Et umenneskelig ansvar | Tu.no

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Gjerdrum, Sørum og Levanger: Tre tragiske kvikkleireskred med til sammen 14 omkomne, og én antatt omkommet som det fortsatt søkes etter.

Før disse tragediene hadde noen signert på at det var forsvarlig å grave eller bygge nettopp der. Det er et grusomt lodd å bære.

Og det er et ansvar ikke alle ønsker: Jeg har hørt om geoteknikere som skifter jobb for å slippe å bekymre seg for om de har tenkt på alt. Bildene fra Levanger kan være en tøff påminnelse om hvor store konsekvenser arbeidet deres kan ha.

Presses fra flere kanter

Det er vanskelig, nesten umulig, å være den fagpersonen som setter ned foten. Særlig hvis politikerne allerede har vedtatt at det skal gå to tog i timen til Steinkjer, eller at det skal bygges ny togstasjon i Moss.

Innbyggerne vil gjerne ha ny vei eller raskere tog. Utbyggere vil ha grønt lys for de nye boligene sine. Entreprenørene ønsker fortgang for å komme seg videre til neste prosjekt.

Noen ganger er prosjektet satt i gang før geoteknikken kommer inn i bildet. Når grunnundersøkelsene er klare, kan beslutningene allerede være tatt.

Dessuten vil mange ingeniører gjerne bidra til å løse problemer. For eksempel ved å beregne hvor mange kalksementpeler og motfyllinger som trengs for å gjøre et område trygt.

Aldri hundre prosent sikker

– Er vi villige til å risikere liv for å bygge på kvikkleire, spurte Halfdan Carstens etter Gjerdrum-tragedien.

Han er geolog og redaktør i Geo365, og mener at det alltid vil komme et nytt skred, så lenge man fortsetter å bygge på kvikkleire.

Mens det før var erosjon i elver og bekker som utløste kvikkleireskred, skyldes de nå ofte menneskelig påvirkning, ifølge Gjerdrum-utvalget.

Det skumle ved å bli voksen, er å innse at ikke alle fagfelt har en fasit, og at eksperter sjelden er hundre prosent sikre. For eksempel på om det kan gå et skred.

Både Vegvesenet og Bane Nor har gjort sine utredninger. Og det går allerede to veier og en jernbane forbi Ronglan. Likevel raste det denne gangen.

100.000 bor på kvikkleire

NVE framholder at det generelt er trygt å bo på kvikkleire, slik over 100.000 nordmenn gjør.

Men hva med enorme, nye bygg- og anleggsprosjekter på kvikkeleire? Har vi for stor tro på at alt kan forebygges? Er noen steder bare ikke egnet som byggegrunn? 

I Moss skal man nå rive tre boligblokker på grunn av uforutsette bevegelser i grunnen i forbindelse med byggingen av dobbeltspor.

I beste fall blir det veldig dyrt, som på den nye E6-en like sør for Trondheim, hvor man brukte nær 48.000 kalksementpeler for å stabilisere leira. Eller i Kristiansand, hvor man bruker 230.000 kubikkmeter stein for å stabilisere et kvikkleireområde.

For stor tro på kartene?

Én ting er områder hvor kvikkleira er kjent, og man faktisk kan gjøre tiltak. Men det er også mye man ikke vet.

Før kvikkleireskredet som tok tre liv på Sørum i 2016, hadde kommunen tillatt planering fordi området lå «utenfor fareområde for kvikkleireskred».

Men det var en misforståelse: Kvikkleirekartene fra NGU viser ikke alle områder med kvikkleire, og de sier ingenting om områdene utenfor de opptegnede sonene. Sørum kommune er ikke de eneste som misforstår dette.

Som ethvert moderne menneske, spør jeg Chat GPT om kvikkleire egentlig kan bli helt trygg?

Den første setningen kommer raskt: – Ja, ved å unngå inngrep(…).