Den siste uken har nåværende lagkamerater, tidligere spillere og mange andre i Liverpool-kretser delt sine ord om Mohamed Salah og Andy Robertson i forkant av deres siste kamp i den røde drakten.
Søndag kl. 17.00 møter Liverpool Brentford hjemme på Anfield, og duoen vil bli hyllet av supporterne og alle rundt klubben som to legender etter åtte fantastiske sesonger på Merseyside.
Lørdag kveld fikk også Liverpool-sjef Arne Slot muligheten til å takke av Salah og Robertson i en lang spørsmål-og-svar-runde med klubbens egne kanaler. Her fortalte nederlenderen om forholdet sitt til spillerne og hva de har betydd for klubben.
Robertsons press mot City
– Vi kan starte med Robertson. Hva var inntrykket ditt av ham, og hvor mye visste du om ham før du kom til Liverpool?
– Jeg visste mye, fordi jeg så mye på Liverpool under Jürgen (Klopp). Jeg elsker å se fotball, og hvis du elsker å se fotball, elsker du å se Liverpool, fordi de spilte fantastisk fotball. Så jeg visste mye om ham: energien hans, arbeidskapasiteten og hvor ofte han kom på overlapp. Og da jeg begynte å jobbe med ham, merket man umiddelbart det samme, fordi han har den energien også utenfor banen.
– Han er en veldig likandes person. Men på banen synes jeg han etter hvert også ble bedre til å spille seg ut bakfra og være roligere med ballen. For kanskje fem, seks, sju eller åtte år siden var han først og fremst spilleren som løp opp og ned hele tiden. Og han er fortsatt i stand til å gjøre det. En fantastisk karakter, et flott menneske og definitivt også en fantastisk fotballspiller.
– Vi er naturligvis veldig partiske og befinner oss i Liverpool-boblen, men vi mente at han var Europas beste venstreback på sitt beste. Følte du det samme utenfra?
– Ja, definitivt. Hvis du er den beste backen i England, i Premier League, er det nesten trygt å si at du er best i verden, fordi denne ligaen er utrolig sterk. Og hvis du legger til all suksessen Liverpool hadde i Europa på den tiden, å vinne Champions League og spille finaler, så er det helt fair å si at han, i sin beste periode, var verdens beste venstreback.
– Du har tidligere sagt at du brukte Robbos berømte press mot Manchester City i trenerkarrieren din. Hvordan brukte du det?
– Tenk å ha en spiller som presser helt over banen … Jeg sier ofte til spillerne at supporterne vanligvis reagerer på to ting: enten at vi skaper en sjanse, eller et fantastisk press eller gjenvinningspress. Så hvis du vil skape liv på stadion, må du enten skape en sjanse, som ikke alltid er så enkelt, eller finne riktig øyeblikk til å presse skikkelig. Det er også det du hører der; supporterne blir høyere og høyere for hver sprint han tar.
Artikkelen fortsetter under.
– Jeg tror jeg brukte det da jeg var i Feyenoord. Jeg er ikke hundre prosent sikker, men jeg tror det, for å fortelle spillerne mine det jeg nettopp sa: Hvis verdens beste venstreback er villig til å ta slike løp, så er det minste jeg kan forvente av dere at dere gjør det samme. For jeg viser dem ikke et øyeblikk der Lionel Messi eller Mo Salah dribler av fem-seks spillere og scorer. Jeg viser arbeidskapasiteten og intensiteten i presset hans. Og det er normalt ikke det vanskeligste å kopiere.
– Selv om det kanskje er litt for enkelt sagt, fordi du må ha energien og fysikken til å klare det. Men jeg brukte det hovedsakelig for å vise at dersom selv verdens beste venstreback gjør dette, er det ikke for mye å be andre om å prøve å gjøre det samme.
Godt oppdratt
– Hva var det du ba Andy om da du kom inn? Han var jo en enormt viktig spiller da vi vant Premier League forrige sesong. Hvilket ansvar ga du ham?
– Jeg synes stort sett at ansvaret hans forble det samme som under Jürgen. Han var ikke visekaptein fordi Trent (Alexander-Arnold) hadde den rollen, men han var tredjekaptein. Etter at Trent dro, ble han visekaptein. Det følger med forpliktelser og forventninger, men enten han var nummer to, visekaptein eller tredjekaptein, ville han alltid gi den beste versjonen av Andy Robertson til laget, støtteapparatet og hele Liverpool.
