- Norge står overfor en kraftig mangel på helsepersonell i årene som kommer.
- Helseminister Jan Christian Vestre lover en omfattende plan, «Helsepersonellplan 2040», for å håndtere underskuddet.
- SSB beregner at mangelen på helsepersonell øker fra 9.900 årsverk i 2025 til 42.400 årsverk i 2040.
- Planen vil inkludere over 100 konkrete tiltak for å sikre nok folk til helse- og omsorgstjenestene.
- Eldreomsorgen forventes å bli særlig presset.
Vis mer
– Dette er den største utfordringen norsk helse- og omsorgstjeneste står foran nå, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
Nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at underskuddet for noen utvalgte helsepersonellgrupper øker fra om lag 9900 årsverk i 2025 til 42.400 årsverk i 2040. Det betyr bemanningskrise i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer.
– Dette er et tall vi må ta på stort alvor, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.
Gruppen eldre over 80 år utgjør i dag i underkant av 5 % av befolkningen. Forventet levealder stiger, og ifølge Folkehelseinstituttet vil denne gruppen mer enn dobles og nærme seg 600 000 personer innen 2050.
Før sommeren legger regjeringen frem Helsepersonellplan 2040. Stortingsmeldingen Stortingsmeldingen En rapport fra regjeringen til Stortinget som beskriver planer eller forslag til politikk.skal vise hvordan Norge skal løse mangelen på helsepersonell til helse- og omsorgstjenestene.
Ifølge Vestre skal planen inneholde «langt over 100 konkrete tiltak».
Målet er at Stortinget skal samle seg om en forpliktende plan for hvordan Norge skal unngå at mangelen på helsepersonell vokser seg uhåndterlig.
– Nå må vi gå fra ord til handling. Vi kan ikke bare fortsette å snakke om at det blir mangel på helsepersonell. Nå må vi faktisk ha en konkret handlingsplan for hvordan vi skal løse utfordringen, sier Vestre.
UTFORDRING: Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kaller personellsituasjonen den største utfordringen. Foto: Line Møller
Han sier regjeringen vil vise, tiltak for tiltak, hvordan man kan løse utfordringen mellom behov for ansatte i helsevesenet og tilgangen på arbeidskraft.
– Målet mitt er at når vi legger frem Helsepersonellplan 2040, skal vi vise hvordan vi tetter gapet mellom den forventede etterspørselen etter helsepersonell og tilgangen på helsepersonell.
Dette viser de nye tallene
SSBs nye anslag for helsepersonellbehovet:
- Underskuddet for helsepersonellgruppene anslås til om lag 9900 årsverk i 2025.
- I 2040 anslås underskuddet å ha økt til 42.400 årsverk.
- Mangelen ventes å bli størst blant helsefagarbeidere og sykepleiere.
- Behovsveksten blir særlig sterk i kommunale omsorgstjenester.
- Regjeringen legger før sommeren frem Helsepersonellplan 2040 som stortingsmelding.
- Planen skal inneholde over 100 tiltak, ifølge helseminister Jan Christian Vestre.
Vis mer
Ifølge tallene fra SSB vil mangelen bli størst blant helsefagarbeidere og sykepleiere.
Men han understreker at helsevesenet også trenger flere typer ansatte enn dem med helsefaglig utdanning.
– Det vil også bli behov for andre helsepersonellgrupper og andre grupper som i dag gjør viktige oppgaver i helse- og omsorgstjenestene våre, sier Vestre.
Han peker på ansatte innen administrasjon, service og praktiske oppgaver i omsorgstjenestene.
Eksemplene han nevner er å lage mat, re senger, rydde, servere mat og ha kontakt med pårørende. I dag er det mange sykepleiere og andre med helsefaglig utdanning som gjør slike oppgaver, i tillegg til medisinske oppgaver.
– Dette er oppgaver som du strengt tatt ikke trenger en helsefagutdanning eller sykepleierutdanning for å gjøre. Det frigjør ressurser, slik at helsefagarbeidere og sykepleiere får tid til å gjøre det de skal gjøre, sier han.
Kommunene rammes hardest
Vestre sier veksten i behovet blir sterkest i kommunene – særlig i omsorgstjenestene.
– Klart sterkest innenfor institusjonstjenestene, nest sterkest i hjemmetjenestene, og så innenfor somatikk somatikk Den delen av medisinen som handler om kroppslige sykdommer, i motsetning til psykiske lidelser.i spesialisthelsetjenestenspesialisthelsetjenestenDen delen av helsevesenet som tilbyr spesialisert behandling, ofte på sykehus., sier han.
Det betyr at eldreomsorgen kan bli særlig presset.
Flere kommuner står allerede i en krevende bemanningssituasjon. Vestre sier distriktskommunene ofte merker utfordringene først, men at også byene vil kjenne på presset.
– Dette er en omstilling hele Norge skal gjennom, sier han.
