Kort fortalt

  • May Lunde fra Sandnes har gjennomgått en lungetransplantasjon for over 20 år siden.
  • Hun har et godt liv nå, selv om hun bare har en tredels lungekapasitet. 
  • May uttrykker beundring for Kronprinsesse Mette-Marit og håper hun får ro og støtte under sin egen helseutfordring.
  • Hun understreker viktigheten av organdonasjon og er takknemlig for den som ga henne en ny sjanse til livet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Jeg er glad i livet, ja. Men det har selvsagt vært tøft. Og jeg tror det er verst for de pårørende, sier May Lunde (62) fra Sandnes.

Hun har jammen hatt sitt – hun har en mor og en bror som begge døde av lungefibrose. Og en liten datter som døde etter en trafikkulykke. Etter at hun selv fikk diagnosen lungefibrose, gikk hun gjennom en skilsmisse.

Nå er hun lungetransplantert, men det er over 20 år siden. Og May har fått en god, ny mann som hun giftet seg med for tre år siden. Han var enkemann og «vant til syke damer». De har bodd sammen lenge. Sigmund var der da transplantasjonen kom. Og hun har vært fostermor for hans fire barn.

Selv har hun to døtre. De var rundt 20 år da hun ble transplantert.

Glemte pillene

Tiden har gått så fort på morgenen fredag, med grytidlig start på NRK, at hun har helt glemt å ta pillene sine.

– Ha, ha, ha, ler Lunde og tar tablettene sine, to timer for sent. 

Hun lever på immundempende piller livet ut, er uføretrydet og kommer rett fra rehabilitering på Røros. En rehabilitering hun ikke får fullrost.

Nå bor hun hos en venninne, før hun setter nesa hjem mot Sandnes i Rogaland.

– Får Mette-Marit tilbud om rehab på Røros, må hun si «ja», sier Lunde entusiastisk. 

Hun er full av beundring for kronprinsessen.

ORKER IKKE ALT: – Mette-Marit må ta det med ro, sier May Lunde (62), lungetransplantert i 2005. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

– Hva er hun laget av, som greier å stå oppreist nå? Hun er steintøff og jeg tror det hun må lære er å ta det litt med ro. Jeg håper også pressen lar henne få ro nå. Hun trenger det. Og Mette-Marit er så velkommen hos oss, sier Lunde.

Hun viser til organisasjonen for organtransplanterte, LHL (Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag) transplantert. Hun er aktiv der, og det var der hun traff sin vertinne nær Lillestrøm, på veien fra Røros og hjem til Sandnes, hvor barn, barnebarn og bonus-barnebarn venter.

May tror ellers det beste rådet kronprinsessen kan få akkurat nå, er å holde seg frisk. Det er en tøff og lang operasjon hun skal gjennom, og noen immunitet har hun ikke.

– Mette-Marit kommer ikke til å orke alt, sier kvinnen som nettopp har realisert en drøm om å se tulipanblomstring i Nederland. Det så hun fra sin elektriske rullestol, så brukte hun ikke opp «pusten» på det i alle fall.

REALISERTE DRØM: May Lunde hadde lengre drømt om å se tulipanblomstringen i Nederland. I år fikk hun se den. Foto: Privat

– Det var så utrolig vakkert, forteller Lunde.

Beundrer kronprinsen også

Hun er også full av beundring for en kronprins som står på midt i alt.

– Jeg ser virkelig opp til Haakon, sier hun.

 Hun tror at denne sykdommen – lungefibrose – er verst for de pårørende. Og hun tror at også de, har behov for å slutte opp om familien akkurat nå.

Hun husker det som det var i går, den dagen hun ble «satt på liste» for organdonasjon, som kronprinsessen er blitt nå. Fra da måte hun være ferdigpakket bestandig og forte seg til Rikshospitalet når det var en donor klar.

MANGE TABLETTER: – Man blir veldig avhengig av piller etter en transplantasjon. Og de har bivirkninger, minner May Lunde om.

