Et tydelig forelsket par på 73 år skuer ut over de lekre forlagslokalene til Gyldendal i Oslo sentrum. De står tett sammen. Det er nær umulig å fatte at den elegante og forelska kvinnen bare for to år siden var hovedpersonen i en grotesk voldtektssak i Frankrike. 

Her kom det fram at Pelicot måtte trekke ut en løs tann som følge av «den vold­somme oral­sexen som ble på­tvunget den slappe munnen min», som hun skriver om i den norgesaktuelle boka «En hyllest til livet».  

Pelicots historie har vært med på å forandre måten voldtektsofre – og overgripere – blir sett på og omtales.  

Fakta Gisèle Pelicot

  • Høsten 2024 ble det kjent at Gisèle Pelicot hadde blitt dopet ned av ektemannen og voldtatt av han og minst 50 andre menn som han rekrutterte på nett. 
  • Saken sjokkerte Frankrike. Ektemannen Dominique Pelicot har innrømmet overgrepene og ble dømt til maksstraff på 20 år i fengsel.
  • 50 andre menn i alle aldre, og fra alle samfunnslag, fikk fengselsstraffer fra tre til 15 år.
  • Gisèle Pelicot krevde å ha åpen rettssak for å flytte skammen fra offer til overgriperne.
  • Nå er hun aktuell med boka «En hyllest til livet. Skammen må bytte side». Boka er gitt ut på 20 språk.
  • Boka ble gitt ut for å hjelpe andre. 
  • Pelicot fortsetter å bruke etternavnet til eksmannen av hensyn til familien.
  • Pelicot har tre barn og sju barnebarn.
  • Hun har funnet kjærligheten på nytt, med enkemannen Jean-Loup.

Vis mer
Vis mindre

UT FRA RETTEN: Her er Gisèle Pelicot og advokaten på vei ut fra rettssaken som pågikk i Avignon i det sørlige Frankrike. Eksmannen ble dømt til fengsel i 20 år for å ha dopet henne ned for så å la over 50 menn forgripe seg på henne i nær ti år. Foto: Christophe Simon / AFP / NTB

– Gave fra himmelen

Gisèle og Jean-Loup ser kjærlig på hverandre og holder hender idet Dagbladet møter dem.

– Jean-Loup er mer enn en kjæreste. Det er kjærlighet. Han er mannen jeg deler livet mitt med. Jeg er en veldig lykkelig kvinne – og er forelsket, sier den bokaktuelle kvinnen og fortsetter:

– Det er noe utrolig. Man tror ikke at i dette kan skje igjen, i en alder av 73. Jeg har tatt imot denne gaven fra himmelen. Det er fantastisk å være forelsket og elske igjen. Også i dag, sier hun til Dagbladet.

Hun tror ikke på gud, forteller hun, men «mest på universets krefter». 

72 år gamle Dominique Pelicot var tiltalt for å ha dopet ned kona si, Gisèle Pelicot, og latt mange titalls andre menn voldta henne. Her er Dagbladet-intervju med Gisèle Pelicot. Video: AFP / AP / Shutterstock / Reuters. Reporter: Silja Furset / Dagbladet TV

– En filledukke

Det var en novemberdag i 2020 at Gisèle Pelicot fikk vite at mannen hun så på som en kjær ektemann og far også viste seg å være en overgriper. 

Ektemannen var anholdt av politiet for å filme oppunder skjørtene til tre kvinner på et supermarked. Hans mobiltelefon ble beslaglagt, og politiet fant over 20 000 overgrepsbilder og videoer av kona, en livløs Gisèle Pelicot. De startet å etterforske.

En politimann kalte henne inn til avhør og ba Pelicot sette seg ned i stolen. Han fortalte at han skulle vise henne fotografier og videoer «som hun ikke kom til å like». 

«Ett bilde viste en kvinne med strømpeholdere som lå på siden. En svart mann lå bak henne, trengte inn i henne.

– Det er deg på dette bildet.

– Nei, det er ikke meg.

Jeg tok på meg brillene, og han viste meg et bilde til. Den samme kvinnen lå på ryggen, denne gang med en tatovert mann ved siden av.

– Det er deg.

– Nei.

Jeg kjente ikke igjen disse menneskene. Ikke kvinnen heller. Hun hadde så slappe kinn. Så pløsete munn. Som en filledukke. (..) 

Bildene måtte være manipulert, av en eller annen som ville skade Dominique» (eksmannen, journ.anm), skriver Pelicot i boka. 

