- Urmaker Espen Saastad har funnet et skip fra 1700-tallet lastet med kinesisk porselen, lysekroner og te.
- Skipet ble funnet utenfor norskekysten, og har ligget urørt i nesten 300 år.
- Norsk Maritimt Museum leder nå arbeidet med å dokumentere og konservere funnet.
Vis mer
I nesten 300 år har skipet ligget urørt i mudderet på havbunnen utenfor norskekysten i Skagerrak. Arkeologer undersøker nå det som beskrives som et av de mest spektakulære skipsfunnene som er gjort i Nord-Europa.
Funnet av urmaker
Vraket, som trolig er fra midten eller slutten av 1700-tallet, har fått navnet «Porselenvraket» på grunn av lasten. Man vet ennå ikke hva skipet egentlig het, hvor det kom fra eller hvor det skulle.
Takket være urmaker og klokkedesigner Espen Saastad fra Porsgrunn kan en del av tingene nå hentes opp av dypet. Han er nemlig ikke bare opptatt av klokker, men driver også et ROVROVRemotedly operated vehicle- og surveyfirma. Og denne gangen ble det full klaff da den fjernstyrte undervannsfarkosten sendte opp bilder fra dypet.
Da han forsto hva han hadde funnet, varslet han myndighetene.
Planen er at den sjeldne skipslasten i fremtiden skal vises frem for publikum på Norsk Maritimt Museum i Oslo. Noen få gjenstander skal stilles ut allerede i juni, men før det må de konserveres. Det gjøres ved å legge dem i ferskvann.
Konserveres i ferskvann
– Hvis man tar opp keramikk og porselen fra havet og tørker det på kjøkkenbenken, vil saltet ekspandere og kan få det til å sprekke. Derfor vanner man det ut med ferskvann, litt som med pinnekjøtt, forklarer Ivar Aarrestad, undervannsarkeolog ved Riksantikvaren.
Han forteller at skipet ligger dypt nede i gjørma på havbunnen – eller sedimenter på fagspråket – og at bare toppen av skroget stikker opp.
Tenk deg en kake som ligger begravet på bunnen og hvor marsipanen er revet vekk. Fra denne har ROV-en kunnet plukke opp gjenstander med sugekoppen sin og legge dem i en kurv som deretter er blitt heist til overflaten.
– Det er uvanlig at såpass mye av det som var om bord, er bevart. Men det er kaldt, mørkt og mindre oksygen der nede, jeg antar det er noen av grunnene. Og så er det mindre påvirkning av menneskelige hendelser, sier Aarrestad til VG.
GLISER GODT: Det er ikke ofte man finner en slik skatt. Fra v. Frode Kvalø, marinarkeolog ved Norsk Maritimt Museum og prosjektleder, Espen Saastad som oppdaget vraket, Erik Erland Holmen og Asbjørn Lia. Foto: sindre kinnerod / VG
Ifølge Norsk Maritim Museum er det det best bevarte funnet av sitt slag som er gjort i Nord-Europa.
– Dette funnet er ikke bare sensasjonelt, men har også stor vitenskapelig betydning. Det gir oss ny verdifull kunnskap om norsk og nordeuropeisk sjøfartshistorie, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Andreas Bjelland Eriksen
Klima- og miljøminister
Arbeidet med vraket pågår fortsatt. Arkeologene gjør stadig nye funn.
Blant gjenstandene som er hentet opp, er en eksepsjonelt godt bevart last av kinesisk porselen.
I tillegg er det altså funnet lysekroner, stettglass, tekstiler, korn og kasser som ser ut til å inneholde te, urter og medisiner.
FIN GAMMEL ÅRGANG: En av skålene som er hentet opp av dypet Foto: Maritimt Museum
– Den nye og unike kunnskapen vi nå vil få av dette funnet, har vi Espen Saastad å takke for, sier Bjelland Eriksen.
Nå leder Norsk Maritimt Museum arbeidet med å undersøke og dokumentere funnet videre.
Riksantikvaren har gitt 2,9 millioner kroner til arbeidet.
Tidskapsel fra 1700-tallet
Porselenet antas å være kinesisk, mens lysekronene ser ut til å ha tysk eller engelsk design.
Lasten peker mot handelsruter som strakte seg over enorme avstander fra Asia til Europa – i en tid der slike varer kunne bruke måneder på å krysse verdenshavene.
PORSELEN: Litt av hvert å se på her, ja. Foto: Sindre Kinnerød/Flash Studio
– Dette innleder en ny tid for norsk arkeologi. Skipsvrak som blir funnet ved kysten er ofte ødelagt eller plyndret, sier Nina Refseth, direktør i Stiftelsen Norsk Folkemuseum.
Men på 600 meters dyp har vraket ligget langt unna både bølger, vær og menneskelig aktivitet.
Nina Refseth
Direktør i Stiftelsen Norsk Folkemuseum
– Nå som vi studerer et funn i åpent hav og på denne dybden, har vi gleden av å se inn i en nær urørt tidskapsel. Det gir en sjelden mulighet til å komme tett på historien, sier Refseth.