Rettssaken mot Steinar Wangen:

Steinar Wangen ble manisk opptatt av aktiv dødshjelp. Det likner en radikaliseringsprosess.

BEVISMATERIALE: Dette bildet er fra Steinar Wangens Facebook-profil. Under pandemien meldte han seg inn i en gruppe for aktiv dødshjelp og ble raskt veldig engasjert.

Steinar Wangen var bare 15 år og på vei hjem fra fotballtrening, da han traff sju år gamle Beate og lokket henne med seg inn i skogen. Der drepte han henne på brutalt vis, med kvelning og mange slag med stein. Sakkyndige diagnostisterte ham som psykisk utviklingshemmet, Wangen ble dømt til sikring. Han har siden vært en aktiv deltaker i brukerfora for utviklingshemmede, som TV-journalist, musiker og aktivist. Han var en flittig leserbrevskribent og signerte gjerne som «lettere psykisk utviklingshemmet».

40 år etter hans første drap soner Wangen en dom på åtte års fengsel for medvirkning til selvmord i Strømstad. Torsdag stiller han i Vestfold tingrett tiltalt for nok et drap, i Trollhättan i 2024. Han er i Sverige tiltalt for ytterligere fire tilfeller av oppfordring til selvmord. I tillegg har han i dialog med mulige ofre hevdet å ha «avlivet» enda flere.

Wangen kan være en av Nordens verste seriemordere gjennom tidene. Selv ser han tilsynelatende på seg selv som barmhjertig.

Da pandemien rammet, skjedde det noe med ham. Fetteren og flere andre har fortalt til NRK at han ble truende mot sine nærmeste. Wangen hadde
helseutfordringer og var redd for at coronaviruset skulle ramme ham spesielt.

Høsten 2020 meldte han seg inn i Facebook-gruppa «Ja til selvbestemt aktiv dødshjelp», som på den tida var administrert av Retten til en verdig død, en seriøs forening som jobber for legalisering av aktiv dødshjelp. Wangen ble raskt en av de mest aktive brukerne. Samtidig begynte han å skrive leserbrev om aktiv dødshjelp og signere som medlem av Facebook-gruppa. I gruppa promoterte Wangen ofte en bruksanvisning til selvmord, argumenterte for at hjelp til selvmord burde bli legalisert og for at aktiv dødshjelp kunne løse bemanningskrisen i helsevesenet. Han skrev også at de som var interessert i å begå selvmord, kunne kontakte ham personlig. Wangen fortalte jevnlig at han kontaktet politiske partier og pressen for å sette aktiv dødshjelp på dagsorden. I ettertid likner det en radikaliseringsprosess.

Han ble hyllet for innsatsen. I oktober 2021 fikk Wangen foreningen Retten til en verdig døds ærespris, oppkalt etter Christian Sandsdalen. Den pensjonerte legen Sandsdalen ble dømt for overlagt drap, etter at han i 1996 ga en MS-syk pasient en dødelig dose medikamenter. Han meldte selv fra til Riksadvokaten og ville starte en debatt som kunne føre til legalisering av aktiv dødshjelp. Sandsdalen fikk såkalt domsutsettelse, altså ingen straffeutmåling. For dødshjelpforkjempere er han en helt.

Etter at Steinar Wangen fikk Christian Sandsdalenprisen tilbød han seg, åpent i Facebook-gruppa, å hjelpe folk med å avslutte livet. I februar 2022 uttrykte et annet medlem bekymring over at Wangen aktivt promoterte selvmord og fikk gruppa til å framstå som ei dødsgruppe. Det skulle ta ytterligere et år før Wangen ble utestengt fra gruppa, men han hadde flere profiler og ble aktiv også i svenske og danske liknende grupper. I august 2023 trakk Retten til en verdig død tilbake æresprisen de hadde gitt Wangen. 

Da hadde allerede Steinar Wangen avsluttet livet til en kvinne fra Moss, han soner nå en dom på åtte år for å ha medvirket til selvmord. I en tekstmelding til kvinnen, i april 2023, skrev Wangen at han i løpet av de siste to åra hadde assistert seks selvmord og at «jeg har ingen planer om å gi meg». Han skrev også at han ville «avlive» henne ved å legge ei pute over ansiktet hennes og sette seg på den. Med en kopp kaffe, i minst en halv time.

Da han ble dømt sommeren året etter, fant de sakkyndige ham tilregnelig og med en IQ på 86 – altså ikke utviklingshemmet. Han ble likevel ikke varetektsfengslet, fordi retten mente det ikke var fare for gjentakelse.

Netthistorikken hans viser at Wangen den sommeren søkte blant annet etter «killer woman strangle» og «I like strangle people».

Dagen etter dommen tok han kontakt med kvinnen han nå står tiltalt for å ha drept i Trollhättan i september 2024. Ifølge tiltalen har han først gitt offeret alkohol og en rekke medikamenter, deretter holdt ei pute hodet hennes. Han er som nevnt også tiltalt for ytterligere fire tilfeller av oppfordring til selvmord – i Norrköping, Nyköping, Västerås og Trollhättan/Stockholm.

Wangen fortalte selv om drapet, til TV 2s journalister som arbeidet med dokumentarserien «Dødsenglene», da de i november 2024 varslet politiet som pågrep Wangen igjen. Janne Amble utga seg for å være en dødssyk kvinne som ville avslutte livet. Steinar Wangen tilbød seg å hjelpe henne, og samme dag som de skulle møtes spurte han:

«Er det spennende å komme i kontakt med en seriemorder?»

Han ble lokket i en felle, Wangen sier han ble lurt til å innrømme et drap han ikke har begått og at han aldri har brukt pute til å kvele kvinnene han har møtt for å bistå ved selvmord. Dette kan være forskjellen på drap og medvirkning til selvmord.

Men det er verken verdig, engleliknende eller barmhjertig.