. Og det blir feil. Jeg elsker barna mine og ekskona mi, selv om vi er skilt, sier Stefan, som i dag er seksbarnsfar.
Han skulle imidlertid ønske at han aldri hadde begynt å smugle kokain.
– Jeg skulle ha holdt meg til hasj. Og selvfølgelig angrer jeg på at jeg trolig har skadd andre mennesker ved å transportere kokainen over landegrenser.
NÅ: Stefan og journalist Markus Lutteman, som har skrevet Stefans selvbiografi. Bildet er tatt våren 2025, under arbeid med boka. Foto: Pavel Koubek
For framtida ønsker Stefan å jobbe med vanskeligstilt ungdom. De som er på vei til å ta dårlige valg i livet, slik han selv gjorde.
– Det høres ut som du kompenserer for det du har gjort?
– Ja, det er litt sånn jeg tenker. Jeg vil gjerne hjelpe unge med å forstå at det som er tøft her i livet, er å ta seg av barna sine og familien sin. Ikke å holde på sånn som jeg gjorde, for det er ikke tøft.