(Hamar Arbeiderblad): Litt etter klokken 12 torsdag ettermiddag, tikker en SMS inn på mobilen til Linda Olstad (35) i Stange.
Meldingen kommer fra et nummer som ikke matcher det norske formatet, og med landskode +63 (Filippinene) først.
Avsenderen utgir seg for å være fra Skatteetaten, og hevder at Olstad har fått en trafikkbot registrert av et «intelligent videoovervåkingssystem».
– Jeg tenkte «oi, har jeg kjørt fort og glemt meg». Alle kan jo gjøre feil og tråkke litt hardt på pedalen innimellom, sier hun.
Slik så SMSen ut.
Foto: Privat
I meldingen trues hun med gebyrer, trekk fra bankkonto og kjøreforbud dersom boten ikke betales raskt. Nederst i SMSen ligger en lenke til en betalingsportal.
– Jeg dummet meg litt ut og trykket på lenken, men ingenting skjedde. Da fikk jeg en liten aha-opplevelse. Jeg fikk tilbud om å betale boten, som da var rabattert fra 5.600 kroner til 2.600 kroner hvis jeg betalte med en gang, sier hun.
Vil advare andre
Nettsiden hun ledes til ser helt ut som Skatteetatens hjemmeside. Olstad begynner å tenke seg om. Kan dette virkelig stemme?
– Jeg pleier jo å være veldig nøye med å kjøre sakte. Jeg har ofte en datter med i bilen som passer på mor, sier hun.
I meldingen vises det til påståtte hjemler i lovverk for boten.
– Det var så konkret. Jeg skjønte at det var noe muffens. Da ringte jeg til Skatteetaten, og der fikk jeg beskjed om at det var svindel og at jeg var fjerde person som hadde ringt inn om dette i dag, sier hun.
Olstad deler historien som et varsku til andre.
– Vær forsiktig! Hvem som helst kan gå på det her. Jeg holdt på å gå fem på selv.
– Profesjonelle svindlere
– Hva tenker du om denne type svindel?
– Det er overhodet ikke greit i det hele tatt. Det er alvorlig og kjempeskummelt.
Leder for sikkerhet og beredskap i Skatteetaten, Ragna Fossen, sier til HA at Skatteetaten aldri sender uoppfordret sms eller epost med lenker der de ber folk gå inn og betale.
– Dette er bedrageri i regi av profesjonelle svindlere som lever av å prøve å lure oss, og de bruker gjerne kunstig intelligens som verktøy. Svindelen kan være vanskelig å avsløre for en vanlig person, og det er forbilledlig at Linda Olstad ønsker å advare andre og tok kontakt med oss. De fleste ønsker jo å gjøre opp for seg hvis man tror at man kan ha gjort noe galt. Dette utnyttes av skurkene som sender ut falske sms-krav, i dette tilfellet med Skatteetatens navn, sier hun.
– Har du noen tips for å unngå å bli lurt?
– Det viktigste er å ta seg tid og tenke «kan dette stemme», slik hun har gjort. Skatteetaten prøver å få stengt ned slike nettsider så snart vi oppdager dem, og derfor er det fint at publikum varsler oss. Det kan man også gjøre ved å sende oss e-post til Phishing@skatteetaten.no, sier Ragna Fossen.
Tips for å ikke bli lurt
- Se nøye på sms og e-poster du får. Ta en kritisk vurdering av e-posten og sjekk avsender, og tenk over om dette kan være riktig. Sunn skepsis er aldri feil.
- Sammenlign e-postadressen med tidligere ekte e-poster. Se spesielt etter falsk avsenderadresse, dårlig språk og stavefeil. De kriminelle blir stadig flinkere til å produsere falske e-poster og sms.
- Vær særlig oppmerksom hvis du i en sms eller e-post blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger som kontonummer eller sikkerhetskoder.
- Ikke åpne vedlegg fra ukjente, klikk ikke på lenker ukritisk og skriv selv inn internettadresser i nettleseren.
- Spesielt på mobil kan det være fristende å klikke på en lenke i farten, ikke gjør det.
- Er du i tvil, dobbeltsjekk med den riktige avsender på for eksempel skatteetaten.no eller ta en telefon til oss på 800 80 000.
(Kilde: Skatteetaten)