Mikroparitet har ikke et partiprogram, og har heller ikke drevet med utstrakt valgkamp. Likevel kan Irene Ojala beholde sitt mandat i Finnmark.
Samtidig får både Støres rødgrønne koalisjon og Listhaug/Solbergs koalisjon få 84 mandater hver.
Dermed kan Olaja få stor innflytelse over valgets resultat. Selv liker hun ingen blokker.
Hun nekter å svare på hvem hun vil støtte etter valget.
– De har alle gjort en svært dårlig jobb for å løse den betente sykehusstriden i Finnmark. De har prøvd å bli kvitt meg og oversett meg. Men jeg kommer aldri til å svikte velgerne i Finnmark som har valgt meg.
Ojala er en typisk representant for protestpolitikere som ofte får oppslutning i det nordligste fylket.
Pasientfokus er et ensaksparti, som kjemper for et sykehus i Alta. Det er derfra også nær sagt alle stemmene til partiet kommer fra.
Den største byen i et sparsommelig befolket fylke i nord, kan dermed bikke balansen på Stortinget.
Det vekker mildt sagt harme, særlig i andre deler av Finnmark. Ordfører i Kirkenes, Magnus Mæland (H) utfordrer harmdirrende velgerne i Finnmark til å tenke større om sitt eget fylke. Han kaller Ojalas posisjon på vippen for “hinsides” i et innlegg på Facebook.
“Skal Irene og Pasientfokus som ikke har politikk om verken EU, NATO, økonomi, energi eller noe annet bestemme om vi skal få ny regjering eller ikke? Skal de spille bort NATO-medlemskap med Rødt for å få sykehus til Alta?”
Irene Ojala er en dypt splittende figur i et fylke som har enorme utfordringer. Mæland tar hardt i med sine eksempler. Men han har rett i å utfordre velgerne i klartekst om hva de vil for sitt eget fylke.
Det må være mer enn et tredje sykehus, som det verken er befolkningsgrunnlag, eller bemanning nok for i Finnmark.
Den dype polariseringen mellom Alta og resten av Finnmark har stått betent lenge. Pasientfokus er et symptom på denne polariseringen.
Det er dypt bekymringsverdig.