HELSINGBORG (Dagbladet):

Nato består av 32 land. 31 av dem er helt tydelige på at det er uhørt at å gå løs på hverandres landområder. Dette har ført til en slags erkjennelse fra USAs side om at kampen om Grønland må blåses av. Grønland er en del av kongeriket Danmark.

Det er ingen uavklarte grenser eller landområder uten avklart suverenitet i Arktis. Dette er en erkjennelse både Russland og USA nå tar innover seg, selv om president Donald Trump stadig legger ut kryptiske meldinger og bilder i sosiale medier.

GRØNLAND-TRUSLER: Donald Trump har jevnlig kommet med trusler mot Danmark om ønsket overtakelse av Grønland. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque/NTB

Danskene har denne uka fått nye garantier for at det er uaktuelt for USA å bruke militære maktmidler for å sikre seg mer kontroll over øya. I forbindelse med at USA opprettet et konsulat i Grønlands hovedstad Nuuk, forsikret USAs danmarkambassadør at maktbruk ikke lenger ligger på bordet og at grønlenderne selv bestemmer over sin framtid.

Dette skulle for så vidt bare mangle, selv om USAs president Donald Trump stadig kommer med kommentarer som gir grunn til tvil. Utnevnelsen av en egen grønlandutsending, som frister grønlandske barn med sjokoladekjeks, og opprettelsen av konsulatet, kan tolkes på mange måter.

USAs frustrasjon over de andre Nato-landene har nå forflyttet seg til andre landområder. Flere allierte har nektet dem tilgang til europeiske flybaser i forbindelse med krigen mot Iran. Utenriksminister Marco Rubio spilte forurettet da han stakk innom Natos utenriksministermøte i Helsingborg fredag formiddag.

Det ironiske er at dette er noe USA selv har bedt om. De har gitt klar beskjed om at Europa i større grad må klare seg på egen hånd. Når Nato går tilbake til grunnprinsippene — at alliansen skal forsvare Europa mot Russland — er dette er en konsekvens som amerikanerne burde forstå. 

Til en viss grad er dette også tilfelle, for grønlandssaken er åpenbart i et bedre spor nå enn den var i vinter. Sjuergruppa «Arctic seven», som utgjøres av Norge, Canada, USA og de øvrige nordiske landene, har hatt relativt harmoniske møtepunkter, der det er en felles forståelse for at Russlands atomarsenal på Kola-halvøya utgjør en av de største truslene fra øst mot vest. 

HELSINGBORG: Espen Barth Eide møter pressen under Natos utenriksministermøte i Sverige. Video: Krüger/Sørø Olsen/Dagbladet

Dette er russernes korteste vei til amerikanske mål, så det handler i høyeste grad om amerikansk sikkerhet. Her har USA felles interesser med de 31 andre Nato-landene. President Donald Trumps appetitt på Grønland består, og ingen vet hva neste utpill innebærer, men vinterens krangel om hvem som skal eie landområdene i Arktis,  er delvis over. 

Og både russere og amerikanere må ta innover seg avslutningsordene til Natos generalsekretær Mark Rutte i Helsingborg fredag ettermiddag: «USAs forsvar starter i Norge. Det starter i Norge på grunn av enorme kjernefysiske ubåter fra Russland. Hvis de kommer forbi Norge, kan de komme nær den amerikanske kysten og bli en trussel mot USA».