ÅPEN RETT: Giséle Pelicot overrasket alle da hun under rettssakens første dag ba om åpen rett. – Det er ikke sikkert jeg hadde turt å gjøre det som ung kvinne, men nå følte jeg det var riktig. For at skammen skulle bytte side, over til overgriperne, sier hun. Rettstegning avbildet av Benoit Payrucq / AFP / NTB

Oppskrift fra internett

Mannen hun har levd med i 50 år hadde dopet henne ned, voldtatt henne og invitert fremmede menn inn i hjemmet deres for å gjøre det samme. 

– Via internett fikk min eksmann vite hvor mye medisin han kunne gi meg for at jeg ville være fullstendig bevisstløs, som under narkose. Akkurat som en operasjon: Du sovner og husker ingenting, sier Pelicot til Dagbladet.

Derfor har hun ingen minner, forteller hun. 

– Det er som om jeg var i narkose i ti år. Men ikke hver dag – da ville jeg ikke vært i live. Det var omtrent én gang i måneden, men mot slutten oftere. Livet mitt var i fare. Jeg tror han måtte stoppes raskt, sier Pelicot til Dagbladet.

I nær ti år hadde hun hukommelsestap, vekttap og hårtap. Både hun og familien fryktet hun var alvorlig syk fordi hun glemte så mye. At det var alzheimer eller annen livstruende sykdom.

– Det kunne blitt veldig alvorlig, sier hun.

OPTIMIST: Gisèle Pelicot må være kroneksempelet på en kvinne som aldri gir opp. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– En linedanser

Overgrepene var systematiske – og fullstendig uten hennes viten. 

– Jeg kunne ha falt sammen, men jeg valgte å gå videre. Som en linedanser, sier hun til Dagbladet.

Det gikk fire år fra hun fikk vite om overgrepene og til rettssaken fant sted, i september 2024. 

– Det må ha vært veldig vanskelig å reise seg igjen, slik du gjorde, lurer Dagbladet.

– Jeg tror først og fremst at det var tida som hjalp. Det ga meg tid til å gå gjennom hele den juridiske prosessen, til å reise meg igjen, gjenvinne troen på meg selv – og ta tilbake livet mitt, sier hun og fortsetter:

– Jeg var forberedt. Familien min støttet meg. Vennene mine støttet meg. Og alle disse kvinnene som kom hver dag. Stadig flere, for å si takk, Gisèle. Det ga meg en utrolig styrke. Jeg var ikke alene. Det er også hva jeg alltid sier: Se deg rundt, du er ikke alene.

TAKK, GISÈLE: Gisèle Pelicot ser på portrettet av seg sjøl, malt på en murvegg i Avignon, med beskjeden om at «Gisèle, kvinnene takker deg». Rettssaken mot eksmannen fant sted like ved. Foto: Christophe Simon / AFP / NTB

– Sterkt og rørende

Nettopp de mange kvinnene som møtte opp – og møter opp – for å hylle Pelicot uansett hvor hun er i verden, er det som «har overrasket henne mest» i kjølvannet av rettssaken. 

– Fortsatt i dag kommer de og sier takk til meg. Jeg er fortsatt forbløffet over all støtten jeg fortsatt opplever. Jeg var nylig i Avignon. Det var et sterkt og rørende øyeblikk for meg å se disse kvinnene synge alle disse sangene. Og med bannerne som sa «Takk, Gisèle». Det er godt å vite at de fortsatt er ved min side, sier hun.

– Hvorfor er de der ennå, to å seinere? lurer Dagbladet.

– Jeg tror at denne rettssaken ikke bare har frigjort kvinners stemme, men mer enn det. Den har gitt gjenklang i deres egen lidelse, og de har identifisert seg med historien min, sier den ferske forfatteren. 

– Uadskillelige

Hun sliter fremdeles med å sove om natta. 

– Ja, jeg har fortsatt søvnproblemer. Jeg tror det har vært slik siden jeg var 40 år, da faren min døde. Men jeg klarer likevel å få roligere netter nå, sier hun.

Hun bor sammen med sin nye kjæreste, men de to er ikke mye hjemme. De reiser verden rundt sammen, for å promotere hennes bok om sitt personlige helvete. 

– Vi prøver virkelig å være uadskillelige. For når han ikke er der, savner jeg ham, og omvendt. Vi har behov for å være sammen hele tiden. Spesielt om kveldene, etter intervjuene og møtene, liker jeg at Jean-Loup er med meg, sier Pelicot. 

