Det begynte så lovende. Utadvendte, kanadiske Carley Lind gledet seg til å begynne å jobbe på den vel ansette privatskolen i Asker kommune.
For ni år siden pekte alle piler oppover for henne, både privat og på jobben.
Som åtteåring, hjemme i Stratford, Ontario i Canada, likte Carley seg på skolen og «elsket» sin første lærer. Hun fortalte moren sin at det var dette hun ville bli som voksen. Og slik ble det.
Filip Lind (38), mannen hun giftet seg med, er norsk. Etter å ha bodd i Australia, Canada og England sammen bestemte de seg for å flytte til Norge.
Lind søkte lærerstilling ved prestisjeskolen Asker International School (AIS). Hun fikk ikke jobben hun søkte på. Likevel hadde skolen lagt merke til henne.
I mars 2016 ble hun oppringt med spørsmål om hun ville jobbe der. Samme år fikk Lind stilling som kontaktlærerkontaktlærerEn kontaktlærer er en lærer i norsk grunnskole eller videregående skole som har som tilleggsoppgave å være en form for bindeledd mellom skolen og elevenes foresatte. fra skolestart.
– Jeg håpet at dette kom til å bli min permanente jobb. I starten virket det veldig lovende. På den tiden var det også veldig få skoler for engelsktalende lærere i Norge. Jeg følte meg heldig, forteller Carley Lind (40) i dag.
Hennes opplevelse var at skolen var preget av hierarki med en markant ledelse på toppen, men hun opplevde lærermiljøet som godt.
I starten så ikke Lind tydelige tegn på en ledelseskultur som hun siden mener har kostet henne mye.
I dag lider Carley Lind av kompleks PTSDkompleks PTSDKompleks posttraumatisk stresslidelse (kompleks PTSD) er en lidelse som kan utvikles etter eksponering for en hendelse eller serie hendelser av ekstremt truende eller forferdelig art, oftest langvarige eller repeterende hendelser som det er vanskelig eller umulig å unnslippe (f.eks. tortur, slaveri, folkemordskampanjer, langvarig vold i hjemmet, gjentatt seksuell eller fysisk mishandling i barndommen). Alle diagnostiske krav for PTSD er oppfylt. I tillegg er kompleks PTSD karakterisert av alvorlige og vedvarende 1) problemer med affektregulering; 2) oppfatninger om seg selv som redusert, beseiret eller verdiløs, ledsaget av følelser av skam, skyld eller fiasko knyttet til den traumatiske hendelsen; og 3) vansker med å opprettholde relasjoner og føle seg nær andre. Disse symptomene forårsaker betydelig svekkelse i personlige, familiære, sosiale, utdanningsmessige, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.. VG har sett dokumentasjon på dette.
Selv er hun ikke i tvil om at årsaken.
Lind har stevnet skolen i saken – og varsler et erstatningskrav på flere millioner kroner.
Advokat
Det er Servet Yildiz Stêrk som nå fører Linds sak i rettssystemet.
– De medisinske journalene er entydige på at det Lind har vært utsatt for, skyldes arbeidsmiljøet. I tillegg har et betydelig antall tidligere medarbeidere bekreftet de samme forholdene, sier Stêrk til VG.
– Til sist, når vi ser hvordan ledelsen har håndtert fagforeninger og forsøk på å organisere seg og inngå tariffavtale, tegnes det et klart bilde av kulturen ved skolen.
– Hvordan blir erstatningskravet?
– Erstatningskravet vil bygge på en beregning av Linds tap som følge av langvarig redusert inntekt og arbeidsevne. Prinsippet i Norge er at den skadelidte skal holdes økonomisk skadesløs for det tap som påføres, svarer advokaten.
Til dette svarer styreleder Anders Sjøløkken i Asker International School:
– Det er ikke riktig av oss og kommentere en personalsak som er en pågående rettslig prosess. Vi ber om forståelse for det. Vi opplever samarbeidet ved skolen som konstruktivt og godt, skriver styrelederen i en epost.