– Det jeg også ba ham om var selvfølgelig å spille på styrkene sine, slik de fleste trenere prøver å få spillerne til å gjøre. Og det jeg kanskje forsøkte å legge til, hvis man kan si det slik, var at han tidligere kanskje var en back som bare løp opp og ned hele tiden, mens jeg ønsket at han også skulle bidra mer i den lave oppbyggingen. At han skulle være mer involvert i trekantspill med midtbanespillere og forstå hvilken spiller som var ledig i ulike situasjoner.
– Men jeg ønsket definitivt å beholde kvalitetene hans, som overlappene, underlappene og evnen til å hjelpe spillere som Luis Diaz og Cody Gakpo ved å skape én-mot-én-situasjoner eller støtte dem med løpene sine. Så ja, spille på styrkene hans, men også fortsette å være den spillertypen han var før jeg kom, og fortsatte å være mens jeg var her.
– Hvordan vil du oppsummere ham?
– Morsom er nok noe av det første jeg tenker på. Alltid i godt humør … med mindre jeg ikke spilte ham! Men selv da synes jeg ikke en spiller skal være fornøyd når han ikke spiller, men han var alltid der for å hjelpe laget.
– Jeg tror det er en grunn til at lagkameratene elsker ham, og at støtteapparatet elsker ham, og jeg snakker ikke bare om mitt støtteapparat, men også det medisinske apparatet og prestasjonsteamet, fordi han rett og slett er et fantastisk menneske som alltid vil det beste for folkene rundt seg og for klubben. Og jeg tror supporterne føler det samme.
– Jeg tror moren og faren hans kan være veldig stolte av hva slags person han har blitt. De kan også være stolte av fotballspilleren han har blitt, men det handler kanskje litt mer om talent. Å bli et så godt menneske handler også mye om oppdragelsen og jobben foreldrene hans har gjort.
– Jeg tror ikke du finner noen lagkamerater, verken nåværende eller tidligere, eller noen ansatte som ikke har noe positivt å si om Andy Robertson.
Artikkelen fortsetter under.
Andy Robertson har vært med på mye suksess med Liverpool FC. Her fra Champions League-finalen i 2019.En helt spesiell spiller
– Mo Salah. Ni utrolige år i Liverpool. Dette er ikke noe vi ser så ofte i fotball lenger …
– Nei, det gjør vi ikke. Og det er nettopp det som gjør ham spesiell. Hvis alle kunne gjort det han har gjort, ville det ikke gjort ham unik. Tallene han har levert for denne klubben, år etter år … Å ha én slik sesong er allerede utrolig. Å gjøre det i åtte eller ni sesonger er helt vanvittig.
– Det som skiller seg enda mer ut for meg, er at han ikke bare leverte når laget ledet 3–0 eller 4–0. Han var også spilleren du så til når ting var vanskelig. Bare forrige sesong, nå snakker jeg om tiden jeg jobbet med ham, var det utallige ganger vi trengte et mål eller et magisk øyeblikk for å vinne en kamp, og han leverte. Og før jeg kom hit, skjedde det også konstant.
– Men utover det er det også dedikasjonen hans som skiller seg ut. Dedikasjonen til å være den beste spilleren han kan være, hver tredje dag, er noe som alltid har vært, og fortsatt må være, et stort forbilde for alle som spiller med ham.
– Jeg tror du har sagt at målet hans mot Brighton på Anfield var et av de viktigste øyeblikkene forrige sesong?
– Det er et klassisk Mo Salah-mål, vil jeg si, trekke innover og avslutte i det lengste hjørnet. Det gjorde han mange ganger mens jeg jobbet med ham. Det var et stort øyeblikk, fordi folk tenker at vi bare dominerte ligaen fullstendig forrige sesong, men det stemmer ikke. Det var mange jevne kamper, og dette var en av dem. Men så sto Mo fram.
– Det er en av grunnene til at sesongen vår ble så vellykket. Hver gang kampen var jevn og jeg tenkte: «Kom igjen, Mo, nå trenger vi noe fra deg», så leverte han et slikt øyeblikk.
