(Nettavisen): Midt i smørøyet av en av Oslos mest populære plasser på Grünerløkka, tripper tidligere Stabæk-, Bodø/Glimt- og U21-landslagsspiller Gaute Høberg Vetti ut av leiligheten sin.
27-åringen har ikke satt føttene på gressmatta i en tellende kamp siden han nok en gang måtte gå av med skade i november 2023.
Nå gir Stabæk han en ny sjanse. Vetti har trent med «de blaa» siden i vinter. Onsdag bekreftet Stabæk at de gir Vetti en ny sjanse.
Det er altså to og et halvt år siden han har kunnet gjøre det han elsker mest her i livet.
Nemlig å spille en tellende fotballkamp.
Denne gangen var det et tretthetsbrudd som føyet seg inn i rekka over utallige skader og operasjoner.
Totalt resulterte det i operasjon nummer elleve i karrieren – og den femte siden han måtte av banen i 2023.
– En startellever med operasjoner, sier Vetti selv til Nettavisen.
På spørsmål om hvordan han har hatt det siden den gang, synes Vetti det blir tøft å svare på:
– Eh. ja, det blir vanskelig å svare på i bare én setning.
– Det åpenbare svaret er at det har vært veldig tøft, innleder den høyreiste og tekniske midtbanespilleren med.
Bergenseren ble sett på som et av de største fotballtalentene i Norge i sin tid. I 2019 leverte han på aller høyeste nivå i Sarpsborg og slo gjennom med en hel del kjente fjes på U21-landslaget.
Blant lagkameratene var nåværende landslagsstjerner som Jørgen Strand Larsen, Leo Skiri Østigård, Fredrik André Bjørkan og andre profiler som Aron Dønnum, Håkon Evjen og Hugo Vetlesen.
Det gjorde også at Norges beste lag Bodø/Glimt slo på tråden og hentet ham opp til Nordland i 2022.
Gaute Høberg Vetti (nest øverst t.v) med sine tidligere lagkamerater på U21-landslaget. Flere av de er landslagsspillere i dag og andre spiller på øverste nivå.
Foto: Skjermdump fra Instagream
– Mange mørke tanker
Han har den siste tiden fått muligheten til å trene med Stabæks A-lag etter at kontrakten med Glimt gikk ut i 2025. Onsdag denne uken kom endelig nyheten:
Etter to og et halvt år borte fra banen har Vetti signert kontrakt med Stabæk ut året.
Selv sier midtbanemannen at han lenge har vurdert hva han skulle gjøre med livet sitt, og innrømmer at han har vært langt nede psykisk.
– Jeg har hatt veldig mye mørke tanker. Man har det veldig kjipt i de periodene, og jeg har vurdert å legge opp flere ganger. Livet etter fotballen sniker seg inn som et perspektiv hele tiden, utdyper han.
– Selv om det er mange av dagene jeg har vurdert å legge opp, vet jeg innerst inne at det ikke er det jeg vil. Argumentet blir da at livet etter fotball alltid ligger der, mens fotball-toget går mye raskere.
Til tross for et langvarig skademareritt ser foreløpig Vettis historie ut til å få en ny vending. For etter flere år og måneder med opptrening, fikk han muligheten til å bygge opp kroppen igjen hos en av hans tidligere arbeidsgivere.
– Nå føler jeg jo at jeg har veldig lyst til å spille fotball igjen. Jeg har holdt på i et team hos Stabæk og det har fungert. De har vært veldig behjelpelige med meg og latt meg få tid. Det trenger man når man har vært ute såpass lenge, fortsetter han.
På plass i leiligheten på Grünerløkka imponerer Vetti med noe som har blitt en av hans fulltidshobbyer under skadeoppholdet.
Med eget keyboard som dekker hele det runde spisebordet, har mye av fritiden gått i å lære stort sett alle slags Kygo- og Coldplay-låter.
Vetti har hatt mye tid til å praktisere andre kunster utenfor fotballbanen.
Foto: Eivind Idland Hansen (Nettavisen)
I tillegg til å kunne kalle seg hobby-pianist, har bergenseren brukt naturen og friluftslivet for å koble av. Fra fryseren drar han opp et helt hjortelår, selvskutt på hytta.
Vetti innrømmer at det har vært nødvendig å få tankene over på andre ting, både for psyken, men også for å koble helt av fra alt som har med fotballen og rehabilitering å gjøre.
– For å prøve å få litt fred i hodet har jeg vært en del på hytta og jaktet, og hjulpet noen lokale bønder med sauesank, hogging av trær og bygging av hytter, innrømmer han.
Likevel klarer han aldri å distansere seg fullstendig fra det han elsker aller mest.
– Samtidig så har jeg aldri klart å slippe fotballen helt, fordi at det er det jeg synes er gøyest, og det ligger alltid i bakhodet mitt uansett hvor jeg går, sier han mens han og kaffekoppen synker ned i den gamle og knirkete lenestolen.
– Vet jeg kunne bidratt
Etter alle solemerker er 27-åringen nå klar for å entre gressmatta igjen, denne gangen på nye Nadderud for Stabæk.
Til tross for at det er et enormt steg i riktig retning og første steg mot å fullføre comebacket, føler Vetti på at han gått glipp av en hel del.
