Etter skrekkbeskjed:
USA varsler drastiske kutt i militære bidrag til Nato. Dette kan være starten på et historisk skifte i Europas sikkerhet, sier NUPI-forskere.
LEKKEDE OPPLYSNINGER: USA vurderer å redusere viktige militære bidrag til Nato, ifølge lekkede opplysninger. USAs president Donald Trump og Nato-sjef Mark Rutte har foreløpig ikke kommentert opplysningene. Foto: Kevin Lamarque / Reuters
Kort fortalt
- Nato-landene ble informert om at USA planlegger betydelige kutt i militære bidrag, ifølge magasiet Der Spiegel.
- NUPI-forskere sier Europa må ta større ansvar, da USA kan trekke seg raskt.
- Forsker mener nedtrappingen kan være positiv for Russland, men understreker behovet for europeisk samarbeid.
- Nato-sjef Mark Rutte og utenriksminister Espen Barth Eide forbereder Europa på å styrke egen sikkerhet over tid.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
Vis mer
Vis mindre
Bak lukkede dører i Brussel forrige uke skal Nato-landene ha fått skrekkbeskjeden: USA vil redusere militære bidrag til alliansen betydelig, melder det tyske magasinet Der Spiegel.
Planen går ut på å redusere antall tilgjengelige kampfly, krigsskip og tankfly til alliansen dersom det skulle oppstå en krisesituasjon, ifølge magasinets opplysninger.
– Det man kaller et «Nato 3.0» er på vei til å bli en realitet, altså et Nato der Europa må ta langt større ansvar enn i dag, sier Karsten Friis, forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar hos NUPI, til Dagbladet.

Putin holdes for narr
– Alt handler om tid
Friis mener nøkkelspørsmålet er hvor raskt USA eventuelt vil trekke ned sitt bidrag, og om Europa rekker å fylle tomrommet.
– Kjernen i alle disse spørsmålene er tid. Vil USA vente med å trekke noe ut før Europa har en erstatning på plass? Hvis svaret er nei, kan det oppstå alvorlige gap i Nato som vil svekke avskrekkingen, sier eksperten.

Karsten Friis
Karsten
Friis
Seniorforsker ved NUPI og leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar
Friis peker på at Nato så langt har håndtert prosessen på en ryddig måte gjennom alliansens egne forsvarsplaner, men advarer samtidig mot usikkerheten rundt USAs president Donald Trump.
– Det er en fare for at Trump ikke har den tålmodigheten dette vil kreve.

DRAMATISKE KUTT: Ifølge Der Spiegel planlegger USA å kutte Natos tilgang til strategiske bombefly med 50 prosent. Bildet viser et amerikansk B-1B Lancer strategisk bombefly under en øvelse over Stillehavet i 2017. Foto: Bennie J. Davis III / U.S. Air Force
Friis understreker videre at amerikanske styrker fortsatt kan flyttes tilbake til Europa ved behov.
– Det er ikke slik at militært utstyr ikke kan flyttes tilbake eller være tilgjengelige for kriser både i Stillehavet og i Europa. Med mindre man får en konflikt begge steder samtidig, kan USA fortsatt bidra stort i Europa.

– Alt så perfekt ut
– Positivt for Putin
Marianne Riddervold, forsker 1 ved Arena ved Universitetet i Oslo og NUPI, sier utviklingen ikke kommer som noen stor overraskelse.
I likhet med sin kollega understreker hun at spørsmålet ikke er om USA vil redusere sitt nærvær i Europa, men hvor mye, hvor raskt og hvor koordinert nedtrappingen er.

Marianne Riddervold
Marianne
Riddervold
Forsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar hos NUPI.
Det er derfor positivt hvis Nato-landene har blitt informert om nedtrappingen på forhånd.
– Det viktigste for europeerne er at dette gjøres i samarbeid med Nato-landene, og at Europa får tid til å bygge opp egen kapasitet og være sterke nok til å forsvare seg selv og avskrekke Russland, sier eksperten.
REAGERER: Under et statsbesøk av den irske statsministeren Micheál Martin 17. mars, ble USAs president Donald Trump spurt om hans tanker rundt Nato. Video: AP
Samtidig understreker hun at fysisk amerikansk tilstedeværelse i Europa har stor psykologisk og avskrekkende effekt. En kraftig nedtrapping av amerikansk militærstøtte er derfor positivt for Russland.
– All uenighet mellom USA og Europa er positivt for Putin, og negativt for Ukraina. Russland må tro at det ikke er verdt å prøve seg, sier Riddervold.
Forbereder Europa
Både Riddervold og Friis understreker at dette er nok et viktig signal for at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.
– Dette kan være starten på et varig skifte. Hvis dette blir virkelighet, er dette et viktig skritt mot en endring i Nato, sier Riddervold.

PÅ ØVELSE: Amerikanske soldater på øvelse i Tyskland, februar 2025. Foto: Armin Weigel / AFP / NTB
Nato-sjef Mark Rutte har lenge forberedt Europa på USAs kutt i militære bidrag.
– Ikke glem at forsvaret av USA begynner i Norge, sa Nato-sjefen på en pressekonferanse fredag forrige uke, og viste med det til at store deler av Russlands atomarsenal har base på Kolahalvøya.
Også utenriksminister Espen Barth Eide peker på at Nato er på vei inn i en ny fase der Europa må ta større ansvar. Samtidig understreker han viktigheten av en nedtrapping over tid.
HELSINGBORG: Espen Barth Eide møter pressen under Natos utenriksministermøte i Sverige. Video: Krüger/Sørø Olsen/Dagbladet
– Vi må få til en synkronisert utvikling når USA prioriterer annerledes. Det må skje over tid. Når Europa nå styrker innsatsen må vi styrke oss på de kapasitetene man trenger: Kritiske etterretningskapasiteter, luft-tanking og presisjonsild, sa Barth Eide til Dagbladet fredag.