For to uker siden ble kjæresten lammet i den venstre delen av ansiktet. Sykdommen gjorde at datteren Caroline var den som ble med på reise, til England.  

– Jeg er veldig stolt av henne. Hun har en kampanjegruppe «M’endors pas», som jobber mot seksuelle overgrep begått ved hjelp av neddoping.

REISTE SEG: På en mur i Gentilly, sør i Paris, har noen laget en grafitti av Gisèle Pelicot, sammen med setningen «Skammen må bytte side». Nettopp for å unngå å leve i skam og ydmykelse, bestemte Pelicot seg for at rettssaken mot eksmannen og de andre overgriperne skulle gå for åpen rett. Foto: Geoffroy van der Hasselt / AFP / NTB

Vanskelig mor-datter-forhold

Fra å ha et nært forhold, fikk Gisèle Pelicot og dattera et problematisk forhold etter at overgrepshistoriene ble kjent. Blant bildene og videoene, var det også to bilder av datteren, liggende bevisstløs i egen seng, iført undertøy som ikke er hennes eget. 

Eksmannen har benektet at han har begått overgrep mot sin egen datter.

– For henne var det et sjokk da hun fikk vite hva faren hadde gjort. Hun ble sint, og det er forståelig. Hun valgte å forkaste faren sin, men jeg har tross alt tilbragt 50 år med ham, og har også bevart de gode minnene. Jeg ønsket ikke å kaste bort alt. Vi har jo delt gode stunder – og fikk barn sammen, sier hun.

I dag er mor og datter «samlet igjen og sterkere enn før».

– Det kunne gått annerledes, men heldigvis har det blitt bedre. Vi har utviklet oss. Vi hadde ulike perspektiver. Jeg ønsket å bevare de gode minnene. Hun ville forkaste alt, som en jo skjønner, sier Pelicot.

– Universelt problem

Pelicot mener porno og internett må ha hatt en påvirkning på eksmannens forbrytelser mot henne. 

– Dette er et universelt problem som går på tvers av grenser og kulturer. Det handler om makt og kontroll, og det er noe vi må jobbe mot, og vi må utdanne våre barn og stoppe slike nettsider raskt, sier hun.

Hennes mantra er et «skammen må bytte side». At det er overgriperne og ikke ofrene som skal skamme seg.

– Da jeg kom i retten, føtes det som om jeg var den som var tiltalt. Derfor sa jeg stopp. Og ba om åpen rettssak.

– Men har det egentlig blitt bedre nå? 

– Litt, men det er fortsatt mye å gjøre. Mange tør ikke å anmelde. De er redde og skammer seg. Men man må overvinne frykten. Man må møte overgriperen, sier hun.

Under rettssaken så hun hele tida overgripere i øynene, forteller hun.

– Jeg så aldri ned. Det var de som gjorde det til slutt. Det er en del av helbredelsen, sier Pelicot.

72 år gamle Dominique Pelicot var tiltalt for å ha dopet ned kona si, Gisele Pelicot, og latt mange titalls andre menn voldta henne. Nå er han dømt. Video: AFP / AP / Shutterstock / Reuters. Reporter: Silja Furset / Dagbladet TV

– Vil ha redusert straff

Selv om eksmannen og de 50 overgriperne nå er fengslet, er saken langt fra over. I forrige uke fikk Pelicot vite fra advokatene sine at flere av de dømte mennene som voldtok henne, mens hun var bevisstløs i senga si, nå søker om redusert straff. 

– Det er ganske utrolig. De er nettopp fengslet og ber allerede om å slippe ut. Jeg tror ikke de har forstått alvoret i det de har gjort. Jeg håper det får dem til å reflektere, og at de ikke får slippe ut nå, sier Pelicot.

Hun kommer til å bli svært skuffet om retten gir noen av mennene strafferabatt. Selv har hun enda ikke fått noen erstatning for all uretten som pågikk i et tiår. 

– Videoene viser tydelig at de visste hva de gjorde. At de var fullt bevisste på at de voldtok en bevisstløs kvinne, sier 73-åringen.

– God og ond

I boka beskriver hun det alt for korte, men varme, forholdet hennes foreldre fikk sammen, før mora døde av kreft som 35-åring. Da var Gisèle ni år. Kjærligheten hun så gjennom foreldrene har hatt stor betydning i eget liv. 

