Det sier statsminister Pasjinjan kort etter midnatt.
Søndag kveld var de første resultatene etter det armenske parlamentsvalget klare.
Stemmene fra fem prosent av landets valgstasjoner er ved halv elleve-tida norsk tid talt opp. De viste at den sittende statsministeren Nikol Pasjinjans parti foreløpig ledet med 57 prosent av stemmene.
Det prorussiske partiet Sterkt Armenia hadde foreløpig 21 prosent, meldte Reuters.
Valget regnes som lakmustesten for Nikol Pasjinjans snuoperasjon av den politiske orienteringen til Armenia, en av Russlands nærmeste allierte gjennom flere tiår.
De siste tre åra har han vendt landet gradvis bort fra sin gamle allierte i Kreml – som har satt alle kluter til for å stanse ham.
Konfronterte Putin
– Våre sosiale medier er 100 prosent frie, sier Armenias statsminister Nikol Pasjinjan til Vladimir Putin foran pressen i Kreml.
Den russiske presidenten ser ukomfortabel ut, kikker ned i bakken.
Vladimir Putin har strammet grepet kraftig om nettopp sosiale medier, som i utgangspunktet har vært svært begrensede for befolkningen siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.
Under pressekonferansen har Putin hintet til at «enkelte» av Armenias politikere satt i fengsel, og at disse burde få delta i de politiske prosessene.
«Truer» Armenia: Krever oppklaring
– Ingen restriksjoner
En indirekte trussel rakk han også å framsette, da han overfor Pasjinjan trakk linjer mellom krigen i Ukraina, og landets EU-tilnærming.
Det stanset ikke statsministeren i landet med knappe tre millioner innbyggere fra å komme med flere stikk til Putin.
– Det er ingen restriksjoner i det hele tatt, sa Pasjinjan.
Det lille landet i Kaukasus har de siste åra gradvis fjernet seg fra sin gamle allierte Russland, som tidligere fullstendig har dominert regionen.
TOLKES SOM KRITIKK: Armenias statsminister Nikol Pashinyan sa dette til Russlands president Vladimir Putin. Video: AP / Telegram. Reporter: Vegard Krüger
Når armenerne søndag går til valglokalene, står Putins innflytelse i regionen på spill.
– Det Pasjinjan gjør er en trussel for Russland. De står i fare for å miste det som i praksis er et maktmonopol, sier Thomas de Waal, seniorstipendiat ved Carnegie Endowment for International Peace og en av de fremste ekspertene på Armenia, Aserbajdsjan og Sør-Kaukasus-regionen, til Reuters.
KONFRONTERTE HAM: Armenias statsminister Nikol Pasjinjan og Russlands Vladimir Putin har et svært anstrengt forhold. Storstilte russiske påvirkningsoperasjoner er avdekket for å felle den armenske lederen i søndagens valg. Foto: AP/ NTB
Opptakten til valget og valgkampen har vært preget av ordkrig, skandaler og åpen konflikt mellom statsministeren og landets øverste kirkeorgan, som anklages for å ha bånd til Russland og Kreml.
Absurde anklager har haglet.
En høytstående prest kalte Pasjinjan Judas, og anklaget ham for å være omskjært i en politisk tirade mot han. Som svar tilbød den armenske statsministeren å vise kirkens øverste leder penisen sin for å motbevise påstanden.
Alliert snur: – Putin hater ham
«Djevelens anus»
Og i Kreml strammes grepet voldsomt.
Statsminister Nikol Pasjinjan har blitt et yndet hatobjekt for Putins propagandaapparat.
Spesielt Russia Today-redaktør Margarita Simonjan, selv av armensk herkomst og en av de mest sentrale meningsbærende skikkelsene tilknyttet Kreml, har hatt en rekke utfall mot ham.
I 2025 kalte hun Pasjinjan «djevelens anus» i en melding på X.
The Antichrist won’t arrive as a single villain.
He is a collective entity.
Take Armenia’s Pashinyan, who now attacks world’s oldest Christian state church.
He is too minor to be the Antichrist. Perhaps he is the Antichrist’s pinky finger, or his appendix. Or the Antichrist’s… pic.twitter.com/WUuqUWFOdU
— Margarita Simonyan (@M_Simonyan) July 1, 2025
Russland har også stanset importen av armensk mineralvann og en rekke landbruksprodukter under påskudd av matsikkerhet – et grep eksperter er bredt enige om at i virkeligheten er et politisk pressmiddel.
Storstilte russiske desinformasjonskampanjer og forsøk på å påvirke valget er avdekket.
Vil sende 100 000
29. mai kunne nyhetsbyrået Reuters avsløre at at russiske myndigheter har planlagt å sende opp mot 100 000 russisk-armenere for å stemme i den prorussiske opposisjonens favør.
Flere millioner armenere bor i Russland og har russisk statsborgerskap.
Ifølge Reuters har Russland regnet med at det vil koste rundt en halv milliard kroner å transportere velgere til Armenia. Kreml skal ha sendt ut kvoter til de russiske regionene over hvor mange armenere de skal sende.
