Det er ikke mange fotballspillere som klarer å gjøre seg like elsket av en hel by som Andy Robertson har gjort på Merseyside. skotten som kom fra Hull City for beskjedne 8 millioner pund i 2017 forlater Liverpool som en klubblegenden med to Premier League-titler, Champions League-trofeet, to ligacuptitler, FA-cupen og VM for klubblag-trofeet i bagasjen.
Men det er ikke bare trofeene som gjør Robertsons avskjed så spesiell. I et åpent brev skriver han om en by som ble noe langt mer enn et arbeidssted.
To byer, ett hjerte
Robertson er den første til å understreke at han alltid være Glasgow-gutten han ble født som, men ni år på Merseyside har gitt ham plass til noe mer.
– Liverpool vil for alltid definere en stor del av livet mitt. Jeg tror grunnen til at vi og familien slo oss til ro så raskt er at Liverpool minnet oss så mye om hjemstedet. Humoren, menneskene, mentaliteten. Alt føltes kjent med en gang. Til tider føles det genuint som om Glasgow og Liverpool bare er skilt av to forskjellige aksenter, skriver Robertson.
Han trekker linjene mellom de to byene med gjenkjennelig varme. Arbeiderklasseånd, stolthet, trassighet og mennesker som sier det de mener uten å legge lokk på noe.
Fra unge nykommere til en familie på fem
Robertson og kon Rachel ankom Liverpool i 2017 som et ungt par i påvente av sitt første barn, langt borte fra familie og alt kjent. Det kunne vært en tøff start. Det ble det motsatte.
– Liverpool gjorde oss umiddelbart komfortable. Og de utrolige menneskene på Liverpool Women’s Hospital gjorde oss trygge i en periode av livene våre der det betydde alt, skriver skotten.
De to ble til fem på ni år. Tre barn, alle født i England, men Robertson er rask med å korrigere alle som tror det gjør dem engelske.
– De er ikke engelske. Vi har tre ordentlige små skotske Scousers.Supporterne er klubben
Robertson bruker store deler av brevet på å takke supporterne, og ordene er oppriktige snarere enn høflige fraser.
– Supporterne er det som gjør Liverpool FC til det det er. De er klubben. Forbindelsen jeg har bygget med dem er noe jeg vil bære med meg for alltid, skriver venstrebacken.
Han løfter frem ikke abre de store seiersøyeblikkene, men også de tunge stundene da det ikke gikk veien.
– De vanskelige øyeblikkene betyr like mye. De der vi kom til kort, der vi led sammen, der hele byen kjente på skuffelsen sammen med oss. For det er det som gjorde båndet så spesielt.
– Takk
Robertson avslutter brevet slik det bare kan avsluttes, med enkelhet og ekthet som har kjennetegnet ham gjennom hele karrieren på Anfield.
– Takk for at dere tok imot en tynn, liten gutt fra Glasgow som sparker en pose luft rundt og fikk ham til å føle seg som en del av noe mye større enn fotball.
– Jeg sa tidligere at jeg alltid elsket å si «jeg er fra Glasgow». Det som alltid slo meg med Scousers var at de sa «jeg er fra Liverpool» på nøyaktig samme måte, brystet ut, stolt som bare det. Etter ni år her forstår jeg den følelsen langt bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Og på min egen måte deler jeg den, avslutter Robbo.
378 kamper. Ni trofeer. En by som ble et hjem. Andy Robertson takker for deg. YNWA.