– De elsket hverandre, men det var kort. Jeg så kjærlighet, men også sykdom. Det ga meg et ideal, og jeg trodde jeg kunne få det samme. Delvis gjorde jeg det, men så kom disse ti årene som jeg ikke visste om, der han levde et dobbeltliv, sier hun.

Eksmannen hadde «en god side som alle så – og en skjult side», som var med overgriperne han traff på internett. Og som han inviterte hjem for å voldta kona hans.

– Jeg kjente bare den gode, sier hun.

– Hvordan er det å snakke om dette hver dag nå? 

– Det viktigste nå er at saken min gir ofre mot til å snakke og forstå at de ikke skal skamme seg. Boka mi er et budskap om håp og den forklarer hvorfor jeg står oppreist. Min livshistorie forklarer styrken min, sier hun. 

– Hva er ditt råd til mennesker som opplever vonde ting?

– Jeg sier at hun først og fremst ikke må miste troen på seg selv – og hun må spesielt ikke isolere seg, sier Pelicot.

Hun oppfordrer kvinner til å snakke med folk en har nær: Venninner, en psykiater, lege eller politi. 

– Jeg tror vi alle har ressursene i oss til å klare det. Ikke tvil, men la stemmen din bli hørt. Se deg rundt! Du er ikke alene, råder Pelicot.

Hun er blitt et internasjonalt symbol for ofre av seksuell vold. Hennes åpenhet har tvunget samfunn og rettssystem til å revurdere hvordan vi forstår voldtekt, samtykke og ansvarsfordeling. 

SINTE KVINNER: Og menn demonstrerer for å støtte Gisèle Pelicot i Paris under rettssaken i september 2024. Støttedemonstrasjonene har fortsatt siden da. Foto: Ian Langsdon / AFP / NTB

– Vil møte eksmannen

Boka «En hyllest til livet» er oversatt til 20 språk og er på bestselgerlister i flere land. Her skriver hun at hun ønsker å møte eksmannen sin igjen.

– Har du gjort det nå? spør Dagbladet.

– Nei, jeg har ikke hatt tid, siden jeg har promotert boka mi siden januar, og er ennå ikke ferdig. Jeg tror det vil bli på slutten av året, sier hun.

Å møte sin eksmann og overgriper ser hun på som en prosess med å bygge seg opp igjen. 

– Jeg har tross alt tilbrakt 50 år med ham, og har beholdt det som var vakkert. Så jeg trenger å møte ham for å spørre om hvorfor han forrådte oss. Hvorfor skape så mye ødeleggelse?

Hun legger til at han «ikke bare ødela han livene våre, men også sitt eget». Han har ikke skrevet noe til henne fra fengselet, men han skal ha skrevet til parets barn. 

– Ellers har jeg ingen nyheter fra herr Pelicot, sier hun. 

Ville ikke møte noen

73-årige Pelicot ser bort på sin nye like gamle livsvenn med varmt blikk. Han stråler tilbake. 

– Jeg trodde livet mitt skulle være viet til barna mine, barnebarna mine og vennene mine. Jeg hadde ikke planlagt å bli forelsket, men det skjedde. Det er fantastisk, sier hun.

– Ja, vi har nøyaktig de samme verdiene, Gisèle og jeg, og det har brakt oss nærmere hverandre. Vi er begge veldig optimistiske, og litt etter litt skapte det bånd, og det utviklet seg til kjærlighet, sier Jean-Loup.

De møttes først gjennom felles venner. Så gikk de i operaen. Det er tre år siden nå. 

– Vi hadde en veldig, veldig fin kveld. Da vi skilte lag, hun dro hjem og jeg dro hjem, tok jeg sjansen på å gi henne et lite kyss.

– Så det var nesten kjærlighet ved første blikk?

– Ja, ja. Utrolig, for vi var ikke klare for noe annet. Jeg var i sorg etter min kone som døde ni måneder tidligere, og hadde ikke lyst til å møte noen. Gisèle enda mindre på det enn meg, med alt hun hadde vært gjennom. Men noen ting skjer bare i livet, fortsetter Jean-Loup.

– Men hvordan er det mulig å tro på kjærligheten igjen etter alt du har opplevd? spør Dagbladet.

– Jeg mener man må gi seg selv lov til å være lykkelig – og jeg tror det bare er en selv som kan ta den beslutningen. Ikke i ett sekund hadde jeg forestilt meg at det kunne skje meg igjen. Men slik ble livets vei. Vi møttes, og det er virkelig en stor lykke for oss begge, sier Pelicot.

Så stor er den, at hun gjentar:

– Vi er virkelig veldig lykkelige.