Så langt har AIS avvist å komme Carley Lind i møte, til tross for at hun mener hun har grundig medisinsk dokumentasjon.
Ifølge faglige vurderinger og epikrise fra fastlege og psykiater er Lind blitt så negativt påvirket av arbeidsmiljøet ved AIS at hun er anbefalt ikke å returnere til jobben ved skolen.
Psykiater
Psykiater Anders Korsmo anfører i epikrisen, som VG har sett, at veien tilbake til arbeidslivet blir «særdeles vanskelig og kanskje umulig» for Lind, etter et langt fravær grunnet risiko for kronifisering.kronifisering.Kronifisering er prosessen der en tilstand går fra å være akutt til å bli kronisk, altså langvarig. En tilstand kan oppstå akutt og deretter utvikle seg til å bli kronisk, og den faktiske prosessen som fører til at den blir langvarig kalles kronifisering.
Korsmo skriver:
«Det er, basert på ovennevnte og undertegnedes vurdering, en tydelig og klar sannsynlighetsovervekt at de hendelsene Lind har blitt utsatt for over flere år ved Asker International School, har ført til at hun nå oppfyller de diagnostiske kriteriene for Kompleks PTSD.»PTSD.»Posttraumatisk stresslidelse. Angstlidelse som kan oppstå hos mennesker en tid etter en eller flere skremmende og redselsfulle opplevelser.
Kompleks PTSD
- PTSD-tilstand kjennetegnes av at pasienten gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde.
- PTSD preger hverdagen din, og kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs.
- Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være irritabilitet, sinne og konsentrasjonsproblemer.
- Kompleks PTSD er en lidelse som kan utvikles etter eksponering for en hendelse eller serie hendelser av ekstremt truende eller forferdelig art, oftest langvarige eller repeterende hendelser som det er vanskelig eller umulig å unnslippe.
- Dette skriver psykiater Anders Korsmo i epikrisen epikrisen En medisinsk rapport som oppsummerer en pasients sykdomsforløp og behandling, ofte skrevet ved utskrivelse fra sykehus eller avslutning av behandling.til Carley Lind:
«Basert på anamnese (bakgrunnsopplysninger), to polikliniske samtaler av 2 timer, samtale med ektefellen, innhentet journal inkludert epikrise fra Nydalen DPS (spesialisthelsetjenesten) og fullstendig fastlegejournal og ovennevnte psykiatrisk utredning inkludert klinisk inntrykk konkluderer undertegnede med at Lind oppfyller de diagnostiske kriteriene for Kompleks PTSD.»
Kilder: Helse-Norge og WHOs diagnosesystem ICD-11
Vis mer
I dag har AIS 70 ansatte, på heltid og deltid. I arbeidet med denne saken har VG intervjuet nærmere 20 personer som tidligere har vært ansatt ved skolen, i tillegg til Lind.
Det er spesielt to ting de trekker frem i sin kritikk av AIS:
- Et arbeidsmiljø preget av fryktbasert ledelse.
- En negativ holdning fra ledelsen til at ansatte organiserer seg.
VG har snakket med Utdanningsforbundet Asker, som bekrefter at lærere ved skolen har henvendt seg til dem med det de mener er «fryktbasert ledelse».
Det er de to personene helt på toppen kritikken retter seg mot: Rektor Robert Browne og viserektor Mark Cringle.
Alle påstandene, beskrivelsene og opplevelsene fra Carley Lind og de tidligere ansatte som ikke vil stå frem i denne reportasjen har VG forelagt for rektor Browne og skolens styreleder Anders Sjøløkken.
Sjøløkken svarer på vegne av AIS, men vil ikke gå i detalj eller kommentere utsagnene til Lind.
Sjøløkken kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene til Lind og de andre, tidligere ansatte. Han har gitt VG en generell uttalelse, hvor han trekker frem det han mener er stabile forhold ved skolen.