– Jeg fikk ikke reise utenlands, men skulle ellers leve så normalt som mulig. Jeg snek med en gang til å overnatte i Charlottenberg i Sverige i ferien. Men jeg var ikke mer enn fire timer fra Rikshospitalet da heller.

– Mor døde jo i kø, så jeg har vært heldig, sier hun.

Lunde var heldig, det tok bare fem og en halv måned før hun fikk en telefon fra legen sin om at de hadde en donor som passet henne.

– Det var på en spesiell dag, så jeg trodde det ikke da de ringte.

Rundstykker

Men hun dro til flyplassen likevel.

Der var det forsinkelser og overbooking. Hun husker en sinna mann som måtte bli igjen fordi hun «måtte» med flyet.

– Han sto og skrek etter rundstykker. Da har du ikke store problemer! sukker hun.

Allerede 12 år gammel ble hun syk. De sa først at det var astma, men hun fikk stadige lungebetennelser gjennom årene som fulgte og hadde en mistanke om arvelighet fordi moren og broren etter hvert fikk diagnosen. 

Først trodde familien at mor og bror hadde lungeproblemer fordi de røkte. 

GREIDE SEG: Det var et slag for May Lunde da broren døde. Men hun var selv ikke i tvil da hun fikk tilbudet om transplantasjon. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Broren døde i 1995. Han ble transplantert, men fikk komplikasjoner og døde tre uker etterpå.

– Det var vel en infeksjon eller noe han fikk. Når du er transplantert er immunsystemet nede på null. En flis i fingeren kan være dødelig.

Satt «på liste»

Etter hvert sa May Lunde ja til videre undersøkelser og fikk selv diagnosen lungefibrose. Arvelighet er påvist de senere årene, men sykdommen behøver ikke være arvelig.

– Jeg hadde jo små barn og greide knapt å bære dem. Så det var nokså tøft. Men jeg hadde ikke betenkeligheter da de sa jeg var moden for transplantasjon.

I 2005 ble May satt «på liste» og hun ble transplantert samme år. Siden har hun hatt det mye bedre. Men hun er litt dårligere igjen nå, med rundt en tredels lungekapasitet. Slik ble det etter noen år.

– Mye har skjedd de siste 20 årene. De har for eksempel mye bedre utstyr til å finne ut om organer passer i den nye kroppen. 

– Da lungefibrosen virkelig tok tak i mor, i 1991, visste mange knapt hva det var. Hun ble satt opp til transplantasjon med en gang og innlagt på Rikshospitalet. Men hun døde i kø, kan man si. Hun rakk aldri å få en passende donor.

Datter som donor

Med sine opplevelser ville May Lunde at den lille datteren som døde etter en trafikkulykke, skulle gi bort sine organer. Men May ble aldri spurt, kanskje fordi datteren ikke var hjernedød med en gang. Det var på 1990-tallet.

– Bare hjernedøde kan gi bort sine organer. Og vi mister nok mange donorer fordi de pårørende sier «nei» til donasjon. Det skjer på refleks, fordi det er enklest, når de blir spurt etter døden.

– Jeg er evig takknemlig for den som har gitt meg lungene sine, sier May Lunde.

GODT LIV: May Lunde ønsker seg at også Mette-Marit får et bra liv etter lungetransplantasjonen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet.

Tar det med ro

Hun tar det med ro nå, og lar den elektriske rullestolen gjøre noe av jobben. Når hun blir stresset øker pusteproblemene på. Med redusert lungekapasitet, må hun ta det med ro. 

STORT: Det var stort å følge det eldste barnebarnet, Ida Lunde Kjosavik, til konfirmasjonen, synes May Lunde. Foto: Privat.

Men alle vet det rundt henne. Barnebarna vet at mormor ikke er i god form og har sine «pustegreier». Og hun holder seg borte fra barnehageavslutninger med mye bakterier i lufta. Men hun fulgte et barnebarn til konfirmasjonen nå, og det var stort. For et godt liv – det lever hun.

– Jeg håper Mette-Marit får et godt liv etterpå også, sier hun.