Like etter klokken 09 ankommer Arfan Bhatti rettslokalet.
48-åringen har møtt opp i blå skjorte og genser, og har barbert skjegget. Han smiler mens han snakker med forsvarer John Christian Elden.
Bhatti rister på hodet når pressen spør om han vil svare på spørsmål før rettssaken begynner.
– Erkjenner du straffskyld, spør tingrettsdommer Kim Heger.
– Nei, overhodet ikke, svarer Bhatti.
– Jeg kommer til å gi en lang forklaring. Antakeligvis, sier Bhatti på direkte spørsmål fra dommer Kim Heger.
Bhatti mener at han ikke har noen hovedmannsrolle i angrepet mot Per på Hjørnet og London pub, under Pride-feiringen i 2022.
– Det blir viktig for oss å se om vi får noe mer ut av Zaniar Matapour, som er dømt uten å forklare seg. Hvis han kan forklare hva som har skjedd vil det hjelpe mye i denne saken, sier Elden.
Foto: Jørgen Braastad / VG
To mennesker ble drept da Zaniar Matapour gikk til angrep mot utestedene. Ni andre ble skuddskadet.
Bhatti er tiltalt for å ha medvirket til planleggingen av angrepet. Ifølge tiltalen skal han ha hjulpet til med å skaffe våpen og opprettet kontakt med det han trodde var en representant for Den islamske staten.
Men dette er bare siste kapittel i en lang kriminell løpebane.
Knivstakk kioskeier
Bhattis første møte med rettssystemet kom da han var bare 16 år gammel. Som tenåring hadde han rømt hjemmefra og gikk inn i en kolonialforretning på Bislett med en stor kjøkkenkniv festet i et bånd rundt leggen.
Han hentet seg en flaske brus. Da han og butikkeieren ble alene, gikk Bhatti bak disken og slo brusflasken av glass i hodet på mannen. Så tok han frem kjøkkenkniven og stakk innehaveren flere ganger i brystet og magen.
Deretter satte 15-årige Bhatti seg på disken og spiste en sjokolade.
– Bhatti gikk fra å være barnevernsbarn til ungdomskriminell. Bare 15 år gammel havnet han i Oslo fengsel og møtte hardbarkede kriminelle, har hans forsvarer gjennom en årrekke, John Christian Elden, tidligere uttalt til VG.
Norsk-pakistaneren hadde sine første år i Pakistan, men flyttet til Oslo i skolealder. Etter knivstikkingen som tenåring fortsatte den kriminelle løpebanen.
I 1998 ble Bhatti idømt sikringsikringEn gammel strafferettslig reaksjon som kunne pålegges personer som anses som farlige, og som innebærer at de kan holdes i forvaring for å beskytte samfunnet. I dag er dette endret til forvaring. i Høyesterett etter å ha skutt en person under et torpedooppdrag.
Men det var i 2006 at Bhatti for alvor kom på politiets radar.
Det året ble han siktet sammen med tre andre for å ha skutt med automatvåpen mot synagogen i Oslo. De var også siktet for å ha planlagt å sprenge den amerikanske og den israelske ambassaden.
I 2008 ble han dømt for medvirkning til skadeverk på synagogen, men frikjent for tiltalepunktet om terrorplanlegging.
I 2010 organiserte han en massemobilisering mot Dagbladets trykking av Muhammed-karikaturer.
Men neste gang Bhatti for alvor kom i offentlighetens søkelys, var da han fremsto som en lederskikkelse og midtpunkt i den ekstreme islamistiske gruppen Profetens Ummah. Utenfor USAs ambassade i Drammensveien ble det ropt «død over USA»
Senere samme år reiste han til Pakistan. Utover høsten dukket det opp bilder fra grenseområdene til Afghanistan der han poserte med automatvåpen.
Fengslet i Pakistan
I februar 2013 ble Bhatti etterlyst i forbindelse med en familievoldssak. Han ble pågrepet av Pakistans etterretningstjeneste ISI og dømt til seks års fengsel for å ha hatt kontakt med Taliban.
