Saken oppdateres
– Norske kommuner er ikke forberedt. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er ikke dimensjonert for eldrebølgen, og det er risiko for svikt, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til pressen.
RiksrevisjonenRiksrevisjonenRiksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan. De følger opp at staten bruker penger riktig og gjør jobben sin slik den skal. har i en ny rapport undersøkt om kommunene klarer å gi eldre gode og trygge helse- og omsorgstjenester.
De har sett på om:
- Kommunene har god nok kapasitet til å ta vare på de eldre i dag
- Om kvaliteten på eldreomsorgen i kommunene er god nok
- Og om kommunene er godt nok forberedt på at langt flere eldre vil trenge hjelp fremover
Riksrevisjonen har også vurdert om staten gjør nok for å støtte kommunene i dette arbeidet.
På pressekonferansen slår Scjøtt-Pedersen fast at norske kommuner er langt fra forberedte, selv om eldrebølgen er her.
I undersøkelsen har Riksrevisjonen kartlagt 60 norske kommuner og deres planlegging for fremtidige tjenester, samt status for eldreomsorg, bemanning og institusjonsplasser.
– Gjennomgangen viser at 16 av 60 kommuner, altså nær hver fjerde kommune vi har undersøkt, ikke har noen omtale av hvor stort det fremtidige behovet kommer til å bli for sykehusplasser, omsorgsboliger eller antall ansatte, sier riksrevisoren.
70 prosent av kommunene oppgir mangel på tid eller ressurser som årsak til manglende planlegging, mens en av tre kommuner mangler tilstrekkelig kompetanse for planarbeid knyttet til den kommende eldrebølgen.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen møter pressen tirsdag ettermiddag, i Riksrevisjonens lokaler. Foto: Gøran Bohlin / VG
Han sier flere kommuner ikke planlegger godt nok for flere eldre i fremtiden, og viser til at Riksrevisjonen allerede i 2018 rapporterte at kommunene ikke hadde tilstrekkelige planer for å møte utfordringene.
– Da er det oppsiktsvekkende hvor lite kommunene er forberedt på oppgavene som ligger foran dem, sier Scjøtt-Pedersen, og fortsetter:
– Manglende planlegging kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne, kommunene og for hele helse- og omsorgssektoren.
Tallet på eldre over 80 år vil doble seg fra 2024 til 2040, uttalte Schjøtt Pedersen i mai.
At eldrebølgen slår til for fullt blir ikke minst tydelig i helsesektoren.
Særlig er kommunenes tjenester sårbare.
Illustrasjonsbilde fra et sykehjem i Utsira kommune, tatt i en annen sammenheng. Foto: Hallgeir Vågenes / VG– Hadde fortjent bedre bemanning
Bente Opheim, helsefagarbeider ved Florø omsorgssenter i Kinn kommune, kjenner presset i eldreomsorgen på kroppen. Hun beskriver en arbeidshverdag med for få ansatte, stor arbeidsbelastning og stadig sykere pasienter.
Wibekke Haugen og Bente Opheim er helsefagarbeidere på Florø omsorgssenter i Kinn kommune. Foto: Line Møller / VG
– Jeg liker arbeidsplassen min, men jeg er ganske sliten for tiden, skal jeg være helt ærlig. Jeg synes vi har for lite bemanning, og vi strekker strikken langt, sier Opheim, og fortsetter:
– Jeg synes de eldre hadde fortjent bedre bemanning. Det hadde gitt mer hygge og sosialt samvær.
Foto: Line Møller / VG
Opheim etterlyser mer satsing på kosthold og folkehelse, slik at vi kan holde oss friske lengre. Men kommuneøkonomien påvirker mest, påpeker hun.
– Får kommunene nok hjelp fra statlig hold, synes du?
– Absolutt ikke. Og det er for lite midler som er rettet spesifikt mot eldreomsorgen. Det fører til stor slitasje på arbeiderne som jobber der.
Illustrasjonsbilde fra bofellesskap for eldre i Melhus kommune, tatt i en annen sammenheng. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Les også
Stor mangel på folk
Fremover vil det bli en stor mangel på folk i helse- og omsorgstjenestene.
SBBSBBStatistisk sentralbyrå har beregnet at Norge vil mangle 42.400 årsverk, med særlig etterspørsel etter helsefagarbeidere og sykepleiere. Behovet forventes å være størst i kommunale omsorgstjenester.
Helse- og omsorgsminister advarer mot mangelen på helsepersonell i tiden fremover. Her fotografert på nye Drammen sykehus i en annen setting. Foto: Line Møller / VG
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har advart om at eldreomsorgen kan bli presset, særlig i distriktskommunene. Han understreker også at bruken av innleie og vikarbyråer, spesielt i kommunesektoren, må ned.
Før sommeren legger regjeringen frem stortingsmeldingen «Helsepersonellplan 2040», som skal vise hvordan Norge skal møte personellmangelen i helse- og omsorgstjenestene.
Illustrasjonsbilde fra Tåsenhjemmet i Oslo, tatt i en annen sammenheng. Foto: Line Møller / VG3,9 milliarder på innleie
VG har tidligere kartlagt bemanning i alle landets kommuner – før eldrebølgeneldrebølgenEldrebølgen betyr at det blir mange flere eldre i befolkningen enn før. Folk lever lenger og det fødes færre barn. Med flere eldre øker behovet for helse- og omsorgstjenester. slår til for fullt.
Tall fra 2023 viste at flere kommuner manglet både leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, samtidig som økonomien skranter.
I tillegg brukte flere av kommunene mye penger på innleie av vikarer. I 2023 lå tallet på 3,9 milliarder for kommune-Norge totalt.
Illustrasjonsbilde fra Senja, tatt i en annen sammenheng. Foto: Jøran Johansen / Folkebladet
Les også