Åsne Seierstad om Russland:

Åsne Seierstad (56) ser ikke lyst på framtida til russere i Russland. Hun tror det blir lenge til hun drar dit igjen. 

SUPERSUKSESS: Åsne Seierstads reportasjebok fra Russland, «Ufred», var den nest mest solgte boka i 2025, bare slått av Eyvind Hellstrøms «Grunnboka», med et totalopplag på hele 120 000 eksemplarer. Boka ble også hyllet av kritikerne, og Seierstad ble historisk som den første som vant både Kritikerprisen, Bokhandlerprisen og Brageprisen for samme bok. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Hun utelukker ikke at hun kommer til å dra tilbake til Russland, landet hun startet journalistkarrieren i på 90-tallet, og som hun besøkte flere ganger i forbindelse med at hun skrev boka «Ufred – Russland fra innsiden». 

Men det blir ikke med det første. Det er for farlig. 

– Det er alltid en risiko for å bli arrestert, og for represalier fra regimet. Nå er boka og prosjektet ferdig. Da trenger jeg ikke dra dit. Og boka er aktuell fremdeles, sier Åsne Seierstad. 

– Helt vilt

Dagbladet bok møter forfatteren og journalisten en vindfull junidag på toppen av St. Hanshaugen-parken i Oslo, like ved der hun bor sammen med sine to tenåringsbarn.  

Det er snart ett år siden Seierstads siste bok, «Ufred», kom ut – boka «alle» har lest, og som ble møtt med unison hyllest av både kritikere og lesere. 

– Det har vært over all forventing. Det er bare helt vilt, sier hun om hvordan det siste året har vært.

– Det er veldig fint å oppleve når man har holdt på så lenge. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det et livsverk, men den handler om det området jeg kan mest om. Jeg har fulgt med på Russland fra tidlig 90-tall og fram til i dag, sier hun.  

– Har du fortsatt kontakt med de du møter i boka? 

– Ja, jeg prøver å følge opp og høre hva som skjer. Og det går jo bare i én retning. Alt blir verre. Det er stadige innstramminger og nye lover. Det er ingen lyspunkt. 

VIL VÆRE HJEMME: Seierstad har sønnen Embrik (17) og datteren Sol (15) med eks-samboeren, jazzmusiker Trygve Seim. Nå vi hun være hjemme med barna. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Derfor blir det ingen ny Russland-tur på Seierstad med det første. Hun utelukker også å dra til et annet land i en lang periode den kommende tida. 

– Jeg må passe på tenåringene mine. Det er den følelsen av at det er nå det gjelder, snart flytter de ut. Så jeg har ikke lyst til å være noe særlig borte fra dem, sier hun. 

– Skriver det som skjer

Samme kveld vi møter henne, etter at hun har hjulpet datteren med franskleksene, drar hun hjem til sin egen mor og far, på Lillehammer. 

Det er god timing: Seierstads mor fyller 88 år, og det er litteraturfestival. Selv skal hun delta på to arrangementer i hjembyen. 

– Det er alltid hyggelig å være der. Da kommer det gamle lærere og venner og hører på, sier hun. 

Seierstad skal blant annet delta i en panelsamtale hvor de skal diskutere hva slags rolle litteratur har i krigstid. 

– Flere skjønnlitterære forfattere sier at det er vanskelig å skrive om det som skjer akkurat nå, fordi det er noe med den sjangeren som krever avstand. Mens for meg er det tvert imot det å gå tett på og rapportere det som skjer som gir en nerve. Det er bare å skrive akkurat det som skjer, sier hun. 

– Er det sånn du tenker når du skriver, at du bare skriver det som skjer? 

– Ja. «Ufred» er også første boka på lenge hvor jeg faktisk skriver det som skjer med meg også. I mange av bøkene mine har jeg lagt bort det, nettopp for å ikke stå i veien for de sterke historiene jeg prøver å formidle. 

– Har det gitt mersmak? 

– Ja, det er mye lettere. Tidligere har mange anmeldere problematisert måten jeg har skrevet på, som egentlig er mye vanskeligere og mye mer komplisert, fordi du trenger mye mer informasjon for å bygge opp scener. Mens når man skriver fra seg selv, så kan man bare skrive det som skjer, sier hun. 

INGEN KVERNER: Da Åsne Seierstad tok personlighetstesten «Big 5» i forbindelse med Harald Eia og Nils Brennas kjente radioprogram, var det bare Anne B. Ragde som hadde scoret lavere enn henne på punktet nevrotisisme. – Jeg har et optimistisk og lyst sinnelag, så jeg regner med at ting går bra. Jeg går ikke rundt å tenker på hva som kan gå galt, sier Seierstad. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

– En mislykket krig

Hun har rapportert fra krigen i Tsjetsjenia, krigen i Kosovo, krigen i Aghanistan og krigen i Irak. Hun har skrevet om nynazisme og 22 juli, og om Syria og IS. 

– Nå tror jeg at jeg må gjøre noe helt annet. Jeg kunne kanskje tenkt meg å skrive en litt kortere bok, sier hun, og ler. 

– Ikke mindre ambisiøs, men kanskje finne et litt mindre tema, fortsetter hun. 

For det å prøve å forstå Russland, eller hva som kommer til å skje framover, er nesten umulig, ifølge Seierstad. 

– Jeg er journalist, jeg spår ikke framtida. Men én ting som er sikkert at det er en grusom krig som pågår. Og en forferdelig mislykket krig. Det er helt utrolig at Putin fremdeles sitter ved makta. Det er så mange drepte for en liten flik land, sier hun, og fortsetter:

– Hittil har det bare blitt verre og verre. Kanskje det sier noe om framtida. Det blir ikke bedre med Putin. 

– Så du drar ikke tilbake før Putin er ute av bildet? 

– Nei, mest sannsynlig ikke. Men jeg er ikke så kategorisk. 

– Så du skal tilbake?

– Ja, ja. Jeg har jo såvidt begynt å leve og skrive. Det er så mange år igjen, sier hun og smiler.