Samtidig advarer eksperter om fullstendig drivstoff-kaos etter at USAs krig mot Iran har strupt det livsviktige Hormuzstredet.
Det slås nå full alarm i energimarkedet. Kombinasjonen av historisk tomme lagre og en eksplosiv geopolitisk situasjon i Midtøsten har skapt en perfekt storm for norske og internasjonale bilister, skriver Finansavisen.
Les også: Nå haster det for norske bilister
Diesellagrene tømmes i rekordfart: Laveste siden 2003
Ferske tall viser at de globale diesellagrene har sunket til et kritisk bunnivå.
Vi må helt tilbake til 2003 for å finne lignende tilstander i markedet.
USA, som er en av verdens største eksportører av diesel til Europa, opplever nå at deres egne lagre tømmes i et urovekkende tempo.
Dersom USA velger å innføre eksportbegrensninger for å berge sitt eget hjemmemarked, vil det ramme Europa – og Norge – knallhardt.
Les også Erik Stephansen: En advarsel det går an å forstå
Drivstoffandel i personbilbestanden (04.12.2025)
Nasjonalt:
- Elbil: 31,78 prosent
- Diesel: 31,76 prosent
- Bensin: 23,90 prosent
- Hybrid (ikke plug-in): 5,38 prosent
- Plug-in hybrid: 7,18 prosent
Fylker med høyest elbilandel:
- Oslo – 45,54 prosent
- Akershus – 38,76 prosent
- Vestland – 38,43 prosent
Fylker med høyest dieselandel:
- Finnmark – 51,31 prosent
- Troms – 46,50 prosent
- Nordland – 44,15 prosent
Vil du se neste video?
Hva rekker man på en bomtime?1:19
Frykter prissjokk: – Hormuzstredet er helt avgjørende
Som om ikke de tomme lagrene var nok, har USAs krig mot Iran sendt sjokkbølger gjennom oljemarkedet.
Hormuzstredet er verdens viktigste pulsåre for råolje. Når logistikken her trues eller blokkeres som følge av krigshandlinger, strupes tilførselen til raffineriene som produserer bensin og diesel.
Les også: Derfor er Persiabukta verdens rikeste oljeregion
Daan Struyven i Goldman Sachs sier til Bloomberg at kun 10 til 15 prosent av normale oljevolumer, tilsvarende to–tre millioner fat per dag, kommer gjennom Hormuz nå.
Energikrise: Kan bli Trumps mareritt
USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke mener høye energipriser kan bli et større problem for Trump enn krigen i Midtøsten i seg selv.
– Amerikanske velgere er generelt ikke veldig opptatt av hva som skjer i Iran. Det de er opptatt av, er om amerikanske liv går tapt, og ikke minst om dette slår direkte inn på deres daglige liv. Da er det økonomien det er snakk om, uttalte han til Nettavisen 9. mars i år.
Flere uavhengige eksperter understreker at råoljeprisen kan skyte i været over natten, noe som vil merkes direkte på lommeboka til alle som kjører fossilt.
Oljeanalytiker Ole Hvalbye i SEB har tidligere fastslått overfor Nettavisen at både bensin og diesel blir enda dyrere om ikke det raskt kommer en forhandlingsløsning i krigen mellom USA og Iran.
Og som vi alle vet, så er vi ikke helt der ennå.
Les også: 430 bensinstasjoner lagt ned: – Bekymret
Dette er drivstoffavgiftene i 2026
Avgiftenes sats i 2026:
(veibruksavgift + Co2-avgift):
- Bensin: 3,77 + 3,80 = 7,57 kr.
- Diesel: 2,28 + 4,42 = 6,70 kr
- I tillegg krever staten moms.
- Momsen (25 %) beregnes av utsalgsprisen.
- Hvis bensinprisen er 25 kroner, er momsen 5 kroner, og statens avgifter totalt kr. 12,57.
Mulig drivstoffrasjonering og tomme pumper
Analytikere og bransjeeksperter er samstemte:
Fortsetter lagrene å falle samtidig som konflikten i Midtøsten låser seg, kan vi stå overfor en reell mangelsituasjon.
For norske forbrukere betyr dette ikke bare at drivstoffet blir historisk dyrt, men i verste fall kan logistikk- og transportbransjen rammes så hardt at det blir nødvendig med tiltak for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner.
Pumpeprisene har allerede skutt i været, og ingenting tyder på at pristoppen er nådd med det første.
Før Midtøsten-konflikten passerte rundt en femtedel av all verdens olje og gjennom Hormuzstredet.
Les også: Støre: Kan bli aktuelt med drivstoffsparing
Vil du se neste video?
Hva rekker man på en bomtime?1:19
Jonas Gahr Støre: Drivstoff-sparing kan bli aktuelt
Statsministeren understreket overfor NRK i midten av mars at tilgangen på drivstoff i Norge i dag er god, men han er åpen om at dette kan endre seg.
– I dag har vi kontroll, men vi må følge dette uke for uke framover. Det kan bli behov for flere typer tiltak, sa han.
I første omgang er det snakk om frivillige tiltak som hver enkelt kan ta. Det kan for eksempel være økt bruk av hjemmekontor for å spare drivstoff.
– Men blir det riktig alvorlig, så må vi sørge for at vi prioriterer å bruke ressursene der samfunnet trenger det for å holde hjulene i gang.
Les også: Bensinpriser: Billigst på fem år: – Hodeløs pengebruk