Sport, VM i fotball 2026

Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det beklagelige er ikke at fotball-VM arrangeres i USA. Det som er ille er at landet er blitt som det er blitt. Vi må alle håpe at det kommer på et bedre spor igjen. Kanskje kan fotball-VM til og med være et bitte lite bidrag til det? Om åtte år skal det være VM i Saudi-Arabia. Friidretten skal ha sitt mesterskap i Kina neste år, og syklistene samles i De forente arabiske emirater i 2028. Vi snakker ikke akkurat om velfungerende demokratier, som setter menneskerettigheter og ytringsfrihet høyt.

Spørsmålet har alltid vært: Lykkes regimet med å bruke mesterskapet til å blankpolere imagen sin, eksternt og internt, eller er det vi andre som bruker anledningen til å avsløre faenskapen? Svaret er ikke entydig, fordi det varierer fra arrangement til arrangement, fra Tyskland 1936, til for eksempel Aten 1969, Argentina 1978 eller Russland 2014 og 2018, for å nevne noen av de kontroversielle arrangementene.

Jeg tror kanskje vi kan si at regimene i noen grad har lyktes med å bruke mesterskapene til ytterligere å befeste posisjonen i egen befolkning, men at det er blitt gradvis verre, og at vi andre er blitt stadig flinkere til å plage de som sitter med makta. Sportsvasking er blitt en stadig større idrett, men den er blitt mer krevende. For USAs vedkommende nå kan det umulig noteres på pluss-sida når en dommer nektes innreise, og spillere og tilskuere fra noen deltakernasjoner blir trakassert. Det er naturligvis helt absurd at vertsnasjonen har gått til krig mot en av deltakernasjonene.

Jeg gjentar: I Trumps USA er det aller meste absurd. Men det finnes også et annet USA, og det er fortsatt håp om et demokratisk valg også ved neste anledning, med en ny kurs, og tross alt: FIFA kunne ikke vite da VM ble tildelt at Trump skulle komme tilbake, i en enda mer hårreisende utgave.

Hvis idretten overhodet skal spille noen rolle i en ganske gal verden, må den kunne foregå nesten over alt. Alternativet er at vi i ytterste konsekvens trekker oss tilbake til Vest-Europa, og inkluderer Japan, Sør-Korea, Canada og eventuelt noen andre land vi aksepterer, eller kanskje heller: For sikkerhets skyld snevrer vi inn det til Skandinavia. Det er ikke godt å vite hvilke folk som kommer til makta for eksempel i Frankrike, Italia eller Østerrike.

Jeg ser at norske fotballsupportere, som plaget tillitsvalgte og ansatte i Norges Fotballforbund til å bruke timer, dager, uker og millioner på å komme til fornuft i diskusjonen om Qatar, forholder seg helt rolig nå. I RBK er de vel mest opptatt av ytterligere å ødelegge egen klubb, og resten har kanskje fått andre interesser? Noen prøver å trekke opp prinsipielle forskjeller på Qatar og USA, og dem er det mange av, men ingen av dem påvirker det det egentlig handler om: Boikott eller ikke.

Ett sted går naturligvis grensa, akkurat nå ved for eksempel Russland.

For øvrig må vi tute med de ulvene som finnes, samtidig som vi prøver å påvirke positivt overfor totalitære regimer i idretten og i nasjonalstatene.

Vil du se neste video?