– Jeg føler meg stygg og misfostret. Jeg tenker ikke på andre kvinner med ett bryst som det, men på meg selv. 

For Linda Linneberg (48) er det vanskelig å legge kreftdiagnosen hun fikk i 2020 bak seg. I over fem år har hun ventet på nytt bryst.

Linda hadde kjent en kul i over et år da hun fikk diagnosen i juli 2020. 

– Kulen min var ganske stor. Man hører jo alltid at man skal kjenne etter små kuler, så jeg trodde det var en hoven melkekjertel siden jeg hadde ammet for ikke så lenge siden. 

I januar 2020 ble Lindas sønn, som blant annet har diagnosene cerebral parese og epilepsi, og som er avhengig av hjelp, hasteoperert. Det var derfor andre ting enn kulen i brystet som opptok moren. Da pandemien stengte ned landet i mars samme år, ble det også oppfordret til å ikke oppsøke lege om det ikke var alvorlig. Linneberg slo seg til ro med at det hun trodde var en hoven melkekjertel, ikke var alvorlig. 

TREBARNSMOR: Linda har tre barn. Hun synes mangelen på et bryst setter begrensninger for hva hun klarer å være med på. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

Da et familiemedlem fikk påvist brystkreft med spredning til skjelettet på forsommeren, tvang ektemannen Linda til legen, forteller hun. 

I slutten av juli tok de en pause fra sommerferien i campingvogna på Sørlandet, for å reise til Stavanger for mammografi. Da hadde hun kjent på tegn en stund, forteller Linda. 

– Jeg hadde vært mye kvalm og kastet opp, og følt meg slapp.

Brystvorten hadde også plutselig vendt seg innover, som i noen tilfeller kan være tegn på at en svulst i brystet trekker vevet innover. 

Ektemannen fikk bli med inn, tross coronarestriksjonene. 

– Legen sa bare at «det kommer vel ikke som noe sjokk for deg at du har brystkreft». Og det gjorde det jo ikke. Jeg visste det innerst inne, sier Linda. 

KLARER IKKE: – Jeg beundrer folk som klarer å ikke bry seg så mye. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

– Jeg holdt på å dø

I høyre bryst var det en stor svulst og flere småsvulster. Det var også spredning til lymfene under armen. 

Svulsten var for stor til å kunne opereres med en gang på grunn av risikoen for spredning, og Linneberg ble satt på cellegift for å krympe den. 

Hyppige sykehusbesøk er ikke noe nytt for 48-åringen, som i over 20 år har vært inn og ut av sykehus med sønnen. 

– Vi har på en måte vunnet i omvendt Lotto når det gjelder helse. Når det først skulle komme kreft i familien, er jeg glad for at det var jeg som ble rammet og ikke ungene. 

Behandlingsforløpet ble hardere enn hun kunne forestille seg. Under den første cellegiftkuren ble Linneberg syk og havnet på isolat med nedsatt immunforsvar.

FØRSTE BEHANDLING: Linda på sykehuset for å få den første behandlingen med cellegift. Foto: Privat

– Immunforsvaret mitt tålte ingenting. Agurken måtte skrelles for å hindre at jeg kunne få i meg bakterier, forteller hun. 

Hun kom seg gjennom jula, men på nyåret våknet hun på mannen og datterens bursdag og klarte nesten ikke å puste. Bare å gå fra senga til toalettet var en prøvelse. 

Det viste seg å være kjemisk lungebetennelse, pneumonitt, forteller Linda.

– Jeg holdt på å dø av den lungebetennelsen, sier hun. 

Redningen ble en heftig runde med kortison, som hun fortsatt strever med følgene av, forteller hun. 

AVSLUTTET BEHANDLING: Linda valgte nylig å avslutte hormonbehandlingen hun har gått på etter brystkreften. Selv om det øker risikoen for tilbakefall. Årsaken var de store plagene hun fikk av behandlingen. – Det er bedre med ti gode år enn tjue grusomme, sier hun. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

– Det måtte vekk

I februar 2021 hadde svulsten krympet nok til at hun kunne gjennomgå en operasjon. 

