- Karla Dana omkom da «Naddoddur» kantret utenfor Stad i august i fjor.
- Ekspedisjonsleder Andy Fitze minnes den tragiske dagen.
- De overlevende samlet seg i redningsflåten og ventet på hjelp.
- Etter en lang søkeaksjon ble Karlas kropp funnet dagen etter.
Vis mer
– Den dagen glemmer jeg aldri, sier han.
Sveitseren var ekspedisjonslederekspedisjonslederEn person som leder og har ansvar for en ekspedisjon, ofte i utfordrende eller farlige omgivelser. og skipper på skipet «Naddoddur».
VG møter ham og kona Dalith Steiger på Aker Brygge. De er i Norge for å delta på årets SAR-konferanse, og for å avduke en minneplakett til ære for Karla i Florø.
Fitze har alltid hatt et sterkt forhold til naturen, og i over 20 år har han søkt både ro og glede ved vannet. Men her finnes også minner som rommer sorg.
For ett år siden, i slutten av august 2024, mottok hovedredningssentralen en maydaymaydayEt internasjonalt nødsignal som brukes av skip og fly for å indikere en livstruende nødsituasjon. . Den ble sendt av mannskapet på «Naddoddur».
– Vårt mål var å nå Ålesund, sier Fitze.
Slik gikk det ikke:
«Naddoddur» kantret utenfor Stad da den deltok i ekspedisjonen «The Viking Voyage» fra Færøyene til Norge. Ekspedisjonsdeltaker Karla Dana fra Mexico omkom.
Fitze minnes hvordan været begynte å slå om på ekspedisjonens tredje dag. Prognosene hadde varslet bølger på opptil fire meter og vind på 40 knop. Slik ble det ikke.
Slik han husker det, måtte mannskapet i stedet kjempe mot bølger på opptil åtte meter og en vindstyrke de anslo til hele 70 knop – tilsvarende 36 meter i sekundet.
– Vi var godt forberedt. Døgnet før uværet tok vi på oss overlevelsesdrakter, ryddet båten og spiste så mye vi kunne, forteller Fitze.
Han beskriver hvordan stormen raste i tolv timer, og hvordan tre av de seks om bord hele tiden måtte øse vann.
Så kom det han beskriver som en «monsterbølgemonsterbølgeEn sjelden og ekstremt stor bølge som kan oppstå plutselig og er vanskelig å forutsi.» bakfra – og båten kantret.
– Jeg så en vegg, og neste sekund var jeg under vann, under båten, minnes han.
Redningsskøyten «Idar Ulstein» deltok i redningsoperasjonen – slik så det ut den augustkvelden:
– Du må slippe henne
Han husker hvordan alle seks ble fanget under båten med sikkerhetsliner. Fem klarte å komme seg opp. Men Karla satt fast under den kantrede båten.
– Instruksen i hodet mitt var krystallklar: Fullt fokus på å få Karla ut, forklarer Andy.
Etter fire minutter fikk de henne løs. Han startet hjerte- og lungeredning på den delvis nedsunkne båten.
– Etter noen sekunder var det allerede klart at det ikke var noen sjanse. Men jeg kunne ikke slutte, forteller han.
Han husker også ropet fra en av mannskapet:
– Du må slippe henne. Du må redde ditt eget liv.
Måtte holde rundt hverandre
De andre hadde begynt å organisere seg i redningsflåten, som fortsatt var festet til båten.
– Jeg ville ikke gi slipp på henne. Jeg ville være der, sier Andy.
Til slutt tok han en avgjørelse. Han festet Karla til båten – før han i siste sekund kastet seg i vannet og svømte mot flåten. Den hadde allerede løsnet og drev bort. Han fikk tak i et tau i vannet og dro seg opp.
– Da jeg snudde meg mot Karla, mot båten, så jeg den gå rundt igjen. Hun forsvant – for siste gang for meg, sier han.
Han beskriver hvordan bølgene slo uavbrutt over flåten, mens mannskapet holdt rundt hverandre for å holde varmen.
– Jeg sa til dem: «Nå må vi være rolige. Vi har trent på dette. Ikke tro at dere blir reddet – alt handler om dere. Hold varmen. Hold roen.»
De fem overlevende tilbrakte to og en halv time i det åtte grader kalde vannet før redningshelikopteret kom.
Gjennom natten søkte redningsmannskaper etter Karla uten resultat.
Først i morgentimene neste dag lokaliserte kystvaktskipet KV «Bergen» den havarerte båten, og Karla ble funnet noen hundre meter unna.
Fitze forklarer til VG at alle på «The Viking Voyage» besto av «svært erfarne oppdagere» som gjennomførte omfattende opplæring og «alle nødvendige sikkerhetstiltak» før reisen.
Politiet konkluderte med at hendelsen var en tragisk ulykke, og at ingen kunne holdes strafferettslig ansvarligstrafferettslig ansvarligÅ være juridisk ansvarlig for en kriminell handling og kunne bli straffet for det..
– Dette var en privat ekspedisjon som mannskapet selv hadde tatt initiativ til, skrev de.
Han minnes at det tok lang tid før han forsto at de faktisk hadde overlevd.
– Du kan jo forestille deg sjokket – å miste noen. Det spiller ingen rolle om du er skipper eller ikke. Å måtte etterlate noen er nesten uutholdelig. Alle følte skyld. Men i en slik situasjon … det finnes ingenting å sammenligne med, sier han.
Tre uker senere dro de tilbake til Færøyene, til Suðuroy, for en seremoni for Karla. Andy husker hvordan hundrevis av mennesker møtte dem med åpne armer og varme klemmer.
– Presten sa til meg: «De vil se deg. De vil røre ved deg. De kunne ikke tro at fem av dere overlevde». Selv profesjonelle redningsmannskaper spurte oss: Hvordan klarte dere å overleve?
I dag, mer enn ett år etter hendelsen, er det minnene om Karla han holder fast ved.
– Hun var vår unge stjerne om bord. Hun var nysgjerrig på alt, og hadde en utstråling som gjorde at alle ville klemme henne – alle elsket henne, smiler Andy.
I sin siste bloggpost skrev Dana at hun var klar over risikoen ved ekspedisjonen, men følte seg heldig som fikk være med på eventyret.