Styrelederen understreker at skolen ikke deler de tidligere ansattes oppfatning av ledelsen som fryktbasert:
«Objektive indikatorer som medarbeiderundersøkelsene, lav sykemeldingsprosent og stabilitet i arbeidsstokken indikerer at vi har en sterk kultur. Det samme gjør de akademiske resultatene, samt en sunn drift. Til slutt er også stabilitet i elevpopulasjonen en sterk indikator på at foreldregruppen også er fornøyde med AIS.»
Sist torsdag ble VG invitert av Sjøløkken til et besøk på skolen.
I en stor kontorbygning leier AIS rundt 10.000 kvadratmeter til skoleformål. Elever fra 5 til 16 år (1.-10. klasse) undervises i romslige klasserom, mens et tidligere kontorlandskap brukes som skolebibliotek.
Utendørs er grøntområdet rundt det tidligere kontorbygget delvis omgjort til skolegård med huskestativer og lekearealer. Klasserom og garderober preges av orden – med sko og yttertøy systematisk plassert og organisert i skap og hyller.
AIS ligger på Borgen, et høydedrag i Asker vest for Oslo.
Skolen har opplevd en eksplosiv vekst de årene Carley Lind har jobbet der.
Fra 39 elever i den spede starten i 2013 er tallet nå over 15 ganger så høyt, med rundt 600 elever.
Det fører til at AIS mottar 62 millioner kroner i tilskudd fra staten i 2025, ifølge Utdanningsdirektoratets egne tall.
I tillegg står 360 elever på venteliste. Asker kommune har godkjent en søknad om at skolen kan utvide til 950 elever, ifølge lokalavisen Budstikka.
Som på mange av de internasjonale skolene i Norge har det vært mye oppmerksomhet rundt omdømme, gode karakterer og resultater ved AIS.
Undervisningen foregår på engelsk på skolen med elever fra 1. til 10. klasse. Skolen har gjort seg bemerket med blant annet høy skår på nasjonale prøver.
Og pengene har trillet inn i de tidligere kontorlokalene til oljeletingsgiganten Schlumberger, i takt med økende søkermasse og elevtall.
Inntektene økte fra litt over 3 millioner i 2017 til offentlige tilskudd og elevpenger på over 83 millioner i 2024, viser skolestiftelsens regnskaper.
I samme periode opplevde kontaktlærer Carley Lind sitt største personlige fall.
Hun hevder at ledelsen ved den raskt voksende privatskolen knekte henne mentalt.
– Jeg føler at de har tatt fra meg identiteten min. Følte meg veldig ensom og isolert. Jeg kan ikke se for meg at jeg kan komme tilbake til læreryrket. Min mentale helse er blitt negativt påvirket, ikke bare profesjonelt, men også som kone og mor, sier Carley til VG.
– Min opplevelse har vært et forgiftet arbeidsmiljø – som de to lederne på toppen hadde ansvaret for. Jeg, som vanligvis var en høylytt person med høy selvtillit, ble redusert og neglisjert til en skygge av meg selv.
Hun opplevde lederskapet som autoritært og dominerende. Hun kaller det «diktaturaktig».
– De vil ikke at lærerne skal ha noen mening. Og hvis du har det, blir du irettesatt og gjerne utstøtt. Du kan bli en skyteskive eller et mål for dem. Jeg ble brukt i et narrativ – som en «vanskelig» eller «umulig» medarbeider – for å sette folk opp mot meg, beskriver hun.
Ektemannen Filip Lind (38) har fulgt med på hvordan Carley har endret seg siden hun startet ved AIS.
– Til å begynne med hadde hun en iver og glede i jobben, men dette endret seg i løpet av kort tid. Kombinasjonen av trakasserende hendelser og vedvarende stress har hatt en dyp innvirkning på henne både som lærer, ektefelle, mor og venn, hevder Filip Lind.