Tilbake i 2022 signerte han en treårsavtale med Bodø/Glimt. Men stortalentet fikk kun 13 kamper for laget fra Nordland, både grunnet skader og låneavtalen som sendte han til Nadderud for første gang.
Gaute Vetti signerte for Bodø/Glimt da de var best i landet og på vei til enda større bragder. Hans Bodø-karriere ble ingen høydare.
Foto: Mats Torbergsen / NTB
Vetti klarer derfor ikke å legge fra seg tankene om hva som kunne blitt.
– Det er litt det som er problemet, at jeg ikke føler at drømmen er helt oppfylt. Jeg har ikke fått vist det jeg egentlig kan, fordi det har vært så mange avbrekk, sier han.
– Men klarer du å sette pris på det du faktisk har oppnådd og fått oppleve?
– Svaret på det er vel egentlig nei. Kanskje med tiden klarer jeg å sette mer pris på det jeg har fått oppleve enn å synes det er kjipt det jeg har gått glipp av.
– Fordi jeg har jo opplevd mye stort, men jeg har gått glipp av mye større, lyder svaret kontant.
Likevel fikk han både noen kamper i Eliteserien og to i Europa League, men Vetti følte han var på sidelinjen under de største begivenhetene.
– Det blir liksom den følelsen av at det er kjipt å ikke få være med på det, den driver jeg hele tiden å jobber mot sammen med den at jeg synes det er kult at kompisene mine gjør det bra. Og foreløpig så har den førstnevnte klart å overskygge den andre litt, poengterer han og legger til:
– Så jeg klarer ikke å glede meg ordentlig over det, fordi at jeg vet at jeg kunne hatt noe der å bidra med.
– Fryktelig kjipt
Bergenseren påpeker også at han allerede har nådd drømmen han hadde som liten, å bli eliteseriespiller, men at drømmene utvikler seg med tiden.
For 27-åringen er det en kombinasjon av blandede følelser å se sine kompiser og tidligere lagkamerater herje på Europas største scener.
– Jeg har jo sittet og sett på lagkameratene mine spille på alle de største stadionene, mens jeg har sittet inne på gymmen eller ligget på behandlingsbenken, sier han før han endelig får tatt første kaffeslurk.
Deretter fortsetter han med:
– Men foreløpig klarer jeg ikke ordentlig å glede meg over det (at lagkameratene har stor suksess, journ.anm.). Og jeg vet jo at dette kommer til å høres veldig bittert ut, men faktum er at jeg er jo litt bitter over sånn det har blitt.
Jørgen Strand Larsen og Gaute Høberg Vetti er tidligere lagkompiser og er fortsatt gode venner.
Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT (BILDBYRÅN)
– Det er klart det er stort det Glimt har opplevd nå, men så er det fryktelig kjipt å ikke være en del av, erkjenner han.
På den andre siden innrømmer bergenseren at han er livredd for «å bli kjent som han fyren som sitter på nachspiel og sier han kunne blitt fotballproff om han ikke hadde fått den kneskaden».
– Men så kommer ikke det til å skje, fordi jeg tross alt har nådd et visst nivå, og jeg er heller aldri på nach, sier han med et smil om munnen og et glimt i øyet.
– Jeg er redd
Totalt har Vetti kun 101 kamper på seniornivå. 26 av disse kom for Nest-Sotra i Post-Nord-ligaen, mens han fikk flest kamper i Sarpsborg med 49.
Han har spilt profesjonell fotball siden 2017 – som gir et snitt på litt over elleve kamper i året. For en som lever av å spille fotball, er det ikke noe tvil om at de siste årene har vært tøffe.
For Vetti har det da vært helt nødvendig med gode støttespillere.
– Jeg hadde ikke vært i nærheten av å spille fotball igjen uten de, innrømmer han.
– Og jeg vet ikke hvordan jeg hadde følt det hvis jeg ikke hadde hatt det.
Vetti-familien har vært veldig viktige for Gaute i den tøffe tiden.
Foto: Privat
Imens han nærmer seg siste dråpe med kaffe fra egen kaffemaskin, innerst i hjørnet på kjøkkenet, røper han hvordan det er å være han som alltid er skadet.
– Nå må jeg være forsiktig med at det ikke bare blir sånn stakkars meg hele tiden, ler han før han fortsetter med:
– Men du blir satt veldig til side, og det er mange dager du ikke har lyst til å gå på trening eller på stadion fordi du er utskuddet som er med, men ikke med på en måte. Og så blir du sett på som han som alltid er skadet.
– Er du redd for å spille fotball igjen etter så lang tid ute med skade?
– Jeg kan godt sitter her og si at jeg ikke er redd, men faktum er jo at jeg er litt redd, men jeg tror de fleste i min situasjon hadde følt det samme.
– Men det er ikke sånn at min kjærlighet for fotball dør selv om man ikke får ta del i det selv. Så det er det som har motivert meg.
Idet kaffen er drukket opp og koppen er forsiktig plassert ned på bordet, vil han si én siste ting:
– Jeg er veldig takknemlig for den medisinske hjelpen jeg har fått, som gjør at jeg nå er i en posisjon der jeg faktisk kan spille fotball igjen.