Arfan Bhattis forsvarere vil at den hemmelige agenten skal vitne, men får nei.

ANKET: Forsvarerne John Christian Elden, Bernt Heiberg og Inger Zadig representerer Arfan Bhatti. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Det er ikke holdbart at det er E-tjenesten som avgjør hva som skal legges fram av bevis i norske domstoler, sier forsvarer John Christian Elden til dommer Kim Heger i Oslo tingrett.

Han utdyper overfor Dagbladet: 

– Hvis dette skal føres som bevis, må vi åpenbart ikke la E-tjenesten velge hva som skal føres som bevis innenfor dette materialet. Da vil vi ha hele materialet og personen som har kommunisert, som kan bekrefte at dette er hele materialet, og som kan si noe om hva man har gjort eller ikke gjort.

MENER MELDINGER AVSLØRER HAM: Påtalemyndigheten mener meldingene til den hemmelige agenten avslører Bhatti. Det er forsvarerne uenig i. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Tirsdag startet rettssaken mot islamisten Arfan Bhatti (48) i sal 250 i Oslo tingrett. Bhatti er tiltalt for medvirkning til grov terror etter skytingen utenfor London Pub og Per på Hjørnet i Oslo 25. juni 2022. 

48-åringen nekter straffskyld.

«Strengt hemmelig»

Sentralt i påtalemyndighetens bevisførsel er meldinger mellom «Shaheen47» – som aktoratet mener er Bhatti – og en hemmelig agent fra Etterretningstjenesten. 

Bhattis forsvarere har begjært at retten beslutter å gi pålegg til lederen i E-tjenesten om å opplyse personalia på agenten, slik at vedkommende kan stevnes som vitne. Forsvarerne fikk ikke medhold av Oslo tingrett. Derfor anket forsvarer John Christian Elden avgjørelsen på stedet.

ANKET: John Christian Elden anket tingrettens kjennelse kort tid etter at Kim Heger hadde lest den opp. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Tingretten viser i sin kjennelse til straffeprosessloven § 117, som lyder:

«Retten må ikke ta imot vitneforklaring om noe som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat, hvis ikke Kongen gir tillatelse».

Retten peker også på at E-tjenesten i et skriv til påtalemyndigheten har opplyst at identiteten til agenten er underlagt den høyeste sikkerhetsgradering i Norge – «strengt hemmelig». 

IKKE MEDHOLD: Forsvarer-teamet fikk ikke medhold fra Oslo tingrett, slik dommer Kim Heger leste opp tirsdag morgen, i at E-tjenesten kan pålegges å oppgi agentens identitet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Det aksepterer vi ikke

Etter dette legger retten til grunn at agentens navn og øvrige personalia holdes hemmelig etter sikkerhetsloven, og at retten ikke har lov til å ta imot vitneforklaring fra agenten eller kreve at E-tjenesten opplyser personalia på agenten.

Øverste sjef for E-tjenesten og agentens leder – en føringsoffiser – vil vitne, som de også gjorde under rettssaken mot Zaniar Matapour. Dagbladet og andre medier fikk ikke være til stede under forklaringen til lederen til agenten, men fikk tilgang til en transkripsjon av forklaringen i ettertid.

– Vi har fått sjefen som kan si «alt er i skjønneste orden», men uten at vi får se det. Det aksepterer vi ikke, og vi mener det er menneskerettsstridig. De viser til rikets sikkerhet, men da får de la være å legge fram noe da, sier Elden. 

Islamisten Arfan Qadeer Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo i 2022. Da rettssaken startet tirsdag 2. september ble bildene fra angrepet vist i retten. Reporter: Edward Stenlund.

Ubesvarte spørsmål

Aktoratet – ved statsadvokatene Sturla Henriksbø og Aud Kinsarvik Gravås – mener Bhatti i meldingene til det han trodde var et sentralt IS-medlem har vist at han var delaktig i skytingen i Oslo, samt å ha planlagt flere andre angrep. 

AKTOR: Statsadvokat Sturla Henriksbø fører saken for påtalemyndigheten sammen med kollega Aud Kinsarvik Gravås. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Elden påpeker at agenten gjerne må vitne anonymt.

– Hvem har instruert deg til å gjøre dette? Er det noe du fant ut på egen hånd? Er det Bhatti som tok initiativene, hvis det er han som er i andre enden? Satt noen ved siden av deg? Alle sånne type spørsmål vil vi stille og derfor må vi har personen inn som vitne, utdyper forsvareren. 

Forsvarer-teamet John Christian Elden, Bernt Heiberg og Inger Zadig har tidligere bedt om at Telegram-meldingene avskjæres som bevis, men har fått nei både i tingretten og i lagmannsretten.  

De mener at korrespondansen er ervervet på ulovlig måte, da den blant annet krenker Bhattis rett til vern mot selvinkriminering.

– Har ikke anledning

– Vi vil jo gjerne at saken skal bli best mulig opplyst, så vi er helt enig med forsvarerne på dette. Men identiteten til agenten er sikkerhetsgradert på en måte som gjør at etterretningstjenesten ikke tillater det, sier statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås om hvorfor agenten ikke kan vitne.

Agenten kan heller ikke føres som anonymt vitne.

– Det er rett og slett et bevisforbud, som vil si at vi ikke har anledning til å føre beviset, med mindre kongen, som det står i loven, tillater det.