– Jeg synes det er høy lyd, og at det er plagsomt. Hva om alle religionene i Bergen gjorde det samme hver søndag? Tenk hvor mye lyd det hadde blitt, sier Kjersti Randal.

BA møter 59-åringen på en parkeringsplass utenfor Olsvik kirke i Loddefjord.

For ett år siden flyttet hun inn i en leilighet i Olsvikåsen, rett nedenfor kirken. Siden den gang har hun vært plaget av én ting: Kirkens bruk av kirkeklokker.

– Jeg synes de bruker dem overdrevent mye, sier hun.

Det er ingen nåde å få fra verken soknepresten eller biskop-vikaren. De ønsker ikke å gjøre noen endringer. Les begge deres svar lengre ned i saken.

Huset til Randal ligger cirka 200 meter i luftlinje unna kirken.
Foto: RUNE JOHANSEN

*Ding, dong*

Problemet er gudstjenestene på søndager og helligdager.

Da starter klokkeklangen på slaget klokken 10, etterfulgt av flere nye runder som hver varer i flere minutter.

Verst er det på helligdagene. Hun trekker frem pinsen for et par uker siden som et eksempel:

– Da ringte de hvert 15. minutt fra klokken 10 til klokken 11, forteller hun.

Avsluttet med enda en ringeøkt klokken 13, da messen var over.

For en nabo som bor knappe 200 meter unna, bryter det formiddagsroen.

– Det er et forstyrrende element på søndager.

Olsvik kirke er en betongkirke fra 1990 med hele 400 sitteplasser.
Foto: RUNE JOHANSEN

– Kirken er en privat aktør

Ramsdal mener det rett og slett er for mye – og har flere argumenter for at bruken bør reduseres.

Men først vil hun understreke én ting: Hun er selv kristen – og på ingen måte en kirkemotstander.

Hun går faktisk i kirken. Ikke i Oslvik. For den kirken protesterer hun for tiden mot.

Hun tar likevel til orde for at Norge ikke lenger har en statskirke – det ble avskaffet i 2012.

– Jeg vil derfor gå så langt som å si at kirken i dag er en privat aktør. Og sånn sett opplever jeg det som ganske arrogant at de tror de kan holde på som de vil. Jeg synes heller ikke det er forenlig med et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

Ingen hjelp fra kommunen

59-åringen sier at hun har klaget til Olsvik kirke, men aldri fikk svar på e-posten sin. Dette reagerer hun på.

I mai tok hun kontakt med Bergen kommune, i et siste forsøk på å få klokkeklangen redusert. Men de kan ikke hjelpe, skriver de.

Kommunen behandler riktignok støyklager. Men for at de skal gripe inn, må støyen «gå ut over helsen».

Dette mener kommunen at kirkeklokkene ikke gjør, svarer Viviann Sandvik, avdelingsleder i miljørettet helsevern.

Viviann Sandvik, avdelingsleder i miljørettet helsevern i Bergen kommune
Foto: ARNE RISTESUND (arkiv)

Randal er uenig i kommunens vurdering.

Vil ikke endre praksis

Sokneprest i Olsvik kirke, Martin Aalen Hunsager, gir få signaler om at kirken ønsker å endre praksis.

Han peker først på kirkens beliggenhet som – etter det han husker – på 1990-tallet ble valgt fordi tomten lå et stykke unna naboene.

Ellers mener han at kirkens praksis ikke skiller seg fra det andre kirker gjør.

– Vi bruker dem på søndager, i begravelser på hverdager og i forbindelse med julaften, påsken og pinsen, drar han frem som eksempler.

Han henviser ellers til Bergen bispedømmet for svar på kritikken.

– En lang tradisjon

Gudmund Waaler (63) er domprost i Bergen bispedømme og er for tiden vikar for Bergens biskop, Ragnhild Jepsen.

Han sier at det finnes regler for hvor mye kirken har lov til å bruke kirkeklokker. Disse mener han stammer fra tiden da staten fortsatt bestemte reglene.

Gudmund Waaler (63), domprost i Bergen bispedømme.
Foto: AGNIESZKA IWANSKA

– Det er noe vi har overtatt og fortsatt med. Og det er slik vi har gjort det i flere hundre år, sier han.

Han er heller ikke særlig fysen på å gjøre endringer. Han kommer i hvert fall ikke til å ta til orde for det, sier han.

– Jeg synes det er bra at denne tradisjonen fortsetter, og jeg tror folk flest er enige. Det er et bra tilskudd til bybildet, sier han blant annet.

Han viser også til at han i løpet av sine mange år som prest kun har hørt om to tilfeller der folk har vært misfornøyde. Dette er en av dem, forteller han.

– Noe man må tåle

BA har dobbeltsjekket med kommunen om det ikke er noe de kan gjøre med saken.

Det kan de ikke, svarer Viviann Sandvik, avdelingsleder i miljørettet helsevern.

– Det inngår i «dagliglivets alminnelige risiko» og er noe man må tåle når man bor i nærheten av en kirke, skriver hun.

For at kommunen skal gripe inn, må støyen være mer enn bare irriterende. Slik vurderer de ikke kirkeklokkene.