Voldshendelsen i Bergen på 17. mai, Vold

(Nettavisen): Etter voldshendelsen i Bergen sentrum på 17. mai, der en russ ble banket opp av en gjeng gutter, har flere voldsvideoer florert i sosiale medier.

Ifølge politiet er noen av videoene som fremstilles som ferske nyheter, i virkeligheten flere år gamle.

Advarer mot feilinformasjon

Rune Fimreite, seksjonsleder på Felles enhet for forebygging i Vest politidistrikt, ber nå publikum om å utvise sunn skepsis.

– Når veldig mange videoer sirkulerer, er det viktig at folk er kildekritiske. Videoer kan bli presentert i en annen kontekst enn det som gjelder. Vi ser at det er en god del gamle videoer som blir presentert som om de var nye, sier Fimreite.

Han forklarer at politiets nettpatruljer ofte kjenner igjen innholdet fra tidligere straffesaker.

– Det kan for eksempel være en video noen kjenner til, og som det kanskje ble opprettet straffesak på for to–tre år siden. Selv om videoen er gammel, tror mange at den er ny når den publiseres på nytt nå.

Kan straffeforfølges

Politiet understreker at deling av slike videoer ikke bare handler om kildekritikk, men også om lovverket. I 2021 fikk straffeloven en ny paragraf, 267a, som handler om deling av krenkende bilder og film. Bestemmelsen er ment å beskytte personer i sårbare situasjoner.

§ 267 a

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.

Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Kilde: Lovdata

– Selve hendelsen kan være traumatiserende nok i seg selv for den eller de involverte i en svært sårbar situasjon. Når videoen i tillegg blir spilt av om igjen og om igjen, og delt mens du befinner deg i en svært sårbar situasjon, kan det virke retraumatiserende, forklarer Fimreite.

Han er tydelig på at de som deler slike videoer, kan risikere rettslige etterspill.

– Det er ikke alle videoer det er lov til å dele videre. Mange er nok ikke klar over dette, og derfor er det viktig å opplyse om det.

Denne videoen fra 17. mai har sirkulert på sosiale medier. Deling av slike videoer kan være ulovlig.
Foto: Skjermdump privat

Frykter normalisering av grov vold

Utover de juridiske rammene er politiet bekymret for hvilken effekt den konstante strømmen av voldsvideoer har på samfunnet, særlig blant ungdomsmiljøer.

Fimreite peker på at hyppig eksponering kan føre til en aksept for grov vold.

– Når slike videoer dukker opp gang på gang, kan det føre til at enkelte ungdomsmiljøer i en viss grad normaliserer volden. Man kan ende opp med å akseptere mer vold fordi man eksponeres for det gjentatte ganger.

Han mener at følelsene man sitter med første gang man ser vold, gradvis kan viskes ut.

– Jeg tror de fleste reagerer første gang de ser en slik voldsvideo. Men når man har sett ti eller tjue lignende videoer, kan det hende det må enda sterkere inntrykk til før man reagerer på samme måte.

Oppfordrer til å varsle

I tillegg til risikoen for normalisering ser politiet at voldsvideoer ofte fører til hatske kommentarfelt og trusler mot de involverte.

Fimreite har et tydelig råd til dem som får opp slike videoer:

– Det viktigste er å ikke dele videoen videre. Man kan heller sende den til en av politiets nettpatruljer.

Han opplyser at publikum kan kontakte politiet via Messenger, Instagram eller politiets nettsider.

– Det beste rådet er egentlig å stoppe opp og tenke at dette ikke er greit, og at man bør varsle om det. Send heller et tips til nettpatruljene. Da kan vi undersøke om videoene er gamle eller nye, og om sakene bør etterforskes videre, avslutter Fimreite.

Hopp over karusellen.

Innholdskarusell med 20 artikler.