Mens Bhatti var savnet i Pakistan, traff VG hans far i den lille landsbyen Aali i Gujrat-distriktet i Punjab. Faren fortalte at familien fordømte Bhattis radikalisering, men fryktet at han var blitt rekruttert til et ekstremt miljø.
Da kom han tilbake til Norge, der politiet møtte ham på Gardermoen. Han var siktet for familievold i forbindelse med undervisning i Koranen.
Dette ble han senere dømt til ti måneder fengsel for, hvor av fire var betinget.
42 år gamle Zaniar Matapour ble pågrepet og siktet for skytingen i Oslo 25. juni 2022. Han hadde to måneder tidligere blitt stoppet av politiet i en bil sammen med Bhatti i forbindelse med en SIAN-demonstrasjon.
Dobbeltdrapsmann Matapour og Bhatti har også vært i samme WhatsApp-gruppe.
Brennende prideflagg
14. juni – elleve dager før terrorangrepet publiserte Bhatti et bilde av et brennende Pride-flagg som bakgrunnsbilde på sin Facebook-profil, sammen med en arabisk tekst.
VG fikk teksten oversatt og forklart av terrorforsker Thomas Hegghammer:
– Hvis dere finner en som begår Luts folks gjerning, så drep ham som utfører den og den den blir utført på.
«Lut folks gjerning» kan oversettes til seksuell omgang mellom to menn. Dermed kan teksten forstås som et budskap om at homofile bør drepes, forklarte Hegghammer til VG i 2022.
Etter at flere norske medier omtalte profilbildet, ble det fjernet.
Publiseringen på Facebook-profilen var åpent tilgjengelig for alle, men ble ikke plukket opp av PST før Etterretningstjenesten fant det og fortalte om det til PST, bare timer før Matapour gikk til angrep i Oslo.
Ifølge tiltalen deltok Bhatti i planleggingen av terrorhandlingen sammen med Matapour, og ga ham bistand og støtte i forberedelsene.
Forut for at Matapour avla troskapsedentroskapsedenEn ed der en person lover lojalitet til en organisasjon eller leder, ofte brukt i sammenheng med terrorgrupper. til IS, ble det inngått avtale mellom ham og Bhatti om at sistnevnte skulle sørge for at denne ble videresendt til IS, ifølge tiltalen.
Bhatti mottok troskapseden fra Matapour via krypterte kommunikasjonsplattformer 25. juni 2022 før angrepet fant sted.
Dagen etter angrepet videresendte Bhatti denne, sammen med et foto av passet til Matapour, til det han trodde var en representant for IS, men i realiteten var en agent for E-tjenesten.
I samtalene med E-tjenesten skal Bhatti ha foreslått å gjennomføre terrorhandlinger i Pakistan og i Norge, blant annet ved angrep mot den norske ambassaden i Islamabad og mot familien til Jens Stoltenberg, og ved å kidnappe norske journalister som ville intervjue ham i Pakistan.
Ifølge tiltalen tilbød Bhatti seg å medvirke til planlegging, forberedelse og gjennomføring av terrorhandlingene, og sa at han var klar til å gå i gang med dette dersom det var ønskelig fra IS sin side.
Han skal også ha tilbudt å rekruttere en person til å gjennomføre angrep med selvmordsvest eller skytevåpen.
Det skal ikke ha blitt inngått avtale om gjennomføring av terrorhandlinger, da agenten for den norske etterretningstjenesten ikke aksepterte Bhattis tilbud og forslag.
Statsadvokaten har tatt forbehold om å nedlegge påstand om forvaringforvaringEn straff der en person kan holdes fengslet på ubestemt tid hvis de anses som en fare for samfunnet. mot Bhatti. Det innebærer at han kan idømmes en tidsubestemt straff som forlenges så lenge retten mener han utgjør en fare for samfunnet.
Har du tips til oss?
Send oss informasjon, bilder eller video