Mo i Rana høster ære for at bysten av Hanna Kvanmo nå er på plass øverst i Nordlandsparken, på plassen oppkalt etter henne. Fredag formiddag 12. juni, to dager før hun ville fylt 100 år, skal bysten avdukes. Selv om soroptimistene gjør det mulig, kom det opprinnelige initiativet i sin tid fra lokale SV-ere som Ernly Eriksen, Hilde Rønningsen, Marit Tennfjord og Liv Hauknes med flere.
Fredag 12. juni avdukes bysten av Hanna Kvanmo på Hanna Kvanmos plass. Det har blant andre disse bidratt til, f.v. Soroptimister Wenche Hjelmseth, Toril Sommerli, medhjelpere Ernly Eriksen og Reidar Ryssdal, og Marit Tennfjord, leder for prosjektgruppa. Liv Hauknes og Bente Hjelseth var ikke til stede da bildet ble tatt.
Foto: Benedicte Steinbakk
– Mo i Rana Soroptimistklubb er en liten klubb og dette et kjempestort prosjekt. Budsjettet er 750.000 kroner, mens vi har knapt 100.000 kroner på konto, sier Bente Hjelseth og fortsetter:
– Derfor tok vi prosjektet til Norgesunionen av soroptimistklubber, som sa klart ja til å stille opp. Organisasjonen vår er imidlertid politisk og religiøs nøytral. Dette handler altså ikke om politikk for oss. Vi vil hedre Hanna Kvanmo for innsatsen hun har gjort for fremme rettigheter til kvinner, barn og de mest sårbare i samfunnet. Samtidig takker vi alle som har bidratt med støtte slik at vi får det til.
Les også
Hanna Kvanmo fra Rana kalte alltid en spade for en spade, og ble i 1985 kåret til den norske kvinnen folk beundret mest. – På sin plass å hedre henne nå, sier SVs Marit og Ernly
Ikke helt vanlig
Bente Hjelseth representerer soroptimistene i prosjektgruppa som for øvrig består av Toril Sommerli, Marit Tennfjord (leder), Liv Hauknes, Ernly Eriksen og Reidar Ryssdal.
Hanna Kvanmo
- Hanna Kvanmo ble født 14. juni 1926 og døde 23. juni 2005.
- Hun var stortingsrepresentant for SV i fire perioder, totalt fra 1973 til 1989.
- Etter at hun gikk ut av Stortinget satt hun i riksrevisjonen fra 1990 til 1998.
- Fra 1991 til 2002 var hun medlem av Den Norske Nobelkomite, som viseformann fra 1993 til 1998. I hennes periode medvirket hun blant annet til tildelingene av Nobels fredspris til Aung San Suu Kyi, Nelson Mandela, Yassir Arafat og Kofi Annan.
– På tide, sier samfunnsforsker Dagrunn Grønbech som også er på plass i Mo i Rana fredag, og skal bidra med en minibiografi om den driftige dama som på 1950-tallet flyttet til Mo i Rana sammen med mannen sin, «han Bjarne».
Hanna Kristine, født Hansen, og Bjarne Kvanmo fikk sønnene Harald og Øyvind i henholdsvis 1953 og 1955. Fra før hadde Hanna datteren Karin.
I yngre utgaver, Hanna Kvanmo og Inge Myrvoll. Sistnevnte skal som ung politiker sett et politisk talent i Hanna og pushet henne til å satse.
Foto: Rana Blad, Øyvind Bratt
Harald Kvanmo minnes en god oppvekst i Mo i Rana med engasjerte foreldre. Moren vasket på Rana Gymnas, sammen med «tante Birgit», som egentlig var farens tante.
– Vi var med mor på vaskejobb noen ganger, og tante Birgit hadde med sine unger så vi lekte sammen, forteller Harald og legger til:
– Mor tok artium som privatist og fikk veldig gode karakterer. Det la rektoren på Rana Gymnas merke til og ansatte henne som lærer. Han så vel at hun var et talent.