ET GAP: De neste årene vil vi merke det økte behovet for helsepersonell. Behovet vil øke mest innenfor institusjonspleien, sier helseministeren. Foto: Anne Stine Sæther
Tidligere har det vært advart om at Norge kan komme til å mangle rundt 100.000 helsepersonellårsverkhelsepersonellårsverkDette refererer til en full stilling i helsevesenet, ofte brukt for å måle bemanning. frem mot 2040. Det nye anslaget som SSB legger frem i dag er lavere.
Vestre sier han var spent da regjeringen bestilte nye beregninger.
– Utfordringen er ikke like formidabel som den var for noen år siden, men jeg vil fortsatt si at det er en betydelig utfordring, sier han.
Han mener noe av forklaringen kan være at helsevesenet allerede har kommet lenger i å dele oppgavene mellom ulike yrkesgrupper.
– Ansvars- og oppgavedelingen har kommet raskere og lenger enn tidligere lagt til grunn. Det er positivt, sier Vestre.
Samtidig advarer han mot å lene seg tilbake.
– Vi har bare 14–15 år på oss. Vi må ha resultater hvert eneste år frem mot 2040 for å kunne håndtere denne utfordringen.
Ett av hovedsporene i planen blir å få flere inn i helse- og omsorgstjenesten.
Vestre peker på utdanning, rekruttering og muligheten for å hente inn personer som i dag står utenfor arbeidslivet.
Han viser blant annet til prosjektet Menn i helse, der menn som har vært utenfor arbeidslivet har fått opplæring og utdanning som helsefagarbeidere.
– Så langt har vi siden 2010 utdannet over 1700 helsefagarbeidere gjennom Menn i helse. Det er 1700 personer vi før ikke hadde, som sto utenfor arbeidslivet, og som nå har kommet inn, sier han.
Vestre sier regjeringen vil gi flere muligheten til å prøve seg i helse- og omsorgstjenesten, men understreker at pasientsikkerheten ikke skal svekkes.
– Vi vil ikke kompromisse med pasientsikkerhet og kvalitet. De oppgavene du må ha helsefaglig kompetanse for å utføre, skal du ha helsefaglig kompetanse for å utføre.
TRAVELT: Helseministeren sier at han har en rekke tiltak for å effektivere bruken av helsepersonell. Foto: Helge Mikalsen / VG
Et annet hovedgrep blir å få flere ansatte opp i høyere stillingsprosent.
– Det er altfor mange som jobber ufrivillig deltid, sier Vestre.
Han sier planen vil vise at en økning i stillingsbrøkene kan gi mange tusen ekstra årsverk.
Regjeringen vil også fjerne det Vestre omtaler som «tidstyver» i helsevesenet.
– Mye helsepersonell sier at de ikke får nok tid til pasientene og til å jobbe med helse. Det er for mye rapporteringskrav, kontroller, administrative møter og byråkrati. Det stjeler verdifull tid fra helsepersonellet vårt, sier han.
Vestre trekker også frem kunstig intelligens som en mulig del av løsningen, blant annet ved journalskriving.
– Jeg har vært på fastlegekontorer der leger sier at de kan spare opptil en time hver dag. Det betyr at du kan få inn tre ekstra konsultasjoner hver dag, bare ved at du slipper å sitte og taste på tastaturet, sier han.
– Er lønn et virkemiddel for å få flere unge til å velge helseyrkene?
Vestre svarer at lønn fortsatt skal avgjøres av partene i arbeidslivet.
– Lønn er et forhold mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Det er viktig at vi har den modellen for lønnsdannelse lønnsdannelse Prosessen der lønninger fastsettes, ofte gjennom forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.i Norge, hvor partene forhandler, sier han.
Men han mener det offentlige må bli en mer attraktiv arbeidsgiver.
Han peker på bedre karriereløp, etter- og videreutdanning, lavere arbeidsbelastning, høyere grunnbemanning og mer fleksible turnuser.
– Stadig flere helsepersonell sier at de ønsker mer fleksibilitet i arbeidshverdagen sin, og at det tilrettelegges for ulike livsfaser. Da må vi spørre hvordan vi kan jobbe mer moderne i offentlig sektor, sier Vestre.
Vil kutte innleie
Helseministeren mener også bruken av innleie og vikarbyråer må ned, særlig i kommunene.
– Mange kommuner sier at det koster skjorten. I en del tilfeller er det jo det samme personellet man konkurrerer om, sier han.
Han viser til at sykehusene har klart å redusere innleien betydelig.
– Der tror jeg kommunene kan la seg inspirere litt av det sykehusene har fått til.
Samtidig erkjenner han at noen ansatte velger bemanningsbyråer fordi de får mer fleksibilitet.
– Da må vi stille spørsmålet: Hvordan kan vi i den offentlige helsetjenesten også være attraktive arbeidsgivere som gir større fleksibilitet?
Vestre sier regjeringen allerede har hatt dialog med partiene på Stortinget om helsepersonellplanen.
Han håper på et bredt flertall.
– Målet mitt er at vi skal få flertall i Stortinget for en helsepersonellplan som gir norske kommuner og norske sykehus den forutsigbarheten de trenger.
Han sier målet er enkelt:
– Til syvende og sist handler dette om at innbyggerne fortsatt skal være trygge på at den dagen de har behov for helse- og omsorgstjenester, så får de det.