I en melding til Høyres stortingsgruppe, sentralstyre, toppkandidater og ansatte i partiet opplyses det at det i dag er avdekket et DDoS-angrep mot Høyres nettsider. 

Oppdatert tirsdag 2. september kl. 12:28

Etter det DN erfarer varslet partiet selv Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og det skal være klart at angrepet kommer fra den pro-russiske hactivistgruppen NoName057(16).

– Vi oppdaget dette ganske raskt og tok kontakt med Nasjonal sikkerhetssmyndighetmyndighet, sier Iris Aunvik Tveten, informasjonssjef for Høyres stortingsgruppe til VG.

Et DDoS-angrep (Distributed Denial of Service) er en type dataangrep hvor angriperen forsøker å gjøre en nettside, tjeneste eller et nettverk utilgjengelig ved å overbelaste det med trafikk fra mange infiserte enheter, ofte kalt et botnett.

– Det har i dag blitt avdekket et DDoS-angrep mot Høyre sine nettsider og tjenester. Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble varslet og tok umiddelbart affære. Det er nå bekreftet at angrepet kommer fra den pro-russiske hactivistgruppen NoName057(16), sier generalsekretær Tom Erlend Skaug i en epost til VG.

Han sier målet med denne typen angrep er typisk å skape forstyrrelser, økonomisk skade og usikkerhet i målrettede land, spesielt NATO-medlemmer og land som støtter Ukraina i konflikten med Russland.

– At noen prøver å påvirke en norsk valgkamp er dessverre ikke helt overraskende, men likevel alvorlig, sier Skaug.

Hva er et DDoS-angrep?

  • Et DDoS-angrep er et angrep som gjøres fra mange datamaskiner. Det betyr at hackeren bruker et botnet for å ødelegge offerets server med veldig mange forespørsler, slik at serveren blir overbelastet og ikke fungerer.
  • Det lager en slags trafikkork med «søppeltrafikk» som hindrer ekte trafikk fra å komme gjennom. Det er noe lignende som skjer når du blir kastet ut av den digitale billettkøen til neste års store konsertopplevelse. Det er rett og slett for mange som prøver å gjøre det samme, samtidig.
  • Formålet med tjenestenektangrep er ofte en signaleffekt, for eksempel ved å ramme nettsidene til en virksomhet. Formålet kan også være å provosere fram uønsket adferd, enten i virksomheten som angripes eller hos brukere av tjenesten som angripes, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Vis mer