Hanna Kvanmo tok artium som privatist med gode resultater. Dermed ble hun ansatt som lærer ved Rana Gymnas, der hun tidligere jobbet som renholder.
Foto: Privat
Selv tenkte ikke sønnen som ung, så mye over at moren pendlet til Oslo for å være på Stortinget, mens faren passet hus, jobb og barn hjemme i Mo i Rana. Selv om det på den tida ikke var vanlig for kvinner å ha arbeid utenfor hjemmet, var det sånn det var for familien Kvanmo.
– Enkelte bekjente var kanskje bekymra for at vi ungene var mye alene hjemme, far var skiftarbeider, men det gikk bra.
Omstridt og beundret
Hanna Kvanmo var medlem av Rana kommunestyre og formannskap fra 1967 til i 1975. Hun ble valgt inn på Stortinget for SV i 1973 og var parlamentarisk leder – for øvrig den førte kvinnelige parlamentariske lederen på Stortinget – for partiet fra 1977.
Hanna Kvanmo hedres med en byste på Hanna Kvanmos plass. Hun var populær langt utover det partiet hennes, SV, hadde i oppslutning.
Foto: Rana Blad, Øyvind Bratt
Men Hanna Kvanmo var også omstridt fordi hun som tenåring i 1944 var sykepleierelev i tysk Røde Kors, og dermed befant seg i Berlin som hjelpepleier mot slutten av annen verdenskrig. Det endte med landssvikdom, til tross for at Den internasjonale Røde Kors-komiteen protesterte mot Norge for forfølgelsen av Røde Kors-personell. I 2014 ba Norges Røde Kors om unnskyldning for at den norske Røde Kors-organisasjonen ikke hadde protestert sterkere mot den ulovlige forfølgelsen av Røde Kors-personell i Norge etter krigen. De uttalte at Røde Kors-personell som Kvanmo utøvet humanitær virksomhet som var beskyttet av Genèvekonvensjonen, og har status som ikke-stridende og «beskyttede personer» i krigens folkerett.
Her er Inge Myrvoll tilbake på Stortinget, denne gang i egenskap av ordfører i Rana. Han møter sin gamle politikerkollega Kristin Halvorsen. Begge hadde tette bånd til Hanna Kvanmo.
Foto: Terje Pedersen
Selv ville hun være åpen om dette allerede da hun kom inn på Stortinget, men ble anbefalt det motsatte. Da det ble en sak i offentligheten, oppsto det stor strid i partiet. En del ville ha Hanna til å trekke seg, noe som gikk hardt inn på henne, men hun bøyde ikke av.
– Det preget henne veldig. Det var en hard påkjenning, sier sønnen Harald og legger til:
– I boka «Dommen» skrev hun seg ut av det for godt.
Samfunnsforsker Dagrun Grønbech forteller at Hanna Kvanmo hadde stor betydning for utbyggingen av samferdselstiltak i nord.
Ikke bare det, Hanna Kvanmo ble i 1985 kåret til Norges mest beundrede kvinne. Folkelig, modig og kunnskapsrik. Aldri redd for å si sin mening, og det i klartekst. Hun snakket dialekt i ei tid det heller ikke var vanlig «i byen» og på Stortinget. Hun var respektert i alle samfunnslag og på tvers av partipolitikk.
– Et kvinnfolk fra nord
Kristin Halvorsen kom inn på Stortinget i 1989, samtidig med Inge Myrvoll fra Rana og det året Hanna Kvanmo ga seg som stortingspolitiker. Som leder for ungdomspartiet til SV hadde Halvorsen, som siden ble kunnskapsminister og finansminister, mye med Hanna å gjøre. I Kvanmos siste periode fra 1985 til 1989 var Halvorsen vara til Stortinget for Oslo SV.
Kristin Halvorsen var flere ganger i Mo i Rana i tidligere tider som her på et 1. mai arrangement. Fredag 12. juni er hun tilbake for å hedre Hanna Kvanmo.
Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad
– Hun var et kvinnfolk fra nord som fikk veldig stor respekt i Stortinget og som nettopp målbar Nord-Norges stemme. Hun hadde stor betydning og fikk Stortinget til å se hele landet. Hun insisterte på å sitte i samferdselskomiteen alle fire periodene. Hun har æren for mange tiltak i nord, det være seg kaianlegg, veier, rassikring og tog med mer, sier Halvorsen.
Og beskriver som så mange andre Hanna Kvanmo som en representant for småkårsfolk.
– Hun husket hvor hun kom fra og hvem hun slåss for. Hun var opptatt av spillereglene og forretningsorden. Prøvde noen av representantene seg på små knep, var hun klar til å ta dem. Hanna satte seg veldig i respekt. Jeg opplevde også at hun kveld etter kveld satt og svarte med håndskrevne brev på henvendelser hun hadde fått, sier Kristin og legger ikke skjul på at:
– Jeg synes det er så stas at det blir en byste av Hanna. Helt fantastisk at det er tatt initiativ til dette.
Bildeserie
HISTORISK BILDESERIE: Et historisk hurra-hurra-hurra for 17. mai
Familiekjær
Hanna satte dagsorden, men hun var også husmor.
– Hun var veldig opptatt av barna sine. Når Bjarne og ungene kom kokkelerte og styrte hun. Hanna var en kombinasjon av mange sider. Jeg er sikker på at hun lagde fiskekaker fra grunnen når Bjarne kom, sier Kristin Halvorsen.
Åpningen av Kystriksveien i 1989, der Hanna Kvanmo var en selvsagt gjest. Etter at den ble offisielt åpnet i Silavågen, ble åpninga også markert på Rana-siden av Silatunnelen. Her er det stortingsrepresentant Hanna Kvanmo og Lurøys ordfører Steinar Joakimsen som bærer bort sperrebukkene slik at ranværingene som sto i kø kunne prøvekjøre den nye tunnelen.
Foto: Gorm Kallestad 1989
Helen Jenssen kom inn i familien Kvanmo i 1980 og forteller om ei svigermor som var direkte og romslig.
– Jeg gjenkjente henne privat, slik hun var i politikken. Hun hadde stor omsorg for familien. Hver søndag satt hun på kontoret sitt fra klokka 11 og ringte hun alle. Vi kunne høre at hun trakk inn røyken mens vi snakket. Pakken med Pall Mall uten filter lå sikkert foran henne på bordet, så karakteristisk. Hun vedlikeholdt samtalene med familien helt til hun døde, sier Helen Jenssen.
I 1985 ble Hanna Kvanmo kåret til landets mest beundrede kvinne. Det var litt av en oppreisning etter tøffe tak i starten av 1970-tallet.
Foto: Rana Blad, Øyvind Bratt
– Jeg får skylde på tobakksindustrien at hun bare ble 79 år. Hun var ellers sterk fysisk, likte å plukke bær og rodde seg gjerne en lang tur, legger Harald til.
Hanna Kvanmo døde i Arendal, der hun og Bjarne etablerte seg, i 2005.
Fredag vil flere av familien være der når ho Hanna avdukes. Det vil også tidligere stortingspolitikere for SV være, som Kristin Halvorsen, Stein Ørnhøi og Kjellbjørg Lunde. Etter avdukingen blir det en seanse på biblioteket der de tre vil sitte i et panel. Samfunnsforsker Dagrun Grønbech vil snakke om mennesket og politikeren Hanna Kvanmo. Det vil nok være mange som møter opp for å hedre politikeren som har betydd så mye for landsdelen.
– Det er fantastisk flott og en stor ære at det kommer en byste av mor. Jeg er veldig stolt av henne, sier Harald Kvanmo.
Les også
Fylket legger 25.000 kroner på bordet for bysten av Hanna Kvanmo: – Fantastisk bra
Les også
Har samlet inn 350.000 kroner til Hanna Kvanmo bysten: – Vi er veldig glad for det