– Det er en pågående krise. Jeg blir så frustrert. Det går veldig sakte, sier advokat Paal Berg Helland til Dagbladet.

Helland har vært strafferettsadvokat i 30 år, og jobbet før det som statsadvokat.

Dagbladet har tidligere skrevet om en kraftig økning i antall henleggelser på grunn av mangel på saksbehandlingskapasitet. Helland påpeker at også etterforskning og domstolene er rammet.

Han er både forsvarer og bistandsadvokat, og forteller om klienter som må vente i årevis på en dom – i alvorlige straffesaker som drap, narkotika og seksuelle overgrep. 

– Det settes av ressurser i starten og så stopper det helt opp. Da snakker vi om prioriterte oppgaver. Det gjøres en innsats i en startfase, så virker det som at de mister interessen. Når prøver skal sendes inn til rettsmedisin og til Kripos, tar det kjempelang tid. 

– Ganske frustrerende

Mens de venter på en avklaring, treffer fornærmede i eksempelvis sedelighetssaker gjerningsmannen på gata, og siktede får ikke kommet seg videre, påpeker han. 

Advokaten forteller at han har hatt sedelighetssaker som er nesten fire år gamle uten at det har kommet noen avgjørelse. 

– Jeg tror mye skyldes at mange etterforskere i politiet får bedre betalt andre steder og slutter. Så kommer det nye inn som må sette seg inn i saken på nytt. Det kan være tre nye politijurister på saken før den kommer til retten. Det er ganske frustrerende. 

Han mener det tar for lang tid før sakene blir berammet for domstolene.

– Hele straffesakskjeden påvirkes. Justisdepartementet tilfører ressurser, men de går ikke til å få ned saksbehandlingstiden i straffesakene, er min erfaring. Det er ikke en reell økning med flere etterforskere eller politijurister. Alt henger. Hvor er rettssikkerheten for de fornærmede? Og for de som blir anmeldt? spør han. 

REAGERER: Paal Berg Helland reagerer på ventetiden for klientene. Han frykter for rettssikkerheten. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Ikke et ukjent problem

Han vil være forsiktig med å komme med noen løsning på problemet, men: 

– Jeg mener vi bør ha et system der vi betaler det det koster. Det er en enorm turnover i politiet. I Oslo må administrative oppgaver som statsbesøk og ambassader prioriteres, samtidig som det har skjedd en gradvis endring i kriminalitetsbildet over mange år. Det er en situasjon som blir verre og verre, med stadig flere komplekse og store saker. Det er kanskje på tide å tenke nytt.

Den profilerte advokaten John Christian Elden anslår overfor Dagbladet at nesten halvparten av sakene han har ført i Høyesterett har merkelappen «brukt for lang tid» eller «brudd på menneskerettighetene ved tidsbruken».

– Hvorfor er det sånn? 

– Fordi politiet er de eneste i straffesakskjeden som ikke har tidsfrister å forholde seg til, og der domstolene heller ikke har mulighet til å gripe inn og påtale menneskerettighetsbrudd underveis. Straffeprosessutvalget foreslo slike frister og at domstolen kunne avvise en sak om det tok for lang tid, men departementet turte ikke å følge det opp fordi det kunne koste penger å følge loven. 

REAGERER: Også advokat John Christian Elden har erfart at saksbehandlingstiden i politiet er for lang. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

17 000 saker på vent

Da Dagbladet snakket med forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund i mai, var hun tydelig på at de fleste pilene i politiet peker feil vei.

Hun mener problemet er sammensatt.

– Det er for få etterforskere og en økning av alvorlige og omfattende saker, sammenholdt med større krav til avhør og tekniske bevis.

Politiet trenger et digitalt løft, samtidig som rekordmange slutter, mener hun.

Når saken endelig er ferdig etterforsket, blir den liggende lenge å vente på ledig påtalejurist.

Marianne Børseth Steensby er leder for Politijuristene, og opplyser at ved årsskiftet var dette tallet 17 000 saker. 

–  Disse sakene kommer i tillegg til daglige nye anmeldelser. Totalt sett blir belastningen for stor per påtalejurist. Presset på antall straffesaker har vært økende og restansene har også økt. Det er i dag for få politiadvokater i forhold til straffesaksmengden og politiet har hittil ikke hatt råd til å ta i bruk KI-verktøy, sier hun.

Det er i dag 1100 påtalejurister til å behandle 350 000 saker som ble anmeldt i 2025. I tillegg kommer belastningen av de 17 000 sakene som er ferdig etterforsket, men ikke påtaleavgjort.

SAKER I NORGE: En ekstrem internettsekt tvinger barn til å knivstikke, skade kjæledyr og begå selvdrap. Nå frykter politiet at «The Community» er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem, også i Norge. Video: Angelica Hagen, Silja Furset / Dagbladet / NTB / Politiet.

– Vil koste 200 millioner

Steensby forteller at hun forstår at forsvarere og bistandsadvokater blir irriterte fordi politiadvokatene ofte ikke har tid til å svare dem tidsnok.

– De løper fra den ene etterforskningen og rettssaken til det andre, og det å svare forsvarere kan dermed bli nedprioritert.

Steensby påpeker at det er en dårlig investering for samfunnet å la sakene «råtne på rot», og etterlyser politisk vilje.

– Om politikerne virkelig ønsker at straffesakene skal behandles raskere, vil det koste 200-300 millioner. Da ville de 17 000 straffesakene på vent, blitt ferdigbehandlet i løpet av et år. Det ville vært en stor samfunnsmessig gevinst, som ville kommet innbyggerne til gode ved at de ville fått raskere svar på hva som skjer med straffesaken, om de enten er siktet, fornærmet eller et vitne. Mange opplever det som en stor belastning, og flere blir sykemeldte av å ha en straffesak hengende over seg og ikke vite når det blir truffet en avgjørelse.

Statssekretær Joakim Øren i Justisdepartementet viser til at regjeringen de siste åra har styrket politiet og påtalemyndigheten med betydelige ressurser. 

 – Det har aldri vært flere folk i politiet enn under Ap-regjeringen, sier han – og understreker at regjeringen foreslår 40 millioner kroner mer til påtalemyndigheten i revidert nasjonalt budsjett. 

– Dette vil gi påtalemyndigheten mulighet til å etterforske og føre flere saker for retten. Vi har forventninger til at en styrket styring på straffesaksområdet vil gi effekter, og vi forventer at avvikende resultater når det gjelder saksbehandlingstid følges opp både av politiet og av Riksadvokaten.