I forkant hadde en kirurg ringt og gitt henne valget om brystbevarende kirurgi eller at hele brystet skulle fjernes, forteller Linneberg. 

– Men jeg hadde ikke noe valg. Hun sa at jeg hadde så mye kreft at det var stor risiko for tilbakefall om jeg beholdt brystet. Det måtte jo vekk. 

ANNERLEDES JUL: Linda og ektemannen avbildet i jula 2020 – året Linda ble syk. Hun ble i stadig verre form og på nyåret ble hun svært dårlig og innlagt på sykehus. Foto: Privat

Etter operasjonen ventet strålebehandling. Linneberg fikk det hun kaller «coronastråling», som innebar at hun fikk høyere doser over tre uker, framfor fem, for å ikke være så mye på sykehuset under pandemien. 

– Det gjorde at jeg fikk mer stråleskader. Blant annet på høyre lunge. Huden er også veldig stram, sier hun. 

«BUCKET LIST»: Influenser Oskar Westerlin møtte kreftsyke Lex for første gang i 2023. Da lå han på Radiumhospitalet, og kjempet mot den sjeldne kreftsykdommen Ewings sarkom. Så fikk Lex sjokkbeskjeden om at han aldri kommer til å bli frisk. Da ba Oskar ham om å sette opp en «bucket list» – som nå har blitt en dokumentar. Video: «Gjør Alt På Bucket Listen Til En Kreftsyk 17-åring»/ YouTube @oskarwesterlin/ Sanne Holt/ Thea Hope/ Rød Løper

Det er ikke uvanlig at huden blir stram etter stråling, og anbefalingen er å vente noe tid med å gjennomgå operasjon for å rekonstruere brystet. 

– Jeg trodde at håret skulle bli tøft å miste, men det var et lite problem sammenliknet med å miste en pupp. 

SVÆRT SYK: Linda ble svært syk av behandlingen hun fikk for brystkreften, og sliter fortsatt med følger, forteller hun. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

Stavanger universitetssykehus opplyser til Dagbladet at retningslinjene for stråling var i endring på dette tidspunktet, og det var derfor faglig grunnlag for å gi behandlingen over tre uker. Kliniske studier viste at tre ukers behandling hadde lik effekt som behandling over fem uker, og ikke økte bivirkningene, opplyser de. I dag får alle pasienter denne typen strålebehandling over tre uker, ifølge sykehuset. 

De opplyser videre at strålelungebetennelse er en sjelden, men kjent komplikasjon etter strålebehandling mot brystregionen. Forekomsten er den samme om behandlingen gis over tre eller fem uker.

KOMPLISERT: Under brystrekonstruksjonen Linneberg veneter på, en såkalt DIEP-operasjon, henter kirurgen hud og fett fra nedre del av magen, og bruker vevet til å danne et nytt bryst. Små blodårer kobles sammen slik at vevet får blodtilførsel. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

Lang ventetid

Ifølge Linneberg fikk hun beskjed om at hun måtte vente cirka ett år før brystet kunne rekonstrueres. Det står også i epikrisen hennes, som Dagbladet har sett, at hun skulle prioriteres for operasjon innen ett år. 

– Så da innstilte jeg meg jo på det, sier hun. 

Tida gikk, men hun fikk ingen innkalling. Da hun henvendte seg til sykehuset, fikk hun beskjed om lang ventetid. Det ble standardsvaret ved henvendelse, forteller hun. 

BITER: En dykker svømte blant vanligvis rolige sykepleierhaier – men plutselig gikk en av dem til angrep.

Hun har nå ventet i over fem år på nytt bryst. 

Et par uker før hun snakker med Dagbladet, ringte hun sykehuset igjen. 

– Jeg fikk beskjed om at jeg var mellom 15. og 20. plass i operasjonskøen. Så det ser ikke ut til at det blir min tur med det første, selv om jeg har venta lenge. 

