Høyres Erna Solberg og Erlend Svardal Bøe har presentert en fortelling om formuesskatten uten hold i virkeligheten. Hvor ble de kritiske spørsmålene fra iTromsø av?
I august fikk partiets leder og deres stortingsrepresentant fra Troms flere medier, deriblant iTromsø, med på å besøke en maskinentreprenør. Solberg og Svardal Bøe brukte blant annet mye tid på å snakke om formuesskatten.
Høyre sa til avisa at å fjerne formuesskatten vil bidra til å «løse opp i det trange boligmarkedet».
Til andre medier går maskinentreprenør Nilssen og Høyre enda lengre i påstandene sine.
Nilssen sier til Nord24 at han hele tiden må telle penger og sette av midler til formuesskatten. Det er utfordrende i tider med underskudd, sier han. Hvis regningen ikke betales, får man en viss mann på døren, understreker han. Formuesskatten blir en «økt kostnad for boligkjøpere»
Det tegnes et skremmende bilde. Dessverre stilte ikke mediene et eneste kritisk spørsmål til påstanden om at fjerning av formuesskatten vil «løse opp i det trange boligmarkedet».
Høyre legger ikke fram noen tall som kan underbygge påstandene. Det er ikke så rart. Tall og fakta ville slått beina under saken.
I Norge er regnskapstallene for bedrifter åpent tilgjengelig for alle som vil se. Skattelistene til enkeltpersoner, som er de som betaler formuesskatten, kan man delvis få innsyn i. Nevnte Solberg gjorde det mye mer komplisert for deg og meg å få adgang da hun var statsminister, men per nå kan man se skattetallene for 2023.
En av innleggsforfatterne, Hanne Beate Stenvaag, Rødt
Foto: Eline Grønvoll
Mediehusene har selvfølgelig enkel tilgang til tall for mange flere år, og de slipper at den du søker etter blir varslet.
Et viktig spørsmål her er hvor mye Nilssen og selskapets øvrige eiere faktisk betaler i formuesskatt.
Gjennom ulike holdingselskaper står det tre enkeltpersoner som eiere av entreprenørselskapet, ifølge proff.no og regnskapstall.no. Nilssen er største eier, med ca. 38 %. Han er den eneste eieren som er registrert med formue og dermed betaler formuesskatt. Delen av formuen hans som var over bunnfradraget (beløpet som man ikke betaler skatt på), var i 2023 i underkant av 3,7 millioner kroner. Skattesatsen for en slik formue er 1 prosent. Nilssen betalte i 2023 under 37 000 kr i formuesskatt.
Vi vet ikke hva Nilssen betalte i tidligere år. Det kan mediehusene lett finne ut av. Men all den tid han ikke var på «topplista» over de som betalte mest skatt eller hadde mest formue på sitt postnummer noen av de foregående årene, er det rimelig å anta at formuen og formuesskatten var på omtrent samme nivå eller lavere i årene før.
I artikkelen står det at Nilssen nå bygger 600 boliger. «Kostnaden» av formuesskatten per bolig, som Nilssen og Høyre vil fjerne for å hjelpe boligkjøpere, er tilsynelatende 60 kroner i året.
Må Nilssen telle penger og sette av midler til å betale formuesskatt?
37 000 kr virker kanskje som et lite beløp i sammenhengen. Men det er ikke et beløp man skal le av. Herbjørn Nilssen sier jo i artikkelen at han må telle penger og sette av midler til å betale denne skatteregningen på litt over 3 000 kr i måneden. Man bør ta det han sier på alvor.
I diskusjonen om formuesskatt problematiseres det gjerne at eiere må ta ut mer utbytte enn de ønsker fra bedriften. Det betyr færre investeringer i nytt utstyr, nye prosjekter og lignende, noe Nilssen og Høyre påpeker i saken.
Også Rødts Jens Ingvald Olsen har signert dette leserinnlegget.
Foto: Ronald Johansen
For å betale en formuesskatteregning på 37 000 kr, må man ta ut enda mer penger av selskapet, siden transaksjonen også fører til utbytteskatt. Man må ta ut omtrent 60 000 kr i utbytte for å betale beløpet. I tillegg har alle aksjonærer krav på likebehandling, selv om ikke alle betaler formuesskatt. Og Nilsen eier bare i underkant av 40 prosent av selskapet. Et utbytte på 160 000 kr ville vært tilstrekkelig for å ivareta alle disse hensynene, og gjort Nilssen i stand til å betale skatten sin.
Siden 2019 har det blitt tatt ut et utbytte på 29,2 millioner kroner av selskapet Herbjørn Nilssen Maskinentreprenør AS, ifølge regnskapstall.no.
Med sin andel av utbyttet på de fem årene fra 2019 til 2024, kunne Herbjørn Nilssen betalt formuesskatteregningen sin i nesten 180 år.
Om Nilssen mangler penger i selskapet sitt til nytt utstyr til de ansatte, kunne han endret selskapets utbyttepolitikk.
Herbjørn Nilssen eier også flere andre selskaper. Ingen av disse har betalt noe utbytte i det hele tatt de siste årene. Det er kun ett selskap som har blitt «tappet for verdier» som det heter, og dette ene har altså tatt ut 36 ganger mer enn nødvendig for å betale formuesskatt på fem år.
De åpent tilgjengelige regnskapstallene tyder på at pengene ikke har gått til å betale formuesskatt, men blitt stående i Herbjørn Nilssens investeringsselskap. Det er helt greit, det. Da har han i hvert fall en buffer, om selskapet skulle gå med underskudd et år eller ti. Men hvorfor denne skatteregninga gjør boligmarkedet trangere, forblir et mysterium.
I slutten av denne valgkampen har en rekke eksempler fra høyresiden og de rikestes lobbyorganisasjoner på «ofre» for formuesskatt, sprukket som troll i sola.
Dette er enda et slikt eksempel
Skyldes det at Erna Solberg, Erlend Svardal Bøe og Troms Høyre rett og slett er dårlige på å finne gode eksempler, som kan illustrere behovet for politikken deres?
Vi tror ikke det.
En naturlig forklaring er at det rett og slett finnes få eksempler hvor formuesskatten faktisk skader næringslivet. Hele premisset om at formuesskatt øker boligprisene, som Høyres utspill hviler på, er sannsynligvis feilaktig. Boligbyggebransjen er preget av store låneopptak og stor gjeld. Det gjør formuesverdiene og de tilhørende skatteregningene lave.
iTromsø burde stilt noen kritiske spørsmål til disse ubegrunnede påstandene om formuesskatten. Ved å ikke gjøre det, får vi en veldig unyansert debatt.
Rødt mener at formuesskatten er viktig for å sikre at Norge forblir et samfunn med små forskjeller. Den har en lav skattesats, og det er et lite mindretall med formuende innbyggere som betaler den. De fleste betaler et svært lite beløp. Men skatten sikrer at de rikeste også bidrar, uten at skatten forhindrer næringsutvikling.