Veddemålet er stort – E24

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Når SpaceX etter planen går på børs i juni, til en historisk verdsettelse på 1.750 milliarder dollar, er det ikke lenger bare et romfartsselskap investorene kjøper seg inn i. Prisingen vil reflektere forventningen om at SpaceX er i ferd med å bygge en komplett, vertikalt integrert infrastruktur for kunstig intelligens.

SpaceX vil noteres på Nasdaq-børsen

I over to tiår har SpaceX jobbet målrettet mot ambisjonen om å sende mennesker til Mars. Gjenbrukbare raketter og utviklingen av Starship har flyttet grensene for moderne romfartsteknologi. Men det som nå gjøres tilgjengelig for kapitalmarkedet, er ikke bare raketter. Det er et selvforsynt kretsløp av datakraft, nettverk, programvare og brikker som få andre selskaper er i nærheten av å kunne matche når det står ferdig.

Gjennom fusjonen med xAI (nå SpaceXAI), oppkjøpsretten på kodeverktøyet Cursor og samarbeidet med Tesla om å bygge brikkefabrikken Terafab i Texas, tegner det seg et bilde av en aktør som har sluttet å kjøpe hyllevare. SpaceX er i ferd med å bygge hele stacken selv.

Hele kjeden under ett tak.

Et typisk AI-selskap i dag designer en algoritme, leier datakraft fra eksempelvis Microsoft, som kjøper brikker fra Nvidia, som igjen produseres hos TSMC i Taiwan. I tillegg er de avhengige av at dataene flyttes gjennom fiberkabler på havbunnen eller nedgravd i jorden. Hvis ett ledd i denne globale kjeden svikter, stopper alt opp.

SpaceX snur dette på hodet. De nekter å bygge på lånt grunn og har bestemt seg for å ta full kontroll over hele verdikjeden.

Kretsløpet hviler på fire pilarer:

For det første: Maskinkraften. Superdatamaskinen Colossus i Memphis, utstyrt med over 220.000 Nvidia-prosessorer og egne transformatorstasjoner for uavhengig strømforsyning, er systemets hjerne. Regnekraft er blitt den knappeste ressursen i AI-bransjen. Selv konkurrenter som Anthropic må nå leie kapasitet hos SpaceX for å trene de største modellene sine. De eier ikke bare teknologien, de kontrollerer produksjonen av kreftene andre trenger for å konkurrere. Ved å eie dette anlegget selv, slipper SpaceX å stå i kø hos andre eller betale dyre mellomledd for å få utført de mest krevende beregningene.

For det andre: Distribusjon. I stedet for å grave ned kabler i jorden, har SpaceX flyttet internett ut i bane. Starlink er et nettverk av over 10.000 satellitter som fungerer som en global, trådløs ruter. Et digitalt sikkerhetsnett som bare SpaceX selv kan slå av. Dette er mulig takket være Starship. Verdens største rakett fungerer som lastebilen som gjør det mulig å skyte ut satellitter i et tempo ingen andre kommer i nærheten av. Ved å senke kostnadene og øke kapasiteten, har de fjernet de økonomiske barrierene for å bygge i verdensrommet. Dette baner også vei for Elon Musks fremtidsplan om Orbital Computing – nemlig å flytte datasentre ut i verdensrommet, drevet av ubegrenset solenergi og naturlig vakuumkjøling.

Elon Musk tapte mot OpenAI

For det tredje: Intelligensen og kildekoden. Det hjelper ikke med rå kraft hvis man ikke kontrollerer programvaren. Her har SpaceX sikret seg to sentrale brikker: AI-modellen Grok og kodeverktøyet Cursor. Konkurrenter som Anthropic er kanskje smartere på ren resonnering, men Musk satser på at det blir viktigere at systemene snakker sammen. Ved å mate Grok med direkte data fra X, Tesla og Starlink, får modellen en sanntidskontekst ingen andre AI-modeller har tilgang til.

