Kort fortalt

Over 200 hytteeiere ved Djupsjøen i Sigdal har betalt en ny tilkoblingsavgift på 70 000 kroner.

Sju hytteeiere nekter å betale, da de mener kommunen ikke har hjemmel til å kreve en ny avgift.

Kommunen har anket saken til lagmannsretten etter å ha tapt i tingretten.

Striden dreier seg om selvkostprinsippet og hvorvidt eksisterende abonnenter skal betale for fremtidige utbygginger.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Mer enn 200 hytteeiere ved Djupsjøen i Sigdal har betalt inn en ny tilkoblingsavgift på nær 70 000 kroner til kommunen. 

Mange av disse kan komme til å kreve innbetalingen tilbake, dersom de sju hytteeierne vinner fram i retten.

– Vi er temmelig sikre på at Namsmannen og tingretten har rett, sier advokat Odd Tvedt.  

Odd Tvedt

Odd Tvedt
Odd
Tvedt

Advokaten til de sju hytteeiere.

Han er advokat for sju hytteeiere ved Djupsjøen på «baksiden» av Norefjell, i Sigdal kommune.

Hytteeierne har nektet å betale en ny tilkoblingsavgift etter at Sigdal kommune, gjennom sitt vann- og avløpsselskap, sendte ut krav om ny betaling.

Hytteeierne er nemlig allerede tilkoblet, og har betalt for den første tilkoblingen. 

Nå har de sju hytteeierne fått en rettssak mot seg. Sigdal kommune vil ha dem til å betale.

Hytteeierne som ikke har betalt, har fått medhold så langt, både av Namsmannen og i tingretten. 

PÅ TOPPEN: Hytter på Eggedalsfjellet i Sigdal kommune. Området er blant Norges største hyttekommuner og har omfattende fritidsbebyggelse. Foto: Halvard Alvik / NTB.

Kommunen har ikke hjemmel til å kreve inn en ny avgift, mener hytteeierne.

Nå har kommunen anket til lagmannsretten.

– Kjøpte seg inn

– Kommunens selskap kjøpte seg inn i renseanlegget i nabokommunen, Krødsherad. Dette gjorde de for å få kapasitet til nye hytter, det vil si framtidige abonnenter, sier Tvedt.

– Selvkost-regelverket tilsier at det ikke lov til å la eksisterende abonnenter betale for framtidige abonnenter, understreker han.

– Dette har ikke noen hjemmel i regelverket i det hele tatt.  Man kan ikke pålegge en tilkoblingsavgift flere ganger, legger Tvedt til.

Ordfører Vebjørn Aasand Seljord (Sp) kommenterer kommunens ståsted slik:

– Vi har lagt til grunn at etableringen av den nye og varige avløpsløsningen utløser et tilknytningsgebyr etter gjeldende regelverk. 

OVERRASKENDE: Martin Aar Haugdal og familien skulle hjem fra hytta på Bangdalen i Trøndelag, da en bjørn plutselig løp mot en flokk med sau. Video: Martin Aar Haugdal Reporter: Embla Hjort-Larsen

Han sier selvkost-prinsippet er det bærende, at abonnentene må betale gildet.

Selvkost innebærer at abonnentene ikke skal betale mer enn det koster å drive tjenesten. Alle vann- og avløpsselskaper med kommunal majoritet er underlagt selvkost-prinsippet. 

– Tull og tøys, sier Tvedt om kommunens standpunkt til en ny tilkoblingsavgift.

Det er altså her striden står – hvorvidt påkoblingen til renseanlegget i Krødsherad i det hele tatt var nødvendig for eksisterende abonnenter. Og hvorvidt utgiftene kan veltes over på eksisterende abonnenter.

Følger med i nabokommunen

På «forsida» av Norefjell, i Krødsherad kommune, slåss hytteeierne så busta fyker med kommunen om selvkost på vann- og avløpsgebyrer.

Hytteeierne i Krødsherad, og Norges Hytteforbund, mener nemlig at kommunen ikke kan fordele kostnadene som de vil mellom abonnementsgrupper.

I Krødsherad betaler hytteeierne, også i dalen, en høyere årsavgift enn kommunehuset. Derfor mener eierne av fritidsboliger at de subsidierer kommunen.

Kampen om selvkost

I Sigdal står ikke kampen utelukkende om selvkost. Hytteeierne mener at selskapet ikke har hjemmel til å innkreve ny tilkoblingsavgift uansett. Men kampen om selvkost seiler også opp. 

