Oljeprisen hoppet nær fem prosent etter nye kamphandlinger mellom Iran og Israel i helgen.
– Det er usikkert i hvilken grad den siste tids kamphandlinger har bidratt til ytterligere ødeleggelser på olje- og gassinfrastruktur, skriver Nordeas energiekspert Thina Saltvedt i en fersk rapport.
Samtidig var bensin- og dieselprisene igjen nede på hyggelige nivåer, helt ned mot 16 kroner og lavere. Men perioden med billig bensin og diesel ved norske bensinstasjoner kan vise seg å bli ganske kortvarig.
SKAL OPP: I sommer blir det slutt på hyggelige bensin- og dieselpriser, som her i Oslo 8. juni, spår ekspert.
Foto: Morten Solli
Ekspert: Fire kroner opp
Porteføljeforvalter Trond Omdal i Pensum Asset Managament spår et kraftig hopp i norske pumpepriser i sommer. Det skyldes et ventet byks i oljeprisen, på opp mot 50 prosent.
På Nettavisens forespørsel har Omdal regnet seg fram til at bilister som fyller tanken med bensin eller diesel må forberede seg på store prishopp, også nå som avgiftene er kuttet kraftig fram til september.
– En liter bensin eller diesel vil koste 3,50 kroner mer per liter, pluss moms.
Det blir 4,38 kroner. Press på marginene kan presse prise enda litt mer opp, mener porteføljeforvalteren. Forutsetningen er at råvareprisen går opp til 150 dollar fatet, som er sannsynlig ifølge Omdal.
BLIR DYRERE: – Med det tempoet vi ser nå, vil vi nå kritiske nivåer i juli, sier Trond Omdal, porteføljeforvalter og energiekspert.
Foto: Håvard Hjorthaug Vege (Nettavisen)
Han anslår samme prisøkning for begge typene drivstoff.
– 150 dollar er egentlig ikke så høyt. Vi levde helt fint med 110 dollar i en lang periode fra 2011. Det tilsvarer minst 130 dollar nå, påpeker han.
Dersom Stortinget sier nei til å forlenge avgiftskuttene etter 1. september, kan et slikt prishopp gi drivstoffpriser på over 30 kroner når avgiftene gjeninnføres.
Les også: Havvind-kaos: – Direkte uansvarlig
Oljelagrene: – Da kan prisene øke kraftig
Grunnen til at oljeprisen kan hoppe kraftig er ikke bare at skip ikke kommer ut av Persiabukta gjennom Hormuzstredet. Det blir nemlig mindre og mindre olje i de lagrene som erstatter oljen som ikke kommer ut av Persiabukta.
Selv om USA og Iran skulle inngå en varig fredsavtale, vil det ta lang tid før trafikken flyter som før.
Ødelagt infrastruktur må repareres for at produksjonen skal kunne komme tilbake til normalen, og det kan ta mange måneder, anslår Thina Saltvedt.
ALVORLIG: – Blusser det opp igjen nå, kan prisene øke kraftig, sier energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea.
Foto: Geir Olsen
Etter stengingen av Hormuzstredet besluttet Det internasjonale energibyrået (IEA) at 400 millioner fat kunne frigis fra verdens reservelagre.
– Halvparten av det som er tilgjengeliggjort er nå brukt opp, fastslår Saltvedt.
Det utgjør 200 millioner fat. Det finnes mer som ikke er tilgjengeliggjort, påpeker hun, men forbruket er høyt. I hele verden forbrukes om lag 100 millioner fat olje hver dag.
Aller høyest er forbruket om sommeren, på grunn av ferieavvikling i store deler av verden. Det presser prisene:
– Så langt har man stagget markedene ved å hente fra lagrene og at man har hatt våpenhvilen. Da har risikopremien blitt lavere, men blusser det opp igjen nå, kan prisene øke kraftig, sier Saltvedt.
Som en illustrasjon på alvoret, nevner Saltvedt at Kina nå har stanset sin eksport. Kina importerer oljen selv, men eksporterer oljeprodukter som de lager i egne raffinerier.
Les også: Nå haster det for norske bilister
Eksportstansen rammer særlig andre land i Øst-Asia. Flere land har innført rasjonering. I tillegg kan det komme en rekke andre ringvirkninger, som økte priser og knapphet på plastprodukter fra de mange landene som huser «hele verdens fabrikker».
Ekspert: – Kritiske nivåer
For to uker siden spådde oljeekspert og porteføljeforvalter Trond Omdal at oljeprisen ville nå 130–150 dollar i sommer. Han står fast på den analysen:
– Med det tempoet vi ser nå, vil vi nå kritiske nivåer i juli, sier Omdal til Nettavisen.
Den gjeldende fremtidsprisen (om lag 97 dollar) er langt lavere, men det skyldes at markedet skyver problemene foran seg, mener Omdal.
– Nå har Donald Trump snakket ned oljeprisen sju-åtte ganger, sier han.
Omdals resonnement er at dette etter hvert blir som å tisse i buksa for å holde varmen. Om sommeren er etterspørselen etter oljeprodukter på sitt høyeste. Det tvinger fram høyere oljepris, mener Omdal.
Les også:
Les også
Jubelnytt for dieselbilister
Oljekrise: – Veggen blir brattere og brattere
Stengingen av Hormuzstredet, trafikkruten ut for 20 prosent av verdens oljeproduksjon, har altså tæret hardt på verdens oljelagre siden krigen startet i slutten av februar.
For å ha nok olje å tilby markedet, må så mye hentes ut av lagrene at det vil presse prisen brått oppover.
Det har ikke manglet på advarsler, understreker Omdal. Han viser til uttalelser fra Det internasjonale energibyrået (IEA), Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og toppsjefene i oljegiganter som Exxon og Chevron.
– Det finansielle markedet skjønner ikke at du ikke kan trykke molekyler. Selv nå med konflikten mellom Israel og Iran sier Trump det samme. Det fører til man reduserer tilpasningen som egentlig trenger. Men da blir veggen man møter bare brattere og brattere.
Les også: Boikotter bensinstasjoner: – Skal få kjenne at kundene ikke er fornøyde
Hardt press på Trump
Så lenge det pågår krigshandlinger i regionen er det små muligheter for en varig fredsavtale, og selv med en snarlig løsning i Hormuzstredet vil det altså ta lang tid på få trafikken tilbake i vanlig flyt. Skipene som da eventuelt får seile ut, må jo også være trygge på at det er trygt å seile inn igjen.
I tillegg er det uklart hvor lang tid det tar å bygge opp igjen ødelagt infrastruktur. Derfor trengs en avtale mellom Iran og USA veldig snart, men det virker ikke enkelt å få til det:
– Kanskje Trump er villig til å godta en avtale som er vanskelig å svelge, for eksempel at fryste iranske midler for 24 milliarder dollar, frigis. Men han har jo kritisert Obama for dette før, så det blir politisk vanskelig.
Likevel kan det være nettopp oljesituasjonen som med tiden tvinger fram en løsning:
– Det er åpenbart at blokaden legger press på iranerne, men også Trump har lyst til å bli ferdig med dette nå, sier Omdal.