I tillegg har SpaceX inngått et partnerskap med Cursor til en verdi av 10 milliarder dollar. De har i tillegg sikret seg en oppkjøpsrett på 60 milliarder dollar. Cursor er et av de mest brukte AI-kodeverktøyene blant profesjonelle utviklere i dag, og brukerbasen er i seg selv en konkurransefordel. Hver interaksjon gir data som gjør verktøyet bedre over tid. Ved å koble Grok og Cursor baner SpaceX vei for det som er blitt kalt «vibe coding»: at ingeniører beskriver hva de vil ha, og lar AI-en skrive førsteutkastet til koden. Barrieren mellom idé og ferdig produkt er i ferd med å forsvinne.

For det fjerde: Brikker. Mens Google og Microsoft fremdeles står i kø hos asiatiske underleverandører som Nvidia for å få databrikker, forsøker SpaceX i samarbeid med Tesla å løsrive seg ved å bygge sin egen sikkerhetsventil: Terafab. Dette gigantanlegget i Texas skal samle design, produksjon og pakking under ett tak. Her skal det produseres brikker som tåler ekstreme forhold, som i verdensrommet. Der andre venter 18 måneder på brikker fra Taiwan, vil SpaceX etter hvert kunne endre et design i Cursor og ha en fysisk prototyp ferdig i Terafab uker senere.

Det som skiller dette økosystemet fra giganter som Google, er evnen til på sikt å kunne operere uavhengig av jordiske kriser. Google er en digital kjempe og har gått langt i å bygge sin egen infrastruktur, fra fiberkabler under havet til egne TPU-brikker. Men selve brikkene må fortsatt produseres hos TSMC i Taiwan, og kablene kan klippes.

SpaceX designer et system som på sikt vil være langt mindre eksponert for sanksjoner, leverandørtrøbbel og politiske handelsblokader. Når én aktør oppnår en slik uavhengighet, slutter det å være tradisjonell forretningsdrift. Det blir geopolitikk. SpaceX er i ferd med å bygge sin egen digitale suverenitet.

Medier: OpenAI forbereder snarlig børsnotering

Men hva betyr det egentlig at en privat aktør får makt på et nivå som tidligere var forbeholdt nasjonalstater? En aktør som ikke kan presses, kan heller ikke holdes ansvarlig. En som aldri trenger å be om lov, trenger heller ikke å lytte.

Det betyr ikke at planene er uten risiko. Starship har eksplodert i flere tester. Å bygge alt selv koster gigantiske summer. Og det er ikke sikkert at SpaceX kommer til å tjene nok til å forsvare en prislapp på 1.750 milliarder dollar. Amazon og Kina bygger konkurrerende satellittnettverk. Musks politiske utspill har tidligere kostet aksjonærene hans dyrt. Og myndighetene både i USA og Europa har flere saker gående mot Musks selskaper som kan ende med store bøter og strengere regler. Veddemålet er stort. Men det er nettopp derfor børsnoteringen er interessant: markedet mener at gevinsten er stor nok til å være verdt risikoen.

Det er lett å vurdere SpaceX som et hvilket som helst annet selskap, og bare se på om de kommer til å tjene penger eller ikke. Men selskapet som nå går på børs, ligner ikke på noe vi har sett før.

Lovene våre er laget for å stoppe selskaper som blir for store på én ting. Men SpaceX prøver noe nytt: å ta kontroll over alle ledd samtidig. Siden virksomheten i tillegg opererer på tvers av landegrenser og i verdensrommet, møter tradisjonelle reguleringer på helt nye gråsoner. Før man i det hele tatt rekker å reagere, kan systemet allerede være ferdigbygget.

Spørsmålet er ikke om SpaceX lykkes, men hvor mye makt vi er villige til å gi én enkelt aktør hvis de gjør det. Investorene har svart ja. Resten av oss må svare selv.