Kort fortalt

  • Kronprinsesse Mette-Marit lider av lungefibrose, og tilstanden har forverret seg.
  • Kronprins Haakon uttrykker bekymring, og prinsesse Ingrid Alexandra har reist hjem for å være med moren.
  • Lungetransplantasjon vurderes, men det er få lunger tilgjengelig og prosessen er kompleks.
  • Oksygentilførselen er etter alle solemerker nødvendig, og ikke et PR-stunt, ifølge Stiftelsen Organdonasjon.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Kongehuset har i flere år vært åpne om at kronprinsesse Mette-Marit (52) lider av lungefibrose. Hun har selv snakket om hvordan sykdommen påvirker pusten, og den siste tida har tilstanden forverret seg.

Kronprinsessen har siden mars blitt observert flere ganger med nesegrime og oksygentilførsel, og kronprins Haakon (52) uttalte forrige uke at han var bekymret for helsetilstanden til ektefellen.

Prinsesse Ingrid Alexandra (22) har reist hjem fra studiene i Australia for å være sammen med kronprinsessen, og kronprinsen har forlatt sin offisielle tur til Tokyo en dag før planen – av samme årsak.

I JAPAN: Kronprins Haakon tilbrakte tre dager i Japan før han vendte hjemover onsdag denne uka. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Det er tidligere bekreftet at det går mot lungetransplantasjon for kronprinsessen, men hun er, så langt Dagbladet kjenner til, ikke på noen venteliste per nå.

Det siste alternativet

Informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon Aleksander Sekowski forteller Dagbladet om prosessen rundt det å skulle få utført en lungetransplantasjon.

Aleksander Sekowski

Aleksander Sekowski
Aleksander
Sekowski

Informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon

– Det er veldig få lunger. Derfor er det et nåløye for i det hele tatt å bli plassert på venteliste.

Han beskriver lunger som et svært skjørt organ, og forklarer at de blir veldig fort ødelagt uten blodsirkulasjon.

– Man har rundt seks timer på seg fra uttak til de må være hos en mottaker, mens for eksempel nyrer tåler opptil halvannet døgn.

KONGEFAMILIEN: Prinsesse Ingrid Alexandra reiser hjem fra studiet i Australia for å være hjemme med familien, i forbindelse med Mette-Marits sykdom. Snart reiser også kronprins Haakon hjem fra Japan. Reporter: Therese Doksheim Skaug.

Sekowsi forklarer at lunger og hjertet anses for å være mindre egnet for transplantasjon, men bukorganer er mer robuste. Dette gjør nåløyet for en lungetransplantasjon ekstra trangt.

– Når man for eksempel har en alvorlig framskreden lungefibrose, da skal man være der at man har rundt ett år igjen å leve. Og før man får nye lunger, skal alt annet være prøvd. Alle andre behandlingsalternativer. Lungetransplantasjon er det absolutt siste alternativet, for å si det sånn.

HJEM TIL HENNE: Kronprins Haakon kortet ned Tokyo-oppholdet sitt med en dag for å reise hjem til kona. Foto: Lise Åserud / NTB

– Hvor tilgjengelig må en pasient på venteliste være?

– Man må være tilgjengelig døgnet rundt. Alle som venter på et organ, spesielt lunger, må ha på telefonen døgnet rundt, og det medfører selvfølgelig en del restriksjoner på hvor man kan dra når man er på venteliste, ikke sant? Du kan ikke sitte på «Granca» og vente.

Mange er for syke

Alle transplantasjoner i Norge foregår på Rikshospitalet i Oslo.

– Det er jo en fordel at kronprinsessen bor nærme, hvor operasjonen skal foregå, og forklarer videre:

– Det er ikke så mange kirurger som gjør dette, dette er svært spesialisert medisin. Det miljøet er samlet på Riksen, som er Norges framste spesialistsykehus.

