Det er lett å havne i en hverdag som mest handler om mas. «Har du pusset tennene?», «Kan du skynde deg litt?» og «Nå må du legge bort skjermen».

Mange foreldre kjenner nok på følelsen av at store deler av dagen går til logistikk, grensesetting og små konflikter. Midt i alt som skal gjøres, kan det være vanskelig å få nok tid til å faktisk bygge nærhet til barnet.

Nå trekker eksperter fram den såkalte 5:1-regelen som et enkelt, men viktig grep for å styrke forholdet mellom foreldre og barn.

De fleste som har vært på lederkurs eller hos en coach har nok hørt om lignende regler for arbeidslivet, og eksperter mener at det samme er viktig hjemme. 

Den såkalte 5:1-regelen i familielivet handler kort forklart om at barn trenger langt flere positive enn negative tilbakemelding i hverdagen for å føle trygghet, nærhet og tilknytning til foreldrene sine. 

For hver eneste korrigering eller kritiske spørsmål, må du gi minst fem positive tilbakemeldinger. 

Det høres jo fornuftig  ut, men hvordan kan vi få til det i en travel hverdag?

GODT FORHOLD: – Bedre stemning hjemme har ingen vondt av, sier eksperten. Foto: NTB.

– Kan få god effekt

– Jeg liker 5:1-reglen, og har tro på at mange familier kan få god effekt av dette verktøyet. Enten på egen hånd eller som et supplement til familieterapi.

Det Kate Elin Søyland, som er familieterapeut og parterapeut hos Åpen Dialog i Sandnes, til KK

Hun sier at i stedet for å ha hovedfokus på barnet, gir dette verktøyet deg muligheten til å bli mer bevisst på deg selv. Hva bidrar du med? Hvordan snakker du egentlig til barna?

– Et fint hjelpemiddel

– Min erfaring er at barn som vokser opp i en familie hvor det er varme, nærhet og mye glede og latter, får et godt utgangspunkt i livet. Det er der grunnmuren bygges, den som gir trygghet, styrker selvfølelsen og blir med dem videre.

Det sier Anette Forsén Bache, som er sertifisert coach og samtalepartner for barn, ungdom og voksne i selskapet Foreldrecoachen, til KK.

Samtidig vet hun at dette ikke er så enkelt å få til i en travel hverdag.

– Mange foreldre står i et konstant press, og da er det lett å havne i korrigeringer, påminnelser og fokus på «det som ikke fungerer». Derfor kan 5:1-regelen være et fint hjelpemiddel. Den minner oss på noe viktig, sier Bache.

Likevel har hun opplevd, gjennom mange år i møter med foreldre, at det ikke finnes én løsning som passer for alle. Familier er forskjellige og barn er forskjellige, også søsken i samme familie.

NÆRHET OG GLEDE: – Min erfaring er at barn som vokser opp i en familie hvor det er varme, nærhet og mye glede og latter, får et godt utgangspunkt i livet, sier eksperten. Foto: NTB.

Kan være forebyggende

Mange har lett for å forsvare seg selv med at «vi gjør jo så godt vi kan» eller «de har det da ikke verre enn andre barn».

– I en travel hverdag blir vi fort blinde og passive, og har en tendens til å kun gjøre mer av det samme. Verktøyet 5:1 gir deg mulighet til å komme i dialog med barnet, aktivt reparere, gi håp og utvikle samspillet, sier Søyland.

Mye av foreldreatferd og respons er automatisert, og noe har du kanskje tatt med deg fra din egen oppvekst. 5:1-verktøyet kan være forebyggende og bidra til å bryte mønster.

– Bedre stemning hjemme har ingen vondt av, og både voksne og barn kan føle de mestrer hverdagen bedre. Det er nemlig ikke fravær av konflikt og uoverensstemmelser som kjennetegner sunne relasjoner, det er at du faktisk tør å ta tak i det som er vanskelig, sier Søyland.

MEDBESTEMMELSE: Å gi barn små valg styrker samarbeid og mestring, uten at foreldre gir fra seg lederrollen. Foto: NTB.

Dropp å si «men»

– Å gi anerkjennelse for det som er bra før vi korrigerer, er en god start. Men det er ikke alltid så rett frem. Tenåringer kan for eksempel reagere negativt på ros som oppleves som «pålagt», sier Bache.

Vi voksne gjør ofte den klassiske feilen at vi gir ros, og så kommer det et «men». «Så fint du har ryddet, men du glemte melken». Da er det ofte bare det siste som blir stående igjen.

– For meg er det viktigste likevel å løfte blikket litt. Jeg er mindre opptatt av teknikker alene, og mer opptatt av hva som ligger bak barnets atferd. Når et barn reagerer, er det alltid en grunn. Kanskje er det frustrasjon, usikkerhet, behov for mestring eller behov for å bli sett. Hvis vi går rett på korrigering, risikerer vi å overse det viktigste, forklarer hun.

Bache har erfart at lytting og observasjon må være første steg. Vi må være nysgjerrige før vi er korrigerende. Hva skjer egentlig her? Hva trenger barnet mitt nå?

VIKTIG: I stedet for å ha hovedfokus på barnet, gir dette verktøyet deg muligheten til å bli mer bevisst på deg selv. Hva bidrar du med? Hvordan snakker du egentlig til barna? Foto: NTB.

Grenser og medbestemmelse

– Barn trenger ikke grenseløs oppdragelse. Tvert imot, barn ønsker grenser. De trenger voksne som setter trygge rammer, men innenfor disse rammene kan vi gi dem medbestemmelse, sier Bache.

Det kan være små valg i hverdagen: Du skal opp klokken syv, men hvordan vil du vekkes? Vil du spise før eller etter du kler på deg? Små valg som dette styrker samarbeid og mestring, uten at foreldre gir fra seg lederrollen.

– Husk at barn er forskjellige. Det som fungerer for ett barn, fungerer ikke nødvendigvis for et annet. Det betyr at vi som foreldre må være fleksible, justere oss og være villige til å endre strategi, sier hun.

For hvis vi gir straff eller korrigering over tid uten å se effekt, er det ikke barnet som først og fremst må endre seg. Det er vi som må stoppe opp og tenke: det vi gjør nå, virker ikke. Hva trenger å gjøres annerledes?

Gode råd

Bache oppsummerer sine beste råd slik:

  • Relasjonen er utgangspunktet: lytting og forståelse må komme før korrigering
  • Barns atferd må forstås i lys av følelser, behov og situasjon
  • Nysgjerrighet på det som ligger bak reaksjoner er avgjørende
  • 5:1-regelen er et nyttig verktøy, men passer ikke for alle familier
  • Barn trenger tydelige rammer, ikke grenseløs oppdragelse
  • Innenfor rammene bør barn få medbestemmelse
  • Små valg i hverdagen styrker samarbeid og mestring
  • Barn i samme familie kan ha ulike behov for grenser og støtte
  • Når korrigering og straff ikke virker, må foreldrene justere strateg

– En siste huskeregel i hverdagen. Stopp opp et øyeblikk og tillat deg å tenke på hva helt konkret du er stolt av med barnet ditt. Det er alltid noe, sier Bache.