Odd Arne Berild Psykologistudent ved NTNU
Publisert:
6. juni 2026 kl. 19:27
Oppdatert:
6. juni 2026 kl. 19:27
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Anna er 14 år gammel, går på ungdomsskolen og sliter. Depresjon og angst er hverdagsutfordringer. Selvmordstanker dukker opp fra tid til annen. Alle andre ser «jente, 14», men det føles ikke rett. Selv prøver Anna å omtale seg som hen. Det føles mer riktig, men møtes av motstand og hån. Skolen snakker ikke om variasjonen av kjønnsidentitet. Hun er misforstått. Redd. Veldig alene.
Mange vil si at biologien gir svaret. Det finnes bare to kjønn. Ja, de fleste av oss er kvinne eller mann, men «de fleste» er ikke alle. En viktig forskjell er det som på engelsk heter sex og gender, eller på norsk biologisk kjønn og kjønnsidentitet. Når det snakkes om biologisk kjønn kan det være genetisk, kromosomer eller kjønnsorganer, uten at noen av disse tilbyr et komplett bilde, sier Lixing Sun, professor og biolog ved Central Washington University i USA.
Kjønnsidentitet er ikke biologisk kjønn, og det er ingen konsensus blant biologer om hva som definerer kjønnsidentitet. Omtrent 1,7 prosent av verdens befolkning, eller omtrent 139 millioner mennesker, passer ikke inn i de binære definisjonene.
I de første fem ukene har fosteret biologisk potensial til å utvikle seg i begge retninger. Først etter seks uker begynner et komplekst samspill av hormoner og gener å styre utviklingen i retning av kvinne eller mann. Biologisk kjønn er altså ikke forhåndsbestemt.
Hvorfor har juni blitt den mest omdiskuterte måneden i året?
På 1700- og 1800-tallet søkte biologien og medisinen etter forskjeller, og fant dem, fordi det juridiske og sosiale systemet krevde det, ifølge biologen Heinz-Jürgen Voss. Tokjønnsmodellen ble ikke oppdaget i naturen, den ble bestilt av et rettssystem som krevde en entydig kategorisering av mennesker. Biologien leverte det samfunnet ba den om.
Voss argumenterer for at jakten på enkle beskrivelser av et komplekst fenomen hindrer oss i å forstå virkeligheten slik den faktisk er. Biologisk kjønn er ikke et enten-eller, men et spekter av variasjoner.
Fordi de fleste av oss identifiserer seg som kvinne eller mann, har dette blitt normen. Men å definere noe som unormalt fordi det er i mindretall er ikke biologi.
Hva da med resten av deg? Personligheten din, hvem du elsker, hvem du er?
Vi reduserer ikke mennesker til deres biologi på andre områder. Ingen hevder at dine kromosomer avgjør hva din sosiale rolle er eller hvilket yrke du velger. Vi tar for gitt at mennesker er mer enn sin biologi på alle andre områder av livet.
Skrivekonkurranse: «Sommerjobben jeg aldri glemmer»
Tall fra Bufdir og SSB viser tydelig at LHBT+ ungdom og voksne rapporterer dårligere fysisk og psykisk helse enn resten av befolkningen. Psykiske plager er utbredt blant LHBT+ personer. De opplever ofte større utfordringer i ungdomstiden. Mer ensomhet og utenforskap, høyere forekomst av mobbing og seksuelle overgrep, og dårligere relasjon til skole og foreldre.
En stor europeisk studie fra 2025 viste at en inkluderende skole gjør at færre LHBT+ ungdom opplever mobbing, depresjon, angst og selvmordstanker. Når skolen aktivt inkluderer og synliggjør kjønnsmangfold, skapes tryggere rammer for ungdom som Anna.
Pride-flagg og undervisning om kjønnsmangfold er ikke indoktrinering. Det er heller ikke bare anerkjennelse av at elever som Anna eksisterer, men er aktiv inkludering av dem.
De som kjemper mot Pride-flagg i skolen tror nok at det er barnas beste. Det ukjente kan være vanskelig å forstå og det er menneskelig å ville beskytte barna sine mot det man ikke helt skjønner. Men forskningen er tydelig: kunnskapen redder liv.
Og det handler ikke bare om Anna. Det handler om oss alle.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!