Advarer før feriebestillingen:

Oppdiktede severdigheter, falske hoteller og svindelnettsider. Forbrukereksperten med klar advarsel mot «smart» reiseplanlegger.

SJEKK DETALJENE: Er du sikker på at bildet du ser på nett er riktig? Dette bildet er det ikke jukset med, men vær varsom med KI-tips. Foto: Odd Roar Lange

Kort fortalt

Tusenvis av nordmenn søker nå etter sommerferiedestinasjoner, og mange bruker kunstig intelligens for tips.

Forbrukerrådets ekspert advarer mot KI, da det kan føre til dyre og farlige feil, som å besøke ikke-eksisterende attraksjoner.

Eksempler fra Australia viser turister som ble lurt av KI-genererte artikler om varme kilder som ikke finnes.

Thomas Iversen anbefaler skepsis til feilfrie bilder og urealistiske tilbud, da svindlere bruker KI til å lage falske reiseopplevelser.

Vis mer
Vis mindre

Tusenvis av nordmenn er nå i full gang med å lete etter det perfekte reisemålet for sommerferien. Det er tida for «skjulte perler», bestille hotell og planlegge utflukter. 

Det er fristende å ty til kunstig intelligens (KI). Har du spurt en chatbot om ferietips? ChatGPT, for eksempel? Da er du slett ikke alene.

Kunstig intelligens kan være nyttig: Den kan hjelpe deg å strukturere en reiserute, minne deg på praktiske ting og gi deg ideer du ikke hadde fra før.

Men det er en risikosport. For KI blander fantasi og virkelighet – og sender reisende til attraksjoner, hoteller og attraksjoner som ikke eksisterer. Det kan bli fryktelig dyrt – og i verste fall farlig. 

Har du ikke bestilt sommerferie? Dagbladets reiseekspert Odd Roar Lange gir deg noen reisetips. Video:

Nå advarer forbrukerrådets ekspert på reiserettigheter, Thomas Iversen, nordmenn mot å gå i KI-fella når ferien bestilles. 

– Tilgangen på kunstig intelligens stiller nye krav til oss når vi skal finne ut hva vi skal gjøre på ferie. Du kommer langt med sunn skepsis, og når noe er for godt til å være sant – så er det som regel det. 

TIPSLISTE: Thomas Iversen er Forbrukerrådets ekspert på reisejus. Nå advarer han mot å stole blindt på KI-genererte bilder. Foto: Odd Roar Lange

Da gikk det galt

Flere steder i verden har det allerede gått skikkelig galt. 

Dagbladet har tidligere fortalt om turister i Australia som kjørte milevis på smale veier for å bade i «magiske varme kilder» som aldri har eksistert.

På nettsiden til turoperatøren Tasmania Tours lå en artikkel med tittelen «7 Best Hot Springs Tasmania Experiences for 2026». 

Der ble Weldborough Hot Springs omtalt som en «fredelig flukt» og en av delstatens beste opplevelser. Problemet er bare at Weldborough aldri har hatt varme kilder – bare en kald elv.

Likevel begynte folk å komme.

– Jeg hadde en gruppe på 24 sjåfører innom for to dager siden, fortalte pub‑eier Kristy Probert til ABC.

EKTE OPPLEVELSER. Det er slike opplevelser vi gjerne vil ha. Foto: Odd Roar Lange

Gratis øl

– De hadde tatt en omvei bare for å besøke de varme kildene. Jeg sa: «Hvis dere finner de varme kildene, kom tilbake og gi beskjed – så spanderer jeg øl hele natta.» De kom aldri tilbake.

Artikkelen om de oppdiktede varme kildene var skrevet av KI, illustrert med KI‑bilder, og ble liggende ute i månedsvis før selskapet fjernet den.

Eieren innrømmet seinere at markedsføringen var satt ut til et byrå som brukte KI, og at noen av innleggene ble publisert «ved en feil».

FINNES DEN: Er restauranten du har bestilt bord på virkelig der på ekte? Foto: Odd Roar Lange

Dette er bare ett av mange eksempler på at turister er blitt lurt av kunstig intelligens i jakten på reiselivsperlene.

