Kommentator Tone Sofie Aglen i NRK bommer sjelden i sine analyser. Men når det gjelder skolevalget tar statskanalens analytiker feil. Det skyldes kanskje at NRK ikke er på TikTok.
Frp vant skolevalget, med en oppslutning på 26 prosent. Høyre fulgte hakk i hæl, med 19,7 prosent oppslutning. Ungdommen har blitt konservative.
Aglen skriver at vi undervurderer ungdommen ved å forklare valgresultatet med TikTok. At det er mer som ligger under, enn bruken av det sosiale mediet. Det er feil. Når det gjelder TikTok har mediet for lengst blitt budskapet.
TikTok er ekstremt effektivt til å skape fellesskapsmiljøer gjennom sine algoritmer. Det har en enorm effekt på opinionsdannelse. Det er en effekt som vi kun har skrapet i overflaten på i moderne politisk analyse.
Jeg mistenker at både jeg og Aglen vil bruke mer tid på TikTok når vi skal gjøre våre analyser for fremtidens valg. Problemet er at vi allerede er for sent ute.
En anekdote: Jeg var på Ishavsbyen videregående skole nylig og hørte på skoledebatten. Det var mildt sagt lunken stemning i salen for alle politiske argumenter.
Kidsa kjedet seg like mye som jeg husker at de gjorde da jeg var ung.
Det skyldes ikke engasjementet blant ungdomspolitikerne. Det var temperatur! De holdt glødende innlegg om Gaza, klima, psykisk helse, skoleutstyr på yrkesfag, og skatt.
Men det eneste som fikk noe som helst respons fra salen, der hundrevis unge yrkesfagelever var samlet, var da FpU-kandidaten brukte uttrykket «Stem FrP!».
Da var det applaus, gjenkjennelse og jubel.
Det er som kjent et slagord som oppsto organisk på TikTok, og ble brukt i alle sammenhenger og i alle kommentarfelt som handler om politikk, økonomi, og ikke minst innvandring.
Var du brun jente i bunad i år, har du nok fått opptil flere «Stem FrP!» i dine kommentarfelt. Det ble grumsete, fort.
Slagordet splittet og splitter fortsatt brukere på TikTok.
«Stem FrP!» tenkte jeg mye på i uken etter skoledebatten. Det var et slagord som Frp sjøl ikke står bak, men som oppsto i et økosystem av kommunikasjon der anonym påvirkning er mer kraftfull, enn politikk som har en åpenlys avsender.
Frp har få profiler på TikTok, annet enn superprofilen Simen Velle. De har ikke offisiell konto som spyr ut PR-byråaktig reklame. Frp lener seg tungt på mediet likevel, på TikToks premisser. Det er ofte helt andre avsendere enn politikere som har større troverdighet når de fremmer politiske og ideologiske budskap.
Anonyme kampanjer i kommentarfelt, og influensere som snakker om offentlig sløsing, er bedre på å skape fellesskapsmiljøer enn politikere som har lite troverdighet.
Høyrebølgen blant de unge overrasket mange under lokalvalget i 2023. Da vant FrP og Høyre skolevalget også.
FpU og Unge Høyre var da de mest aktive brukere av TikTok. De rakk å etablere seg med profiler med tydelig budskap, og koble seg på konservative strømninger som særlig tok fart på amerikansk TikTok.
Simen Velle og Ola Svenneby (H) rakk å forme et aktivt konservativt miljø, særlig blant unge menn.
De fikk et heftig forsprang på en slumrende venstreside som ikke tok mediet på alvor.
Siden har det politiske TikTok blitt delt, splittet i to mer eller mindre. Ved dette valget har særlig Rødt klart å ta plass i det vakuumet som lenge eksisterte på venstresiden. De har fått mye igjen for sitt store engasjement på TikTok. Når det gjelder synlighet.
Det har ikke lønnet seg nevneverdig i skolevalget. Høyresiden har et forsprang, på minst to år.
TikTok er det foretrukne informasjonskanalen for unge mennesker. Mediebildet er i ferd med å endre seg monumentalt. For en hel generasjon av folk har det aldri vært redaktørstyrte medier som er kilden til informasjon om politikk og valg.
For en hel generasjon, vil vi trolig aldri bli det.
Medieundersøkelsen for 2025 i regi Nordiske Mediedager år viser at 67 prosent av unge har fått med seg politisk stoff via sosial medier i løpet av en uke. 48 prosent av de unge har fått med seg politisk stoff via omgangskretsen sin, som har fått den informasjonen via sosiale medier.
Et klart mindretall av de unge får med seg politisk stoff via aviser eller TV.
Til sammenligning har 83 prosent av den voksne befolkningen fått med seg stoff om politikk via aviser, 73 prosent via radio og TV.
Vi vet at TikTok er algoritmestyrt. Den er persontilpasset. En hel generasjon av fremtidens velgere blir dermed lite eksponert for bred debatt.
De får desto flere bastante, polariserte påstander i monitor. De som har fulgt partilederdebatter for ungdomspartier på TV i år har sett det. Partiledere som ser rett i kamera med innøvde 30 sekunders brannfakler, i stedet for å diskutere med hverandre. De lager innhold. For TikTok.
Gyda Oddekalv (Gp) som kastes ut av Dagsnytt 18 studio har blitt symbolsk for akkurat dette.
Ungdomspolitikere vet at deres velgere er følgere, først og fremst.
Så kan man jo si at man undervurderer ungdom ved å påpeke det. Men jeg har ingen tro på at unge menn i alderen 17 til 24 år leser Ayn Rand eller andre konservative ideologer. Likevel er det i stor grad påvirket av denne ideologien, når de stemmer.
De påvirkes av sosiale strømninger. Det gjør vi alle. De færreste voksne sitter og nileser partiprogrammer, før de velger. De opplever noe i sitt eget liv som et politisk parti klarer å speile på et vis.
Det være seg økonomisk utrygghet eller opplevd marginalisering.
Enn så lenge bygger partiene verdifellesskapene med sine velgere på de mer tradisjonelle plattformene, med tradisjonell debatt. Men allerede ved neste valg vil det endre seg, også i Norge.
TikTok er ekstremt viktig for underskogen av fremtidige velgere i Norge. Redaktørstyrte medier og partiprogrammer, er ikke det.
Vi forsømmer oss som analytikere hvis vi underspiller det.