Han mener gleden, selvbildet, tålmodigheten, utadvendtheten og troen på seg selv er blitt endret hos kona.
– Selv om hun nå har fått en diagnose, mottar hjelp og er borte fra skolen, er det en lang vei tilbake til der hun var før hun begynte i jobben.
Kun Carley Lind vil stå frem med navn.
De andre tidligere ansatte er klare på at de bare vil snakke med VG uten å navngis. Flere av dem hevder det anstrengte forholdet mange har hatt til ledelsen, skyldes en arbeidskultur preget av frykt.
I likhet med Lind fremhever mange av de tidligere ansatte at det er mye som er bra og velfungerende ved skolen. Spesielt kvaliteten på undervisningen, læringstrykket læringstrykket Tydelige forventninger om læring, mer tid på læring og økt læringsutbytte.og lærerne.
Lind og flere med henne presiserer at de ikke er ute etter å snakke ned skolens gode omdømme og kvaliteten på læringen.
De ser egentlig bare ett problem på skolen: De to lederne på toppen. Det oppleves til gjengjeld som stort.
Ifølge Lind ble det begynnelsen på slutten da hun høsten 2023 tok på seg vervet som fagforeningsleder. I løpet av en måned ble antallet organiserte lærere tredoblet.
Erfarne skolefolk sa det var den raskest voksende klubben de hadde sett. Lærerne opplevdes som sterkere og fikk en mer enhetlig stemme mot ledelsen. Lind selv begynte å tro på at hun gjorde noe viktig i utviklingen av skolen og fagmiljøet.
Men hun opplevde at spesielt noen ikke satte pris på det. Toppledelsen var ikke interessert i å imøtekomme lærernes gryende kamp for en tariffavtale,tariffavtale,Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår sikres gjennom tariffavtaler med private skoler og barnehager. Tariffavtalene gir også gir rett til forhandlinger og medbestemmelse. Blant andre Utdanningsforbundet arbeider for at medlemmer i private skoler og barnehager skal ha tariffavtale. ifølge Lind.
– I tillegg til å være fagforeningsleder var det nok ikke til min fordel at medlemstallet økte så kraftig, og at vi skulle få muligheten til en tariffavtale. Min opplevelse var at ledelsens press for å få meg ut intensiverte seg. Men de hadde allerede behandlet meg som dritt i årevis, hevder hun.
– Jeg fikk et veldig klart inntrykk av at de var veldig mot fagforeningen. De ville ikke at vi ansatte skulle ha én felles stemme, er hennes oppfatning.
Også flere av Linds tidligere kolleger forteller at de opplevde det som svært lite populært hos ledelsen at en lokal fagforening var i ferd med å bygge seg opp.
VG har sett en del av korrespondansen mellom de ansattes representanter og skoleledelsen om forsøket på å få i stand en tariffavtale.
I svaret til de ansatte skrev skolens nestleder, viserektor Mark Cringle:
«Skolen vår opererer nå i en utfordrende økonomisk periode. Hvis en tariffavtale blir en realitet og medfører en betydelig kostnad for organisasjonen, må dette oppveies av en reduksjon i bemanningen.»
Mange av de ansatte oppfattet dette som en trussel mot å få på plass en tariffavtale.
I viserektorens svarbrev ble det også vist til AIS’ «unike særpreg». Asker International School har elever og ansatte fra over 40 nasjonaliteter og er registrert som en autorisert verdensskole med en såkalt IB-strukturertIB-strukturertLæreplanen for International Baccalaureate® (IB) Diploma Program omfatter seks fag og tre kjernekrav. Du tar seks fag med kvalifiserte IB Diploma-lærere, noe som sikrer deg bred kunnskap i språk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og kunstfag. læreplan.
Selv om Utdanningsforbundet i Asker understreket for skolen at en tariffavtale ville medføre at lærerne talte med én stemme, og at det ville gi en forutsigbar avtale, opplevde de ansatte at ledelsen ikke ville ha noen avtale.