Derfor følger hytteeierne med argusøyne det som utspiller seg i nabokommunen Krødsherad omkring selvkost nå. Det går mot rettssak også der.

Hytteeierne i Sigdal har også fått økt sin årsavgift, og de frykter at mer vil veltes over på dem, dersom kommunen ikke får dekket sine utgifter via den utskrevne tilkoblingsavgiften. 

STRØMBRUDD: Kommer du ofte til hytta og er usikker på om maten i fryseren fortsatt er holdbar? Da bør du ta en titt på denne videoen! Video: Embla Hjort-Larsen.

Om kommunen taper i retten, vil mange av de over 200 som har betalt ny tilkoblingsavgift, trolig kreve pengene tilbake.  

Da leter kommunen etter andre utveier til å velte kostnadene over på abonnentene, tror hytteeierne. 

Da kan selvkost-regnestykket deres bli brukt, ifølge dem.

«Helt på jordet»

Hytteeierne tror rett og slett Sigdal er «helt på jordet» når det gjelder selvkost. 

Norges Hytteforbund mener å ha dokumentert at Sigdal er blant «verstingene» og allerede fakturerer hytteeierne for mye.

Hytteeierne på Norefjell, og i dalen, på Krødsherad-siden av fjellet, mener de betaler uforholdsmessig mye i vann- og avløpsavgifter.

Norges Hytteforbund har funnet ut at 65 prosent av landets kommuner regner ut selvkost feil, deriblant Sigdal kommune, og belaster hytteeierne for mye.  

Hytteforbundet står klar til å dekke en eventuell rettssak på Norefjell.

Sigdal under mistanke

Nå mistenker altså Hytteforbundet Sigdal kommune for også å være «på jordet» med selvkost, og har sendt en rekke spørsmål til kommunen.  

Hytteeierne frykter det samme, blant annet at de – ulovlig – må subsidiere framtidige abonnenter. 

Forventningen om nye abonnenter var, ifølge advokat Tvedt, nemlig årsaken til at det kommunale vann- og avløpsselskapet koblet seg på renseanlegget i nabokommunen Krødsherad, og dermed fikk store utgifter.

En hytteeier på Djupsøen betaler i dag 16-18 000 årlig for vann og avløp på hytta. Det er mye mer enn hjemme.

Skal granskes

Samtidig har konflikten ført til nye spørsmål om hvordan kommunen beregner vann- og avløpsavgiftene.

Nylig vedtok kommunestyret at det tidligere Tempelseter vann og avløp AS skal granskes, for inntil en halv million kroner.  

Tempelseter er nå, sammen med vann- og avløpsselskapene på Djupsjøen og på Haglebu, fusjonert inn i kommunale Eggedal vann og avløp AS.

SKEPTISK: – Altfor mange kommuner har lite peiling på selvkost. Sigdal kommune er blant disse, mener styreleder Trond G. Hagen, i Norges Hytteforbund.

Slik begrunnes vedtaket om granskning:

– En Kongsberg-advokat har sett på saken, og mener kommunen kan ha brutt aksjeloven, sier kommunedirektør Jostein Harm. Kommunestyret avviklet «lukket møte» da de vedtok dette, derfor er mandatet ikke kjent.

Hva slags brudd på aksjeloven det dreier seg om, vil hverken han eller ordføreren i Sigdal ut med.

Kommunedirektør Harm avviser imidlertid at granskingen av Tempelseter vann- og avløp AS har med selvkost å gjøre. 

Han avviser også at konkrete klager fra hytteeierne som mener de betaler for høye avgifter, har med granskingen å gjøre.

«Interessant»

Styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund tror likevel at granskingen har sammenheng med selvkost på avgifter, og synes derfor saken er «meget interessant». 

Han mener å vite at abonnentene på Tempelseter har betalt ulovlig høye avgifter.

– Kommunene har en tendens til å «melke» hytteeierne, ved å ta for høye avgifter. Ingen synes synd på hytteeierne, og mener de må bidra tungt i lokalsamfunnet. De bidrar allerede tungt, og man kan ikke la dem subsidiere andre. Mange kommuner har misforstått selvkost. Hytteeierne har heller ikke stemmerett i kommunen, og kan dermed ikke kaste politikere som «gjør seg bort», understreker Hagen.

Ordførereren i Sigdal, Vebjørn Aasand Seljord, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen «melke hytteeierne». 

Han er derfor ikke redd for å prise seg ut av markedet og mener hytteeierne ikke blir pålagt urimelig høye avgifter.