Han sa selv at forrige sesong var hans beste. Hvor imponerende var det fra et trenerperspektiv?
– Selv etter hans standarder var den sesongen spesiell. Antall mål og assists han leverte var enda høyere enn i de andre sesongene hans, hvor nivået allerede var utrolig høyt.
Artikkelen fortsetter under.
Mohamed Salah er en av tidenes toppscorere i Liverpool-historien.
– Og å gjøre det i en tid hvor ligaen bare blir sterkere og sterkere … For fem-seks år siden så vi 3–0-, 4–0- og 5–0-seire hele tiden. Jeg tror Liverpool til og med slo Bournemouth 9–0 én gang. Men denne sesongen og forrige sesong ser vi ikke slike resultater lenger, verken fra City, Arsenal eller oss. Derfor betyr målene enda mer. Det er fint å score i en 5–0-seier, men å score 1–0 eller 2–1-målet, slik han gjorde mange ganger forrige sesong, gjør tallene hans enda mer spesielle. Nesten alle målene og assistene hans betydde noe for kampresultatet.
Fortjente med suksess
– Det føltes riktig at spillere som Mo, Robbo, Ali og Virgil fikk enda én ligatittel. Én virket nesten ikke nok for det de har levert …
– For alt de har gjort for denne klubben, har de fortjent å vinne ligaen mer enn én gang. Jeg tror de flere ganger var utrolig nær da jeg ikke var her. De hadde et fantastisk lag, men var uheldige fordi det fantes ett annet lag som også vant nesten alt.
– På den tiden var det slik at ett uavgjortresultat kunne være nok til å miste tittelen, fordi City eller Liverpool vant nesten hver kamp. Det har endret seg de siste sesongene. Men for innflytelsen de har hatt på Liverpool, og på europeisk fotball generelt, ville alle beskrevet den perioden da Jürgens Liverpool var på sitt beste som en æra definert av City og Liverpool.
– Å sitte igjen med «bare» én ligatittel og én Champions League-tittel ville ikke vært rettferdigh mot dem. Derfor er jeg veldig glad på deres vegne., Å vinne ligaen én gang er spesielt. Å vinne den to ganger plasserer deg i en helt annen kategori. Og det er det de har gjort. Jeg er veldig glad for dem, og også for meg selv, fordi jeg fikk være med på én av de to.
– Jeg vil alltid være takknemlig overfor Robbo, Mo og hele laget for at jeg fikk være en del av et Liverpool-lag som vant Premier League. For meg, og sikkert enda mer for disse spillerne, er det ekstra spesielt å vinne den her, på grunn av hvordan klubben og supporterne feirer det.
Det motsatte av en superstjerne
– Hvordan vil du oppsummere Mo?
– Det første alle tenker på er målene og assistene hans, og spesielt hvordan han leverer i de store øyeblikkene. Det er det som gjør en god spiller til en virkelig stor spiller. Å ha slike tall er spesielt, men å levere når klubben virkelig trenger deg, er det som skiller de aller største fra resten. Og det er akkurat det Mo har vært. Han er helt der oppe med én eller to andre som en av de største spillerne som noensinne har spilt for Liverpool.
– Som menneske tror jeg mange forventer en viss oppførsel fra en superstjerne som ham. Men jeg har opplevd ham helt annerledes. Han er rolig, gjennomtenkt, og når du sitter og snakker med ham, føles det ikke som om du sitter overfor en superstjerne. Han er et helt normalt menneske. Han har en flott familie, to døtre og en kone. Han bryr seg også om å hjelpe andre. Denne sesongen la han blant annet mye tid i å hjelpe Rio Ngumoha og andre unge spillere.
– Ja, når du ser ham spille, er han en superstjerne. Men her på anlegget, rundt lagkamerater og ansatte, er han bare et normalt menneske. Og det er kanskje det største komplimentet man kan gi ham, fordi det ikke alltid er lett for en superstjerne å forbli så jordnær. Jeg har virkelig likt å jobbe med ham. Kanskje var det litt vanskelig én eller to ganger, men over tid var det en glede å jobbe med ham. Vi vant ligaen sammen, og det vil alltid bli værende hos meg, sammen med hvordan han behandlet meg og støtteapparatet mitt gjennom de to årene vi jobbet sammen.