Han forklarer at man balanserer på en fin linje når man er på venteliste. Man skal være ganske syk – men ikke så syk at man risikerer å ikke overleve et inngrep.

Det er mange som er for syke til å få lunger, og prognosen skal være i hvert fall fem leveår ekstra med nye lunger.

– Det er sånne forferdelige medisinske dilemmaer man står i, og det er fordi det er så få organer tilgjengelig.

RETUNERER HJEM: Det har den siste tiden vært stor oppmerksomhet rundt prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia, særlig etter nyhetene om kronprinsesse Mette-Marits forverrede helsesituasjon. Dagbladets politiske redaktør Lars Helle mener at prinsessen bør bli i Australia og fortsette studiene som planlagt. Video: Karolina Grace/Bjørge Dahle Johansen/Rød Løper, NTB.

Det er få lunger tilgjengelig, og få mennesker på venteliste. I skrivende stund er det åtte personer på lista, og det er ikke kjent om kronprinsessen er en av dem.

Og ventelista er ikke basert på et køsystem. Det handler om å finne riktig match.

– Det går på blodtype, vevstype, størrelse på organet. Det er sjelden at et par lunger passer perfekt til to pasienter. Om det skulle være to pasienter som stiller likt, prioriterer man den det er mest kritisk for.

– En kjempepåkjenning

Sekowsi bekrefter at det hender man får lunger som ikke er kompatible med noen som er på ventelista. I de tilfellene har de et samarbeid med Scandiatransplant, som innlemmer alle de nordiske landene og Estland.

Å gjennomgå en lungetranplantasjon er hard kost for kroppen. Immunforsvaret skal angripe fremmedlegemer, og kan i verste fall anse de nye lungene som en inntrenger.

– Derfor må de som får nye organer gå på immundempende medisiner resten av livet. Man kan også få en såkalt akuttavstøting, kort tid etter transplantasjon. Det pleier å gå bra, men det er en livstruende tilstand hvor kroppen nesten tar kverken på disse lungene, og det må kureres med meget tunge medisiner.

OKSYGENTILFØRSEL: Kronprinsessen har blitt observert med nesegrime en rekke ganger siden mars. Foto: Shutterstock / NTB

– Det er en tung og tøff prosess?

– Det er det, og det er lang rekonvalenstid. Pasienten bruker lang tid på å komme seg, noen må rett og slett lære seg å gå igjen. Det er som å bli kjørt over av en trailer, har noen sagt. Man må åpnes på langs, og en lungetransplantasjon kan vare i mange, mange timer. Det er en kjempepåkjenning for kroppen, sier Sekowsi til Dagbladet.

– Ingen tvil

Om man blir satt opp på venteliste, er opp til hver enkelts behandler, og Sekowski er tydelig på at dette er meget individuelt.

– Før man blir satt på venteliste er det snakk om ganske individuell oppfølging fra lege, og så skal lungekapasiteten ned til en viss prosent. Noen har 20 prosent lungekapasitet og lavere, det er som å puste gjennom et sugerør. Man får de korte innpustene, som man såvidt kan høre hos kronprinsessen når hun snakker. Lungene utvider seg ikke nok, det er som å ha på et veldig stramt korsett. Det er en forferdelig følelse å ikke få trukket pusten ordentlig.

KONGELIG FOTBALL: Etter den årlige kjendiskampen på Skaugum kom Kronprinsen med en spesiell hilsen. Video: Karolina Grace / Rød Løper

For å få oksygentilførsel, slik som kronprinsessen har, må man ha nedsatt lungekapasitet fra det som var pasientens utgangspunkt.

– Å få litt for lite oksygen gjør deg sliten. Det går utover hjernen, den er ekstremt sensitiv for for lite oksygen. Det har vært spekulasjoner rundt om kronprinsessens oksygentank var et PR-triks, men det er ingen tvil om at det er et reelt behov som hun har, sier Sekowski, og legger til avslutningsvis:

– Det er ikke noe man plukker opp som en rekvisitt.