Morrow Batterifabrikk
Flykter fra ansvaret og sender milliardregning til skattebetalerne.
HER STARTET DET: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) åpnet batterifabrikken i august 2024. Halvannet år senere er den konkurs, og de offentlige får milliardap. Foto: Heiko Junge / NTB.
ARENDAL (Dagbladet): Batterifabrikken Morrow er en programmert konkurs, der alle løper fra ansvaret. Verst er Arendals fungerende ordfører Inger Brokka de Ruiter (SV) som i fullt alvor legger skylden for milliardfadesen på Sylvi Listhaug og andre kritikere.
På NRKs Dagsnytt18 prøvde Arendal-ordføreren å skylde på Fremskrittspartiet og Tor Mikkel Wara for den kommunale fadesen. Det er et ekstremt forsøk på ansvarsfraskrivelse.
Amerikanerne har et godt uttrykk om feilslåtte prosjekter, nemlig «a bad idea, poorly implemented». En norsk oversettelse kan være et dårlig bygget luftslott. Totalregningen kan bli på over tre milliarder kroner.
Mens statsminister Jonas Gahr Støre flere ganger kastet glans over oppbyggingen, blir det nok mindre interesse for å vise seg på skiftesamlingen 10. juni. Det er synd, for Morrow-skandalen bør granskes av flere enn bobestyreren.
Batterifabrikken har hatt sugerør inn i en rekke ordninger og offentlige långivere. Det er kjent at kraftselskapet Å Energi har nedskrevet hele sin investering på 1,3 milliarder kroner.
De reelle taperne er kraftselskapets eiere, nemlig Statkraft og 28 kommuner i Agder og Buskerud – altså i realiteten strømkunder og skattebetalere fra Sørlandet til Oslo.

NHO står opp for småbedriftene
Det oppsiktsvekkende er at det har vært advarsler mot prosjektet fra første stund. Men politikerne vendte det døve øret til fordi batterifabrikken hadde høy symbolverdi i det grønne skiftet, og fordi den offentlig risiko er fragmentert ved at ingen enkeltaktør tok hele risikoen.
Arendal kommune kjempet hardt for å få Morrow lokalisert til kommunen, til tross for at det ikke var noen reelle grunner for at en batterifabrikk i byen hadde naturlige forutsetninger for å lykkes i en knallhard internasjonal konkurranse mot erfarne – og statssubsidierte – kinesiske konkurrenter.

Makt uten kontroll og innsyn er farlig
Fra Morrow landet på Arendal i desember 2020 gikk toget utfor stupet i rekordtempo. I mai 2021 undertegnet Arendal bystyre avalen som forpliktet byen til å stille med infrastruktur. Så fulgte en kapitalrunde til hovedsaklig offentlige aktører. Det var riktignok også med noen private, men en investorsom Bjørn Rune Gjelsten kastet kortene tidlig uten at det gjorde inntrykk på de offentlige aktørene.
Allerede i årsrapporten for 2023 stiller revisor spørsmål om selskapet kan overleve som såkalt going concern, men det hindret ikke statsminister Jonas Gahr Støre i å åpne fabrikken i 2024.
Nesten umiddelbart etterpå kom kutt og utsettelser. I hurtig tempo forsvant styreleder og toppsjef. Den 6. mai var det slutt på lidelsene. Da gikk styret til skifteretten og begjærte oppbud for morselskapet og to sentrale datterselskap.

Sett ned foten én gang for alle
Man kan lure hvorfor Arendals fungerende ordfører og andre offentlige tillitsvalgte bare kjørte på, uten å lytte til advarsler. Saken bør granskes for å få den fulle historien på bordet. Å skylde på Sylvi Listhaug er meningsløst.
Så enkelt bør det ikke gå å vri seg unna milliardtap på skattebetalernes regning.