STEMTE: Leder for det prorussiske opposisjonspartiet Samvel Karapetjan er arrestert og satt i husarrest, anklaget for forsøk på statskupp. Søndag stemte han under det armenske valget. Foto: Reuters / NTB
– Det første de vil merke når de kommer fram, er at internett er fritt, kontrer Nikol Pasjinjan.
Den armenske opposisjonen domineres nå av prorussiske kandidater, ledet an av den russisk-armenske milliardæren Samvel Karapetjan og hans parti Sterkt Armenia.
Han sitter nå fengslet i Armenia, siktet blant annet for forsøk på statskupp.
En lang rekke politikere fra opposisjonen har blitt pågrepet i opptakten før valget.
Desinformasjon
Nikol Pasjinjan kom til makta til enorm optimisme etter en revolusjon i 2018.
Imidlertid har misnøyen bredt seg om ham, ikke minst etter at hele den armenske befolkningen i Nagorno-Karabakh la på flukt i 2023, i det EU betegner som etnisk rensing fra Aserbajdsjans side.
Krisen skapte enorm misnøye med Russland, som hadde meklet fram en fredsavtale i 2020 og sendt fredsbevarende soldater til regionen.
– TØMT: Konflikten i Nagorno-Karabakh har utløst en flyktningkatastrofe midt i Putin og Erdogans bakgård. Over 100 000 flyktninger er nå i Armenia. Reporter: Ivar Benjamin Østebø. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Krisen var også for alvor starten på Russlands tap av innflytelse i landet, som var del av Sovjetunionen og seinere har hatt svært tette politiske bånd nettopp til Russland.
Men en fredsavtale i 2025, framforhandlet av Donald Trump, har også skapt stor optimisme om stabilitet i en region som i flere tiår har vært preget av krig og konflikt.
– Lot oss i stikken
Trump-suksess
Eksperter har slaktet Donald Trumps påstand om at han har avsluttet ni kriger.
Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan – som har pågått siden de to landene ble uavhengige stater i 1991 – er én av dem.
Men selv om Trump ved flere anledninger har slitt med å uttale de to landenes navn riktig på pressekonferanser, regnes administrasjonens innsats her som genuint vellykket.
– I motsetning til noen av de overdrevne påstandene om andre vellykkede fredsavtaler, er Washingtons involvering her betydelig, og mer sannsynlig å gi resultater, skriver ekspert Thomas de Waal i en kommentar denne uka.
PROVOSERTE: Armenia var nylig vertskap for en rekke europeiske statsledere, som Frankrikes president Emmanuel Macron, og Natos leder Mark Rutte. Det svært profilerte besøket skapte raseri i Kreml. Foto: AFP / NTB
Donald Trump har stilt som garantist for gjenåpningen av jernbaneruta mellom Aserbajdsjan og Armenia, hvis grenser har vært stengt i flere tiår. Prosjektet heter Trump Route for International Peace and Prosperity.
USAs utenriksminister Marco Rubio gjestet nylig Jerevan. Det samme har J.D. Vance gjort tidligere. Og Donald Trump ga nylig sin støtte til Pasjinjan i valget i en melding på Truth Social.
– Gjør alt i sin makt
Dagbladet møtte nylig Salome Zurabisjvili, som i 2024 ble avsatt som president i nabolandet Georgia, etter det opposisjonen kaller et statskupp orkestrert av Kreml.
Analytikere ser klare paralleller mellom Kremls påvirkningsoperasjoner mot Armenia nå, og operasjonene overfor Georgia i 2023 og 24.
– Pasjinjan har tatt raske og modige steg for å vende Armenia mot Europa, sa Zurabisjvili til Dagbladet.
– Russland gjør alt i sin makt for å blande seg inn i valget. Spørsmålet er om de klarer å gjøre det samme som de gjorde i Georgia.
TO IMOT: Som Georgias president holdt Salome Zurabisjvili den siste politiske topposisjonen landets prorussiske regjeringsparti ikke kontrollerte. Etter det svært omstridte valget i 2024, befestet de også den posisjonen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
Vestlige ledere har denne runden sendt tydelige støtteerklæringer til Pasjinjan. Det tror Zurabisjvili kan være en fordel.
– Til forskjell fra i Georgia, og kanskje nettopp på grunn av det som skjedde der, er det en tydelig støtte fra europeiske og amerikanske ledere til Pasjinjan.
Les intervjuet med Zurabisjvili her:
– Kreml har kontroll
Advarer om «Putins plan B»
Den fengslede georgiske opposisjonspolitikeren Mikheil Saakasjvili, som ledet Georgia mer eller mindre sammenhengende fra roserevolusjonen i 2004, til 2013, hevder Russland har mørke planer dersom Pasjinjan vinner.
Putins plan B, tror han, er å bruke georgisk territorium for å sende soldater inn i Armenia, for å okkupere landet.
Han var statsminister i Georgia da Russland invaderte landet i 2008.
Dette er imidlertid ikke et scenario uavhengige analytikere har dratt fram som sannsynlig.
Georgias mareritt