UBEHAGELIG: Linda har fått en protese hun kan legge i BH-en der hvor brystet mangler, men synes den gjør vondt verre. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

Antallet DIEP-operasjoner har variert betydelig de siste årene. På det meste har SUS hatt opptil 60 operasjoner årlig. I 2024 ble det gjennomført om lag ti operasjoner, mens det i 2025 ikke ble utført noen, opplyser Stavanger universitetssykehus til Dagbladet. 

– Hvis de klarer rundt ti i året, så har jeg nok fortsatt et par år med ventetid igjen. 

– Hva tenker du om det?

– Det er lenge, svarer Linneberg. 

Sliter med følgene

Å mangle et bryst preger henne i hverdagen. Protesen sklir, ligger skjevt, gnager og gjør vondt, og det er bedre å gå uten, synes hun. Løsningen har blitt store herreklær hun kan gjemme seg i, så ikke skjevheten synes. 

– Jeg har prøvd å være på badeland med ungene, men føler at folk stirrer. 

– Dette plager meg mer eller mindre hver dag. 

REAKSJONER: – Folk har sagt at jeg skuffer. At jeg burde være takknemlig for at jeg lever, og ikke bry meg om at jeg mangler et bryst, sier Linda. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

Heller ikke på samlinger i regi av Kreftforeningen, klarer hun å slippe seg løs. 

– Jeg klarer ikke å slutte å tenke på hva andre tenker om meg. Jeg har prøvd å ikke bry meg, men jeg klarer det ikke. Sånn har jeg vært i alle år, sier hun og legger til: 

– Det føles veldig begrensende. Jeg prøver å jobbe med det hele tida, men jeg klarer det ikke. Jeg beundrer folk som klarer å ikke bry seg så mye. 

Nylig stilte hun opp og fortalte om opplevelsen sin i et innlegg på Brystkreftforeningens Facebook-side. Enkelte reaksjoner har vært harde. 

– Folk har sagt at jeg skuffer. At jeg burde være takknemlig for at jeg lever, og ikke bry meg om at jeg mangler et bryst. 

Foto: Carina Johansen / Dagbladet

Hun fortsetter: 

– Men jeg vet at det er mange i min situasjon, som sliter med å mangle ett eller begge brystene, og ikke tør å snakke om det, fordi de er redde for slike reaksjoner.  

Kreftbehandlingen og følgene etterpå har også vært svært tøft, forteller Linneberg. Hormonbehandlingen ga henne sterke smerter i muskler og ledd, og hun orket ingenting. 

– Jeg er takknemlig for å leve, men når jeg har ligget i fosterstilling i sterke smerter, skulle jeg ønske at jeg ikke gjorde det. Det vet jeg også at mange andre tenker, men kanskje ikke tør å si.

Klinikksjef for kirurgi, nevrologi og rehabilitering ved Stavanger universitetssykehus, My Dung Nguyen Torkildsen, sier til Dagbladet at SUS for tida har lengre ventetider enn ønskelig. 

NY SERIE: Elpida Stojcevska forteller om det nye sykehusdramaet «LIS» på NRK. Video: Nora Skavhaug/Rød Løper, «LIS»/NRK.

– Dette henger sammen med redusert operasjonskapasitet over tid. Når kapasiteten er begrenset, har vi vært nødt til å prioritere øyeblikkelig hjelp og kreftbehandling. Dette har dessverre fått konsekvenser for enkelte planlagte og rekonstruktive inngrep, som brystrekonstruksjon.

Torkildsen beklager situasjonen Linneberg står i. 

– Når hverdagen over tid preges av betydelige belastninger som påvirker både livskvalitet og familieliv, er det alvorlig. Vi beklager den ekstra belastningen som den lange ventetiden har medført for henne i kjølvannet av en alvorlig kreftsykdom.

Torkildsen sier sykehuset nå opplyser pasientene som står på venteliste om Fritt behandlingsvalg.