Dette handler om trusselen fra taktiske ballistiske missiler og avanserte kryssermissiler, ofte hypersoniske, som Kongsbergs Nasams har liten kapasitet mot.

Vi må beskytte sentra, ledelse og infrastruktur i Sør- og Midt-Norge. Men det er byer, ledelse og tettsteder i nord også, og så gjelder det å beskytte Forsvarets konsentrasjoner. Russerne vil i påkommende tilfelle ikke angripe våre sterke sider, de vil velge de svake. Og får ikke nord nok langtrekkende LV, er det der de ballistiske missilene og hypersoniske krysserne vil hjemsøke oss.

Det kan argumenteres for at Forsvarsdepartementet (FD) styrer saker gjennom tilbakeholdelse av informasjon. Stortinget krever sjelden fakta på bordet. Riksdekkende medier er påtagelig autoritetslydige.

Men fakta foreligger, ute i Europa.

ESSI eller…

Det finnes et multinasjonalt samarbeid, ESSI (European Sky Shield Initiative), ledet av Tyskland som også er eneste land som innfører det eneste eksisterende, nær heldekkende LV-systemet, Arrow 3. Men Arrow er israelsk! Dermed oppstår spørsmålet om hvor mange liv og hvor store ødeleggelser Norge er villig til å ofre, for å unngå et israelsk system.

Tyskland, Frankrike og Storbritannia går nå tungt inn i Ukrainas utvikling av LV, ikke minst langtrekkende LV med stor kapasitet mot taktiske, og forhåpentlig også mellomdistanse, ballistiske missiler. ESSI havner muligens, eller sannsynligvis, på sidelinjen.

Dette haster meget sterkt, og løsningen kan bli at tyskerne tar føringen med en europeisk-produsert Arrow-versjon som er såpass modifisert at man kan si at den «egentlig» ikke er israelsk. Og man kan blant annet gå for europeisk radarteknologi og ildledelse. Dessuten vil kjøpere handle med Tyskland og ikke med Israel, selv om en royalty vil gå dit.

Planer i vilden sky

Men hva vil dette koste? Norge er i bildet, med penger og muligens noe teknologi. Dette må vi ikke la «noen» avlede oss fra, med planer i vilden sky om et særnorsk Kongsberg-system, en videreutvikling av Nasams. Slik stormannsgalskap vil koste det flerdobbelte, ta alt for lang tid og med meget stor sannsynlighet bli kritisk svakere enn et europeisk Arrow-basert system.

Mulighetene for et Nasams Pluss til å hevde seg på det internasjonale markedet vil bli som en gullfisk fra akvariet i stuen ute i Norskehavet. Svære penger vil gå fløyten; men det vil jo bare være å skjule det og kutte tilsvarende i forsvaret i nord. Sånt har vi gjort før.

Norge må se virkeligheten i øynene. Vi bør gå inn med store penger, meget store penger, i et sentraleuropeisk-ukrainsk system. Vi bør betale tungt for at dette skal bli best mulig.

På nivået under, hva vi kan kalle Patriot-nivå, er mulighetene kanskje der for en ny Nasams versjon, men det vil koste svimlende opp mot Patriot, fransk-italienske SAMP/T NG og eventuelle ukrainske systemer. Et Nasams-ukrainsk system kan være en løsning, men også det må kostnadsmessig vurderes opp mot alternativer.

Bli ved vår lest

Det finne flere systemer «under» Arrow, med god kapasitet mot de fleste truslene, men ikke mot de farligste. Mest kjent er klassikeren, USAs Patriot, som brukes av blant annet Tyskland, Ukraina, Sverige, Polen og Nederland. Grunnet høyt forbruk av Patriot missiler i Ukraina og Midtøsten er leveringstiden lang. Men Tyskland og Nederland, sammen med Spania og Romania, bestilte i 2024 tusen nye missiler til sine eksisterende systemer. En produksjonslinje er etablert i Schrobenhausen i Tyskland, så leveringstiden kan gå ned.

Så har vi fransk-italienske SAMP/T som ikke har briljert i Ukraina. Men nye SAMP/T NG (Next Generation) er nå i ilddåp hos ukrainerne. Vi får vente og se. Danmark, som ikke er kjent for å nøle, går allerede for SAMP/T NG.

Meget effektive i Ukraina, men på nivået under Patriot og SAMP/T NG, og langt under Arrow, har vi Kongsbergs Nasams, som brukes av blant annet Norge, Nederland, Finland og Litauen. Videre britiske CAMM og CAMM ER (Extended Range) som også anskaffes i store antall av Polen. Og med lavere kapasitet tyske Iris-T som også Norge, Sverige, Estland og Latvia går for.

Hva gjør Norge?

Det kan kanskje se ut til at ESSI-landet Norge pønsker på å tie ut ESSI her hjemme, og gå for en ny og forbedret Nasams-basert versjon, med ambisjoner på Patriot og SAMP/T NG nivå. Men igjen: hva vil noe sånt koste opp mot eksempelvis et samarbeid med danskene om SAMP/T NG? Det vil garantert koste såpass mye at det knapt blir råd til slikt LV i nord.

Og hvor stor er risikoen for å mislykkes og bli overkjørt ute på markedet?

Vi kan selvsagt satse på markeder utenfor Europa, men også der er risikoen stor for å bli overkjørt av andre europeiske systemer, og trolig av sørkoreanerne. Det vil mest sannsynlig gå såpass dårlig at vi blir stående alene med et LV vi ønsketenker at er briljant.

Men hva med samarbeidet med Ukraina? Ja vel, hvis vi pøser inn nok penger. Men både ESSI og andre er i Ukraina og på oppløpssiden vil nok ukrainerne, etter å ha svidd av pengene våre, velge Sentral-Europa. Og se ikke bort fra de innfløkte linjene her; norske penger til LV-utvikling sammen med Ukraina vil vanskelig unngå å komme konkurrerende samarbeider til gode. Vi kan ikke styre hvordan ukrainsk ekspertise vil vandre mellom systemene.

Kongsberg

Kongsberg er en briljant bedrift, av uvurderlig betydning for Forsvaret. Men dette truer med å handle alt for mye om Kongsberg, og ikke om å finne den beste løsningen.

Nå har altså Sverige Patriot mens Danmark går for SAMP/T NG. Hva med alle de svære ordene om nordisk samarbeid? Eller vil man ha oss til å tro at Norges forsvarsbehov, ikke minst i nord, er det som til enhver tid tjener Kongsberg, eller som vi håper vil tjene Kongsberg, ute på markedet?

Stortingets Utenriks- og forsvarskomité er nok på hugget, men mangler åpenbart faktagrunnlag. Nord-Norges stortingsrepresentanter er som vanlig ikke på hugget.