Når feriedrømmen bare finnes på en server

I en reiselivsundersøkelse gjennomført av Apollo svaver 47 prosent at de bruker KI for å hente konkrete reisetips, som restauranter og severdigheter, mens 35 prosent bruker teknologien for å finne nye reisemål. Likevel stoler kun 7,6 prosent av oss fullt på anbefalingene. 

Og det kan være smart. For samtidig som seriøse aktører sliter med KI‑hallusinasjoner, har svindlere fått et nytt favorittverktøy.

Her lager «proffe» nettsider som ser ut som ekte bookingselskaper, du får se glansede bilder av hoteller, leiligheter og basseng som ikke finnes og det pumpes ut falske femstjerners anmeldelser ved hjelp av roboter, forteller det britiske forbrukernettstedet Which.

Resultatet er hotellannonser som kan se mer troverdige ut enn et ekte familiedrevet pensjonat. Men hotellet eksisterer ikke.

– Vær særlig oppmerksom på svært lav pris, ekstremt stor rabatt eller stressmarkedsføring som sier «siste sjanse» eller «få plasser igjen», påpeker Thomas Iversen.

Reisende har betalt for «nye, eksklusive leiligheter» på populære destinasjoner – og endt opp på en parkeringsplass, et boligkompleks uten utleie eller en tom tomt.

HOTELLBLØFF: Tenk å bestille et hotellrom, bare for å oppdage at det ikke finnes på ekte. Foto: Odd Roar Lange

Dette bør du se etter

Når det gjelder innhold laget med kunstig intelligens, har Iversen i Forbrukerrådet denne sjekklista du bør følge:

  • Vær skeptisk til feilfrie bilder. – Se etter KI-feil som ekstra fingre, sammensmeltede objekter eller meningsløs tekst på skilt.
  • På videoer kan unaturlige eller overdrevent flytende bevegelser være et tydelig tegn på bruk av kunstig intelligens.
  • Siden kan ha få likes, kommentarer er ofte slått av, eller det finnes mange positive anmeldelser med lik ordlyd, ofte også laget av KI. 

Slik unngår du å bli lurt av KI på ferie

Mellom glansede bilder og perfekte reiseruter er det lett å glemme én ting: Maskinen har ikke ansvar for feriebudsjettet ditt. Det har du.

1. Google før du betaler

Søk opp selskapet, hotellet eller utflukten flere steder. Finn anmeldelser på uavhengige sider – ikke bare der du fant tilbudet. Er det nesten ingen spor? Da er det et varsel.

2. Se etter røde flagg

Ekstremt lave priser, dårlig språk, merkelige formuleringer og «for perfekte» bilder er klassiske faresignaler. Kombinert med «må bookes nå»‑press, bør du rygge.

3. Bruk trygge betalingsmetoder

Unngå kryptovaluta, gavekort og direkte overføringer til ukjente konti. Bruk kredittkort via kjente løsninger – det gir best beskyttelse hvis noe går galt.

4. Sjekk adressen – både fysisk og digitalt

En seriøs aktør har fysisk adresse, telefonnummer og kundeservice. På nett skal adressen begynne med https. Zoom inn på kart og satellittbilder: Ligger det faktisk et hotell der?

5. Sammenlign flere kilder

Får du en «hemmelig perle» fra KI? Sjekk den mot offisielle turistkontorer, etablerte reisesider og kart. Finner du nesten ingenting, kan stedet være diktet opp.

6. Stol på magefølelsen

Hvis noe skurrer, gjør det som regel det. La heller et «kupp» glippe enn å bruke hele feriebudsjettet på et sted du ikke engang vet om finnes.

7. Kjøp av billetter

Skal du kjøpe billetter til arrangementer eller attraksjoner bør du gjøre dette på offisielle nettsider, eller hos formidlere du kjenner og stoler på.
(KIlde: Which/Forbrukerrådet/DinSide)

Vis mer
Vis mindre

Tips meg om reiser og kunstig intelligens

Hei, jeg heter Odd Roar Lange og er reiseekspert og -journalist for DinSide og Dagbladet. Har du et tips eller spørsmål om reiser og ferie? Send det gjerne til meg. Tips, spørsmål og bilder som kan brukes til en reportasje vil bli prioritert.