Kim Rune Sørensen er leder i Utdanningsforbundet Asker. Nestleder Kristine Østrem jobber spesielt opp mot AIS.
Sørensen bekrefter at lærere på skolen har henvendt seg til dem om forhold på skolen.
– Vi må være litt varsomme, for vi får jo bare de ansattes perspektiv og oppfatninger. Men vi har fått henvendelser fra ansatte ved skolen som har opplevd fryktbasert ledelse, sier han til VG.
Leder
«Vi kjenner oss ikke igjen i dette. Vi opplever samarbeidet ved skolen som konstruktivt og godt», svarer styreleder Sjøløkken til at Utdanningsforbundet har fått henvendelser om fryktbasert ledelse.
VG har også vært i kontakt med skolens tillitsvalgte lærer Simon Brownlie. Han uttrykker bekymring for Carley Linds situasjon, men mener det ikke er «hensiktsmessig for meg å kommentere hennes personlige situasjon i min rolle som tillitsvalgt».
På spørsmål om han er kjent med at en rekke eks-ansatte ved Asker IS har opplevd en fryktkultur rundt toppledelsen ved skolen, svarer Brownlie:
«Jeg har ikke mottatt rapporter fra fagforeningsmedlemmer angående det du beskriver, og heller ingen bekymringer av denne art til skoleledelsen. Min rolle er å representere medlemmers bekymringer når de blir gjort direkte til meg.»
Lærer-tillitsvalgt
AIS er den skolen Utdanningsforbundet lokalt har hatt mest kontakt med de siste fire årene, som er uten egen tariffavtale for lærerne, ifølge Sørensen og Østrem i Utdanningsforbbundet Asker.
De minner om at flere barnehager og privatskoler i Asker er uten tariffavtale, og at det flere steder ikke er noe snakk om å få det heller.
– Vi ønsker at alle virksomheter skal ha tariffavtaler for sine ansatte. Derfor er det positivt at AIS er i en prosess om det, selv om den går litt i bølger. Vi vet at det kan ta mange år for en virksomhet å inngå tariffavtale, sier Kristine Østrem til VG.
Nestleder
Forbundslederne har ikke vært kjent med Carley Linds historie, PTSD-diagnose og opplevelser med AIS-ledelsen.
– Nei, det var vi ikke klar over. Hvis det stemmer, så er det veldig leit å høre.
Til VG uttaler AIS’ styreleder Anders Sjøløkken:
«Våre organiserte medlemmer i Utdanningsforbundet har valgt å fortsette uten en tariffavtale. Vi ved AIS opplever å ha et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Våre lønninger, samt øvrige vilkår, er på linje eller bedre enn hva de fleste skoler har. Dersom de ansatte ønsker tariffavtale, vil vi selvsagt respektere dette valget fullt og helt.»
Carley Lind har en annen oppfatning:
– På grunn av alt dette har fagforeningen ved AIS, som egentlig skal møtes månedlig, hatt to møter i løpet av hele året. Og samtalene om tariffavtalen har stilnet. Ingen tør å «røre i gryten». Noen lærere har også forlatt fagforeningen helt, forteller hun.
Lind blar opp i dagboken på kjøkkenbordet hjemme i den lyse Oslo-leiligheten.
Hun skriver for å hjelpe seg selv med å huske viktige detaljer.
Hun mener også at skrivingen hjelper henne med å bearbeide de vonde opplevelsene.
– Dette må bare få en slutt. Ingen fortjener å bli sittende igjen med de følelsene jeg har. Eller å bli diagnostisert med kompleks PTSD som et resultat av det som en gang var en drømmekarriere.
Lind er klar på at hun ikke først og fremst står frem for seg selv.
Hun ønsker at nåværende og fremtidige ansatte ved AIS skal få merke en endring. Og at skolens styre skal ta de ansattes opplevelser med ledelsen på alvor.
