– Du fant aldri ut hvem som hadde gjort det?
– Nei. Det var ingen som meldte seg.
Jørn Lier Horst (56) sitter på en kafé i Oslo sentrum og snakker om den gangen han fikk en avkuttet finger i postkassa.
Den tidligere politietterforskeren trodde først det var en ekte finger, men skjønte raskt at den var falsk, og var fra «William Wisting»-utstillinga som står på Kulturhuset i Larvik.
«William Wisting» er Horsts kjente politietterforsker og krimserie-hovedperson. Det er nemlig ikke bare i «Harry Hole»-universet at det dukker opp makabre ting i posten.
Makaber kakebestilling: – Kjempegøy
– Det er noen avklipte fingre i bøkene mine, så det var en del av det som var stilt ut. Så stjal noen en finger derfra. Og fikk dårlig samvittighet etterpå, sier Horst, og legger til:
– Det var godt det ikke var revolveren som ble stjålet.
Jørn Lier Horst (56)
Norsk forfatter, bosatt i Larvik.
Utdannet ved Politihøgskolen i Oslo, og var etterforskningsleder fram til han ble heltidsforfatter i 2013.
Var den mestselgende forfatteren i Norge i 2023 og 2024 ifølge tall fra Bokhandlerforeningen.
Har gitt ut en rekke kriminalromaner, og et titalls barnebøker.
Er fast krimkommentator i TV 2-programmet «Åsted Norge».
Vis mer
Vis mindre
Jan-Erik Fjell (43)
Norsk forfatter, bosatt i Fredrikstad.
Debuterte som forfatter i 2009, og som krimforfatter med boka «Tysteren» i 2010.
Fikk Bokhandlerprisen for krimdebuten, som den yngste noen gang.
Har siden da gitt ut flere bøker om Kripos-etterforskeren Anton Brekke. Bøkene hans er utgitt i 20 land.
Vis mer
Vis mindre
Populære krimhelter
Det er ikke hva som helst revolver han snakker om, men Den gylne revolveren, altså Rivertonprisen, som han fikk i 2013, og som også var en del av nevnte utstilling. Den vil han ikke miste.
Ved siden av Horst, på kaféen i Oslo, sitter krimforfatter Jan-Erik Fjell. Han nikker anerkjennende. Han har blitt nominert til Rivertonprisen, men har ikke fått den. Enda.
Bøkene hans om Kripos-etterforskeren Anton Brekke har blitt godt mottatt av anmelderne, og fått et stort publikum.
Men det samarbeidspartnerne Horst og Fjell nå gjerne vil snakke om, er podkasteren Markus Heger. Det er karakteren de har skapt sammen, og som de nå er ute med bok nummer to om.
Bok nummer én, «Skriket», ble solgt til Tyskland for et sjusifra beløp, skrev VG da den kom ut.
– Var dette den vanskelige andre boka?
– Nei, det var det ikke, tvert imot faktisk. Denne gangen var det egentlig bare å bestemme seg for handlingen og skrive det ut, karakterene var jo allerede satt, sier Fjell.
– Bør ikke ha grenser
– Det er en ny måte å fortelle en historie på, som jeg tror fungerer veldig godt, sier Horst.
Han fortsetter:
– Markus Heger er en true crime-podkastvert som lever livet sitt i en bobil hvor han også har lydstudio. Og så kjører han rundt i landet og lager episoder til krimpodkasten sin. Så det som vanligvis i en bok er indre monolog og hovedpersonens refleksjoner, det tar han opp på mikrofonen, og forteller lytterne sine hva han tenker. Det gjør det lettere å skrive, og gøyere å lese.
Utmerket tidtrøyte
KRIMKONGER: Jørn Lier Horst og Jan-Erik Fjell har begge hatt stor suksess med krimbøkene sine. – Ulempen med å skrive bøker sammen er at det tar dobbelt så lang tid, og man får bare halvparten av penga, sier Horst og ler. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
– Flaut
Ideen om å skrive en bok om en krim-podkastvert, var det Jan-Erik Fjell som hadde. Men egentlig var Fjell og Horst arge rivaler.
– Da Jan-Erik debuterte med boka si «Tysteren» i 2010, hadde jeg skrevet fire-fem bøker tror jeg. Jeg var ikke etablert ordentlig som forfatter, men hadde jobba mye og lenge og hardt for å bli det. Så kom det et helt ukjent navn, og overskriftene var «Flytt deg, Jo Nesbø», så satt jeg der og sleit med mitt, og var irritert. Det likte jeg ikke, sier Horst og smiler.
Rus, vold og drap
– Dere skrev etter hvert hverandre inn i bøkene deres?
– Ja. Jørn starta det, og jeg avslutta det. Det er jo litt flaut, sier Fjell.
«En kortvokst, lubben og rødhåret fyr med tykke briller», skrev Horst.
Politimannen Bjørn Horst, en mann med «sittemage» som «ikke er så nøye på antall kalorier som går inn i gapet», skrev Fjell.
– Er krimmiljøet som rappemiljøet?
– Ja, det kan du kanskje si. Det er noen pek i denne boka her også, sier Horst.
– Hvilke pek da?
– Nei, det må være en overraskelse, sier han, og fortsetter:
– Det er det som greia, at du kan ikke komme på forfatterfest og late som om du har lest boka. Da blir du avslørt.
DYSTERT: – Jeg fikk et godt tips av Arve Juritzen for noen år siden. Han sa: «Gjør aldri karakteren din lykkelig», sier Jan-Erik Fjell. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
– Hvor skjørt livet kan være
Om det er en annen forfatter som sto bak finger i postkasse-stuntet, får vi kanskje aldri vite. Men at det er litt småkrangling blant krimforfatterne i Norge, setter både Fjell og Horst pris på.
For Horsts del blir det bare småtteri i forhold til det han opplevde som politietterforsker. Som for eksempel den gangen han fikk beskjed om at han sto øverst på drapslista til en kriminell som hadde sluppet ut av fengsel.
– Om jeg er redd? Jeg er vettskremt
Eller den gangen noen bankranere tømte en AG3 mot ham og politibilen han satt i.
– Det ble starten på en stor etterforskning, som ble oppklart etterhvert. Men en av de kulene som ble plukka ut av politibilen etterpå, den beholdt jeg, og hadde med meg i lommeboka. Det var for å minne meg selv på hvor skjørt livet kan være, sier han.
– Har du den fortsatt?
– Nei, jeg var en tur i USA, og på flyplassen i Los Angeles så fant grensekontrollørene det prosjektilet. Da måtte jeg inn på et bakrom og fortelle hvem jeg var og hvorfor jeg hadde den. Men jeg fikk likevel ikke ta den med inn i USA.
– Ble du skuffa over at de tok den?
– Nei, det var greit det. Så ble det en god historie det også.