Denne våren har NRK-serien «Eit lite hotell i Hellas» vært landets mest sette tv-program. Over 800.000 har i snitt benket seg for å følge Tuva Fellman og Ronny Brede Aase sin jakt etter å finne fargene igjen, etter livskrisen som rammet familien da Tuva fikk brystkreft.

Onsdag sendes den aller siste episoden av programmet – og endelig får vi en form for avklaring på det som er seriens store, ubesvarte spørsmål:

Får Tuva og Ronny faktisk kjøpt et hotell i Hellas?

Det korte svaret på det er nei – men det kan se ut som at det løser seg likevel.

Se hva paret selv forteller om status på hotellkjøpet nederst i saken!

Mye hodebry

Den tolvte og siste episoden starter nok en gang med enda en kjepp i hjulet for hotellplanene.

Paret har falt pladask for hotell Theodora i Makry-Gialos på sørøstkysten av Kreta. Fram til nå har de møtt mye motstand i form av kulturforskjeller både når det kommer til byråkrati og meglerbransje. Ikke minst har en ny byplan skapt mye hodebry.

Nå som de endelig nærmer seg punktet med å signere kjøpskontrakten for hotellet, viser det seg at de må ha en teknisk rapport av hotellet. 

Den må også eieren av naboeiendommen signere – noe naboen overhodet ingen ønsker å gjøre.

Blir litt flau

På klassisk spontant vis reiser ekteparet ned til Hellas for å forsøke å sjarmere naboen til å signere likevel.

Og enda en gang får de høre fra sin greske megler Nicole at det ikke er slik det fungerer, at det faktisk er verdens verste idé.

Nettopp denne dynamikken er i grunnen seriens røde tråd:

Et overivrig norsk ektepar som tror at det finnes snarveier eller andre veier rundt i en kultur de ikke kjenner.

Men i den aller siste episoden siver det endelig inn:

At de må begynne å høre på det de greske kontaktpersonene faktisk sier, lene seg tilbake og la ting ta den tiden det tar.

Det er etter å ha erkjent dette, vi får høre Tuva si følgende til ektemannen:

– Jeg blir litt flau. Overfor alle de jeg har sagt det til i Norge og de her nede, som jeg har bedt om å få opp tempoet. Hvorfor kan vi ikke være rolige mennesker i livet? Vi er så dramatiske. Jeg har nesten fylleangst etter det året her. Hvor enn jeg snur meg er jeg veldig dramatisk. Vi må roe ned.

Stod selv for stresset

Ronny reflekterer slik:

– Det jeg innser etter et år med det her, er at alt som har gitt ubehag, mangel på nattesøvn og trøtthet mentalt, er ting som Tuva og jeg selv har spilt opp til. Hadde vi roa ned og hørt på folk, kunne vi bare ha sagt «ok vi vil kjøpe hotellet, si fra når dere er klare.»

Dermed overlater paret endelig til advokaten og megleren i Hellas å løse opp i floka.

Ganske raskt finner disse ut at det viser seg å finnes en vei utenom naboens signatur.

I den siste episoden er det kanskje Tuvas mor Hélène, som er aller mest konkret i sin spådom om hotelldrømmen: 

– Jeg tror de har det hotellet om et år, sier hun.

Fortsatt i prosess

NRK ønsker ikke å gå ut med mer enn hva som allerede har framkommet i den siste episoden. 

Men Marie Sjo, eksekutiv produsent i NRK kan si dette: 

– Som siste episode viser, er Tuva og Ronny fremdeles i prosessen med å kjøpe hotellet. Ingen av oss vet hvordan dette utvikler seg videre. Serien viser den ekte prosessen og ligger tett på den reelle tidslinjen.

– Blir det en ny sesong?

– NRK har mer enn notert seg at denne serien får en enorm respons fra publikum, og vil selvsagt vurdere om det er mulighet for ny sesong.

I samråd med NRK ønsker heller ikke Fellman og Brede Aase å si noe utover dette.

Men da KK snakket med ekteparet tidligere i vår, rett før serien hadde premiere i begynnelsen av april, kunne Ronny fortelle dette:

– Status er at vi fortsatt er i prosess. At vi ikke har kommet i mål.

Gønner på videre

Planen var å få kjøpt et hotell og starte det før eldstedatteren starter på skolen høsten 2026.

Dette var også grunnen til at de presset på i prosessen med å få kjøpt seg et lite hotell.

Fra de greske ingeniørene de samarbeider med om hotell Theodora, har paret fått høre at det ikke kan åpnes før i 2027.

At ting tar tid er noe paret nå omsider har slått seg til ro med.

– Når de er klare, så kommer vi. Vi har sagt til dem, at vi ikke mister lysten. Om det så blir i år eller neste år eller når det nå enn blir, sier Ronny.

Foto: Kaare Skard

Er det noe han har lært i prosessen med å kjøpe eit lite hotell i Hellas, er det dette:

– Man finner alltid grunner til at det ikke passer. Men vi kan fortsatt kjøpe hotellet. Vi kan dra dit i alle skoleferier eller jobbe på skift. Det er veldig fascinerende å se hvordan hjernen vår ofte vil finne tusen grunner til å la være.

– Vi gønner på videre. Når den dagen kommer at vi signerer kontrakten, får vi tilpasse livet til det. Å starte et hotell i Hellas er vår store drøm. Om NRK blir med videre eller ikke, samme det. Om barna våre går på skole – ok, da må vi bare tilpasse oss. Vi kan ikke lage regler i forkant om hvorfor det eventuelt ikke skulle gå. Det er en ny oppdagelse for meg.

Pinlig å innrømme

I etterpåklokskapens krystallklare lys ser han også at de gang på gang undervurderte kulturforskjellene de stadig møtte på i jakten etter å få realisert hotelldrømmen fortere enn svint.

– Det er pinlig å innrømme det, men vår manglende forståelse av og respekt for en helt annen kultur var nok det største problemet. Vi tenkte mange ganger at vi kom med den smarteste løsningen, men så gjorde vi jo ikke det, sier Ronny lattermildt og fortsetter.

– Vi tar ikke inn over oss at vi har misforstått alt. Vi bare tror at de bør gjøre slik og slik. At vi kan fortelle dem at i Norge er bud bindende og sånne ting, men det driter jo de i. Hvorfor skal vi fortelle dem det? Vi burde forstått mer av hvordan de faktisk gjør det i Hellas. Vi skulle ha jobba litt hardere for å prøve å forstå mer av hva vi ble fortalt hele tida.

– Sånn er livet

Når alt kommer til alt var det viktigste å finne tilbake til fargene i livet – og det gjorde ekteparet.

– Jeg blir litt lykkelig av at vi er så naive, selv om det gir smell på smell på smell. For noe av det gøyeste i vårt forhold er når begge får full fyring på noe sånt. Selv om det har vært et år med motstand og kaos, sitter vi her nå og ser tilbake på et år fullt av veldig gode minner av oss på tur, forteller Ronny.

Tuva fortsetter med sin vante entusiasme.

– Jeg tror vi litt for sjeldent tar sånne sjanser. Det verste som skjer med oss, er at vi taper alle pengene, og det vil jo være veldig dumt. Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli så lei meg hvis jeg må si til deg, at vi fikk det ikke til.

– Det går helt fint for meg.

– Ikke sant! utbryter Tuva mens ansiktet lyser opp.

– For de aller fleste så går det helt fint. Det er så lett å tenke at nå kommer hun til å synes at vi var teite som prøvde så hardt. Men de aller fleste sier bare sånn … «Så kjipt, da – men herregud, sånn er livet!»