Oligarken hadde bånd til Putin. Så tok Kreml nesten halve formuen hans. Stadig flere Putin-lojale rikinger opplever nå at Kreml beslaglegger formuene deres.

PÅGREPET OG BESLAGLAGT: Oligarken Vadim Mosjkovitsj ble i 2025 arrestert og fengslet. Nå har russiske myndigheter beslaglagt 49 prosent av selskapet hans, i det eksperter kaller en ny bølge av nasjonalisering av privateide ressurser i Russland. Foto: Moskva byrett via AFP / NTB

Kort fortalt

Russiske myndigheter konfiskerer formuer fra oligarker med bånd til Kreml.

Bloomberg rapporterer om økende beslag av eiendommer og ressurser.

Dette skjer under påskudd av korrupsjon og politiske motiver.

Putin kan være i ferd med å skape en ny elite av lojale forretningsmenn, tror ekspert.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Stadig flere russiske rikinger med lojalitetsbånd til Kreml opplever nå at staten konfiskerer store deler av formuene deres gjennom korrupsjonssøksmål.

Det melder Bloomberg.

I mai konfiskerte en domstol i Moskva 49 prosent av selskapet til oligarken Vadim Mosjkovitsj. 

Beslaglagt

Beslaget ble begrunnet i brudd på et forbud mot å drive forretninger samtidig som han satt i den russiske statsdumaen fra 2006 til 2014. Også oligarken Konstantin Strukov fikk store formuer beslaglagt av staten i 2025, under lignende begrunnelser.

Sistnevnte kom overraskende på for mange. Strukov har vært tilknyttet russiske myndigheter hele sin karriere, er medlem av Putins Forent Russland-parti og har sittet i regionsparlamentet i hjembyen Tsjeljabinsk i over 20 år.

I 2021 ga Putin ham en utmerkelse for tjeneste for fedrelandet.

PÅGRIPES: Her pågripes demonstranter utenfor det som skal være luksushjemmet til den russiske oligarken som omtales som «Putins favoritt». Video / Reporter: Magnus Paus

Økende press

Rettsavgjørelsene markerer et økende press fra den russiske staten mot rikinger og næringslivstopper. Anklagene spenner fra korrupsjon til beskyldninger om å støtte fienden. 

Beslagene er i ferd med å bryte opp forretningsimperier og omfordele rikdom – ofte til mer lojale næringslivsgrupper, skriver Bloomberg. I 2025 beslagla staten tilsvarende over 15 milliarder dollar i forbindelse med antikorrupsjonssaker, hele åtte ganger mer enn i 2024.

I mange av tilfellene har de rammede ifølge Bloomberg hatt politiske verv regionalt eller nasjonalt, og har blitt anklaget for å bruke disse vervene for å øke profitten til selskapene sine.

Avisa skriver at økningen skaper frykt blant Putins milliardær-venner, selv om de rammede ikke har vært blant presidentens aller nærmeste.

Omfordeler goder

Hele fem av de 20 rikeste russerne på Bloombergs liste over dollarmilliardærer har enten hatt, eller har, politiske verv.

– Antikorrupsjonssakene er ikke bare et verktøy for å bekjempe korrupsjon, men også en metode for å omfordele goder i statens favør, sier Ilja Sjumanov i TriTrace Investigations, et analysefirma som sporer Russlands nasjonalisering av ressurser, til Bloomberg.

Vladimir Putin og Kreml bruker regelmessig milliardærkontaktene sine for å beholde mest mulig innflytelse i regionene utenfor storbyene, mot at de selv har fått drive lobbyvirksomhet for sine egne forretningsinteresser.

Politisk motivert

I en analyse hos russiske Important Stories skriver Andrej Jakovlev ved Harvard Universitys Davis Center for Russian and Eurasian Studies at grepet er politisk motivert.

Kommentaren er skrevet i juli 2025 – altså før tilfellet med Mosjkovitsj, men like fullt etter at flere av tilfellene var kjent.

Han peker på flere tilfeller siden sommeren 2023, der lignende prosesser har blitt brukt overfor forretningsmenn som i hovedsak hadde forlatt Russland.

Ressursene ble så omfordelt til hans egne nære venner, som Rotenberg-brødrene han vokste opp sammen med, og har trent judo med i flere tiår.

Ny elite

Han tror Putin nå forsøker å lage seg en ny elite: forretningsmenn som er lojale overfor Putin, framfor nødvendigvis spesielt ressurssterke og smarte.

– Når økonomien går inn i en alvorlig krise, vil det være for sent. Hvis det da fortsatt finnes uavhengige aktører i næringslivet med milliardverdier og store arbeidsstyrker, og de for eksempel kan komme seg til Emiratene og inngå en eller annen avtale der, vil det være svært farlig for regimet, skriver Jakovlev.

Denne typen nasjonalisering har også blitt brukt mot direkte fiender av Putin. Mikhail Khodorkovskij tok på 90-tallet kontroll over den statseide oljegiganten Jukos i den såkalte «lån for aksjer»-ordningen, en rekke svært kontroversielle privatiseringer av statsressurser under Boris Jeltsin.

Oligark-avtalen

Det var her den første virkelig store bølgen av russiske oligarker ble til. 

Mot at de lånte penger til staten, som på dette tidspunktet var i enorme underskudd, fikk regimelojale forretningsmenn ta over enorme ressurser til en slikk og ingenting. 

Konteksten var også en politisk hestehandel i forkant av presidentvalget i 1996, der Jeltsin sto i fare for å tape mot kommunistpartiet, som oligarkene visste kom til å renasjonalisere ressursene de hadde kjøpt opp.

Da Vladimir Putin tok over etter den skandalebefengte Jeltsin-æraen, strammet han grepet kraftig om oligarkene. 

Også han inngikk en avtale. 

De som forholdt seg lojale, fikk holde på omtrent som de ville. De som utfordret ham, fikk derimot smake hele hans vrede. 

Mikhail Khodorkovskij valgte sistnevnte. 

RØMMER: Russlands invasjon av Ukraina har ribbet flere av Russlands oligarker for noen av deres største verdier. Men noen har klart å komme seg unna. Slik gjorde de det. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV.

Ny runde

Og da han la seg ut mot Vladimir Putin, ble han først arrestert og fengslet, og Jukos deretter plukket fra hverandre i en serie av rettssaker under påskudd av skatteunndragelser.

I realiteten anses rettsprosessen som en fiendtlig overtakelse av oljeselskapet og en ren politisk handling mot Khodorkovskij, som nå bor i eksil, og er en av Putin-regimets mest profilerte kritikere.

Nå tror Jakovlev Putin kan være i ferd med å gjenta en variant av Jeltsins beryktede lån for aksjer-ordning. 

Han tror Kreml kan velge å la lojale oligarker kjøpe opp de beslaglagte ressursene til svært lave priser, under lån fra statsbanker med garantier fra Kreml. De blir da likevel avhengige av at regimet forblir ved makta, siden de eiendommene har blitt beslaglagte fra, vil komme til å kreve dem tilbake under nye makthavere.