– Jeg angriper ikke AIS. Jeg går etter ledelsen fordi skaden de forårsaker, er så ufattelig stor.
Selv mener Carley Lind at hun fikk klare signaler om at ledelsen gjerne så at hun selv tok initiativ til å slutte.
Som tillitsvalgt ser hun på seg selv som en som tør å stille kritiske spørsmål til ledelsen – men alltid med vekt på saklighet og fakta, ifølge henne selv.
Linds opplevelse var at ledelsen ikke likte den kritiske tilnærmingen uansett hvor saklig og forberedt hun mente at hun var.
Det endte med at Lind tok et sabbatshalvår, fra januar til juni i 2023.
Sammen med Filip og barna dro hun ut av landet for å hvile ut.
Da hun kom hjem, var det tilbake på jobb på AIS.
Hvorfor får du deg ikke bare en annen jobb, er spørsmål Carley har fått mange ganger.
I Norge er det få jobber for engelskspråklige lærere som henne selv, påpeker Lind.
– Når de som får seg en jobb ved en internasjonal skole, får repetert hvor lett det er å erstatte enhver lærer, blir mange værende tross arbeidsforholdene, tror hun.
Linds norske lærerkolleger, derimot, kjenner til sine rettigheter og hva som er normale arbeidsforhold, opplever hun.
– Det har gjort at mange ansatte med norsk bakgrunn har sluttet på skolen etter kort tid.
På tur med Filip får Carley luftet tankene etter opplevelsene ved AIS.
Da hun gikk 100 prosent sykmeldt fra 8. januar 2024, sendte hun en e-post til rektor Robert Browne der hun forklarte årsakene til sykmeldingen. E-posten ble avsluttet slik:
«Jeg er både fysisk og mentalt utbrent, og jeg må begynne å ta vare på meg selv og familien min nå.»
Rektoren svarte på alle Linds punkter i brevet – og fremhevet hvordan han skal ha lagt vekt på å være hyggelig mot henne i arbeidsforholdet.
E-posten avsluttet han slik:
«Du konkluderer med at ledelsen har vært urettferdig mot deg, noe som vil få meg til å tro at det er i din beste interesse å vurdere å se deg om etter en alternativ jobb.»
Fortsatt sykmeldte Carley Lind mener dette viser skoleledelsens sanne ansikt:
– At han ikke brydde seg i det hele tatt om at mitt velvære ble påvirket av skolen. For meg bekreftet også e-posten hans endelige mål: At jeg skulle slutte ved AIS.
Hverken skolens styreleder Anders Sjøløkken, rektor Robert Browne eller viserektor Mark Cringle vil konkret kommentere påstandene eller opplevelsene til Carley Lind i denne reportasjen.
Sjøløkken begrunner dette blant annet med at spørsmålet om hennes arbeidsmiljø ved skolen skal vurderes av retten.
«Med bakgrunn i at dette er en sak knyttet til personalmessige forhold og som mest sannsynlig skal behandles av retten, er det ikke naturlig eller riktig av oss å kommentere enkeltspørsmål eller forhåndsprosedere saken i mediene», uttaler Sjøløkken til VG.
«Jeg vil også understreke at skolen har hatt en veldig stabil og voksende stab med i gjennomsnitt ca. 4 prosent endring årlig de siste årene. Noe som vi anser som helt normalt på en så stor skole.»
Ifølge Sjøløkken har de aller fleste av de 20 som har sluttet gjennom årene, sluttet som følge av nye jobbmuligheter internasjonalt, eller fokus på annen karriere og familie.
«Vi ved AIS opplever et godt, konstruktivt og effektivt samarbeid mellom våre ansatte og ledelsen. Stabiliteten i arbeidsstokken, vår lave sykmeldingsprosent og våre akademiske resultater er sterke indikatorer på at AIS driftes svært godt.»
Frank Ertesvåg
Journalist
